Hopp til innhold
Anmeldelse

Vold avler vold

Hvorfor havner noen på skråplanet? Grunnene er åpenbare i Peter Strasseggers fengslende ungdomsroman.

Forfatter Peter Strassegger og omslaget til «Kvil i fred»
Foto: Samlaget/Studio Hjelm
Bok

Kvil i fred

Peter Fr. Strassegger

Ungdomsroman

20.01.2023

Samlaget

Døden er et tilbakevendende tema i ungdomslitteraturen, men tendensen er ikke fullt så sterk som tidligere. Det vitner årets kandidater til ungdomsbok-kåringen Uprisen om, der både sex, spenning og krig dominerer.

Sterke følelser er et fellestrekk. Og sterke følelser, det finner vi til gagns i «Kvil i fred», den nye ungdomsromanen til Peter Fr. Strassegger.

Hos ham legger døden føringer for en tenåring på vei utfor stupet.

Det åpner direkte. Per på femten er klar for helg, han forlater klasserommet og den dølle kontaktlæreren, tagger DREP på veggen i korridoren.

Men alt er ikke som det pleier:

På fredagar plar Oskar og eg alltid å gjera det same etter skulen: gå på ein av butikkane i bygda og stela øl. Eg trur ingen veit om det. Men i dag er det noko som kjennest rart. Kanskje det er fordi Ronny har kome og forvirra meg i kroken. Eller kanskje fordi kontaktlæraren sa eg skulle ta det med ro? Kva meinte han med det? Veit folk om kva Oskar og eg plar gjera, likevel?

"Kvil i fred" av Peter Fr. Strassegger

Oskar er bestekompisen, men slett ikke den mest oppbyggelige vennen Per kunne trenge. Men det er vennskapet med den uberegnelige Oskar som har fått de andre guttene til å slutte å slå.

Den verbale mobbingen henger fortsatt i, særlig fra Åsmund, som Per var venn med på barneskolen. Mye har endret seg siden da.

Spenner buen

Allerede de første setningene peker mot at guttene skal bli tatt denne gangen. Men det er mer i gjære. Å stjele til seg rus holder ikke lenger. Sterkere stimuli må til.

Hvorfor har Per dette suget i seg, er det noe han mangler?

Selvfølgelig er det det. Mor er død. Far takler ikke sorgen. Per er alene med minnene og marerittene.

Å miste en forelder kan skape de dypeste sår, enten mor eller far finner seg en ny familie, dør av sykdom eller selv velger å forlate livet. Ikke få norske forfattere har forsøkt å sette ord på sorgen, blant dem Tyra Teodora Tronstad.

I Tronstads magisk-realistiske fortelling bestemmer far og sønn seg for aldri mer å snakke om moren, siden bare det å nevne navnet hennes utløser et angrep fra vinder som knuser alt i deres vei.

Heller ikke Per og faren snakker sammen. Begge tyr til flasken.

I motsetning til Tronstad, som bruker magiske elementer i sin omgang med sorgen, går Strassegger strengt realistisk og dundrende psykologisk til verks. Fungerer det?

Forfatterportrett i svarthvitt av Peter Franziskus Strassegger

MANNEN BAK GUTTEN: Strassegger har flere ganger i løpet av sitt forfatterskap skrevet fra perspektivet til en ung gutt som står overfor livets utfordringer. Blant dem finner «Stasia», som han vant Tarjei Vesaas' debutantpris for.

Foto: Maja Hattvang

Tydelige premisser

Jeg liker at Peter Strassegger porsjonerer ut informasjonen. Han bygger opp leserens forventninger uten å forklare alt med det samme. Sakte blir vi kjent med jeg-fortelleren Per og hans situasjon. Dramatikken akselererer.

Samtidig blir det noe forutsigbart i måten fortellingen rulles ut på. For at Per lider stor overlast, det skal alle få med seg.

I tillegg til hans underkommuniserte sorg og en far i fri flyt, blir Per nemlig grovt mobbet på skolen. En dag renner begeret over, og han slår grusomt tilbake. For meg, som tross alt er en voksen leser, blir Strassegger vel tydelig.

Vold avler vold, sorg og tap kan være traumatiserende, og mangel på voksenkontakt er skjebnesvangert.

Dette er gode innsikter, men måtte det gå slik?

Strassegger skriver inn et par omsorgsfulle voksne, som begge prøver å forstå Per og hjelpe ham på rett kjøl. Livet er ikke bare svart. En hånd rekkes ut til den som vil ta imot.

Å takle sinnet

Jeg applauderer Strasseggers prosjekt om å pirke borti den tabubelagte smerten til en tenåringsgutt. Romaner om konsekvensene av mobbing, som er et økende problem i den norske skolen, går direkte inn i manges hverdag.

«Kvil i fred» er mørk, hardtslående og uhyggelig. Historien fenger, men jeg tror boken hadde vært enda bedre om den ikke fullt så tydelig fremstilte Per som et offer og mobberen som en tvers igjennom ufyselig fyr.

I sin forrige ungdomsroman, «Aleksander den store» – som Strassegger ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for – skrev han også om en gutt som slo. Der var forfatteren mindre eksplisitt i sine psykologiske forklaringer. Det var svært effektfullt.

Alle kan oppleve å miste noen. Alle kan rammes av brutal sorg, det er en del av selve livet. Men hvordan vi takler sorgen, og eventuelt får hjelp til å takle den, det er svært individuelt.

For en ung leser byr «Kvil i fred» både på gjenkjennelse, spenning og kanskje, hvis vi tror på litteraturens kraft, en erkjennelse av at egne valg alltid er mulig.

Hei!

Jeg er litteraturkritiker i NRK, og skriver om bøker både for barn og voksne. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Hafni forteller» av Helle Helle, «Jeg plystrer i den mørke vinden» av Maria Navarro Skaranger og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anbefalinger av barnebøker finner du her. Og vi oppdaterer våre andre bokanbefalinger i denne saken.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh