Hopp til innhold
Anmeldelse

Innadvendt om romantisk arkitektur

Utstillingen er som en kunnskapsmettet publikasjon med rike illustrasjoner.

Installasjonsfoto fra utstillingen Drager og laft ved nasjonalmuseet. Foran: M. Thams & Co, «Modell av Norsk stabbur», 1889. Musée des Arts et Métiers - CNAM - Paris
Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet
Terningkast 4 Kunst

«Drager og laft»

Nasjonalmuseet for kunst, Oslo

2. februar til 21. april 2024

Med nasjonalromantikken forbinder vi høye fjell og dype daler, hvitstammede bjørketrær og mektige fossefall. Malere som J.C. Dahl og Tidemand og Gude dyrket det norske.

Men det var ikke bare i malerkunsten man søkte etter en nasjonal identitet: Arkitektene vendte blikket vekk fra de kontinentale, klassisistiske stilidealene, og lot seg fascinere av den egenartede norske middelalderen.

I den tradisjonelle byggeskikken mente man å finne noe ekte og opprinnelig en norsk arv som ikke var påvirket og «besudlet» av danske eller svenske impulser.

Gamle låver, mørke stabbur, laftede tømmerkoier og beskjedne gudshus kom nå til heder og verdighet.

Denne brytningstiden mellom 1850-årene og 1920-tallet er temaet for Nasjonalmuseets utstilling «Drager og Laft».

Fra Gulsvik i Hallingdal av Adolph Tidemand

ROMANTISK: «Fra Gulsvik i Hallingdal» av Adolph Tidemand (1848).

Foto: Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet

Skrekk- og prakteksempler

Utstillingen vises i to saler i første etasje i museet.

Her kan vi se hvordan middelalderske takryttere, dragehoder og andreaskors inngikk som dekorative innslag i mye arkitektur i denne fasen.

I utstillingen blir vi kjent med både den historiske arkitekturen som dannet selve utgangspunktet, men også et bredt spekter av eksempler på bygg som henter inspirasjon fra disse. Det er fotografi, tegninger, modeller og malerier.

Johan Christian Dahl: Kaupanger med Vang kirke, 1848

ROMANTISK: Johan Christian Dahl, «Kaupanger med Vang kirke», 1848. Vi sier gjerne at kunstnerne som tok med seg skisseblokken sin inn i Jotunheimen, oppdaget fjellet. Selvfølgelig gjorde de ikke det. Mennesker hadde gjennom århundrene valfartet mellom Østlandet og Vestlandet. Anekdoter forteller hvordan fintfolk på 1700-tallet dro gardinene ned i vognen mens de kjørte over Dovre for å unngå å se det «stygge», karrige landskapet. Bare en generasjon senere var fjellet selve bildet på den norske folkesjel og menneskets evige skjønnhetslengsel. Man hyllet den egenartede norske naturen, men plasserte også inn noen laftede koier eller stavkirker for å understreke det nasjonale, slik som her.

Foto: Jørgen Larsson / Grieg Kunstsamling

Det er ikke uten grunn at denne nasjonale arkitekturen har vært gjenstand for en del kritikk. For mye av det som ble skapt, henfalt til rene stilkopier.

Et skrekkeksempel i utstillingen er Henrik Bull og Karl Norums skisser til Neiden kapell i Sør-Varanger.

Verken hos Bull eller Norum ser spir og tårn ut til å være en integrert del av bygningskroppen. Mange av de utspringende elementene ser ikke ut til å ha noen bærende funksjon, men fremstår som ornamenter klistret på utsiden.

tegning av Neiden kapell av Henrik Bull.

Henri Bulls utkast til Neiden kapell. Den lille bygden i Sør-Varanger var befolket av skoltesamer, kvener og russere. Men det skal visstnok kun ha bodd en eneste norsk familie der på den tiden den overdådige kapellet ble reist.

Foto: Andreas Harvik / Nasjonalmuseet
gamle arkitekttegningene av Arnestein Arneberg

Utstillingen byr på en rekke flotte arkitekttegninger. Dette er Arnstein Arnebergs tegning med akvarell av Eidsvold folkehøgskole. Disse gamle arkitekttegningene viser hvor nært knyttet det kunstneriske og byggetekniske var i det gamle arkitektyrket.

Foto: Andreas Harvik / Nasjonalmuseet
Franz Wilhelm Schiertz, «Vang gamle kirke i fortiden», 1841. Staatliche Museen zum Berlin, Kunstbibliothek.

Franz Wilhelm Schiertz, «Vang gamle kirke i fortiden», 1841. Maleren J. C. Dahl var blant de første som så stavkirkenes verdi i en tid. Han var en foregangsmann innenfor fortidsminnevern og kjempet for bevaring av de gamle kirkene.

Foto: Kreditering: bpk / Kunstbibliothek, SMB / Dietmar Katz 

Når man ser på denne typen arkitektur kan man være tilbøyelig til å forstå Adolf Loos som i 1908 kriminaliserte ornamentikken.

Men heldigvis finnes det også mer vellykkede forsøk.

En arkitekt som på en kyndig måte klarte å forenkle og modernisere det middelalderske formspråket, var Christian Heinrich Grosch. Her tenker jeg at man med hell kunne trukket inn Tromsø domkirke som et prakteksempel fra hans hånd.

I stedet vises et i mine øyne litt mindre vellykket utkast til en eksempelkirke i tre. Men også her ser vi hvordan Grosch klarte å skape noe nytt ut av det gamle.

Knud Knudsen, «Borgund kirke i Lærdal», 1885. Robert Meyer Collection.

ENDRING I SKJØNNHETSIDEALER: Rundt 1860 var stavkirkene regnet som det vakreste og mest egenartede av alt, men bare generasjonen før var de betraktet som mørke, uegnede og primitive. Den klassisistiske arkitekter Linstow, som for øvrig tegnet det kongelige slottet, beskrev stavkirkene som «Materialsløsende, upraktiske strukturer med ornamenter i en raa stil...» I romantikken ble Borgund Stavkirke (bilde) hyllet som det norskeste av det norske. Det er også vår best bevarte stavkirke i dag.

Foto: Knud Knudsen

Kan en kvinne være arkitekt?

Et annet interessant aspekt som løftes frem med utstillingen, er diskusjonen i tiden om hvorvidt kvinner i det hele tatt hadde mental kapasitet til å mestre det komplekse arkitektyrket.

Det var få kvinnelige arkitekter. De som opererte i feltet, ble tildelt det som var betraktet som «passende» oppgaver.

For eksempel ble Lilla Hansen invitert til å bidra utvikle ønskeleiligheter for husmødre.

Installasjonsfoto fra utstillingen Drager og laft. I forgrunnen: Utskårne fjeler fra Vang stavkirke, 1200-tallet. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

URNORSK KULTUR: I den 400 år lange unionen med Danmark hadde Norge vært kun som en provins i det danske kongeriket. Men i den nye unionen med Sverige etter 1814 hadde Norge mye større frihet. Det var to land under én konge. Og Norge hadde sin egen grunnlov og sin egen nasjonalforsamling. Dette lille frihetsrommet vekket en større selvstendighetslengsel og førte til et sprang i nasjonalbyggingen. Norge var på dette tidspunkt veldig fordansket, og kunsthistoriker Lorenz Dietrichson mente at man måtte ut på landsbygda for å finne det som var opprinnelig norsk. I bondens verden levde de gamle norske tradisjonene videre – de snakket norsk, og de brukte kniven som i middelalderen. Treskurden (treutskjæring) ble sett på som det mest urtypiske uttrykk for norsk kultur.

Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet

Som formgiver samarbeidet Lilla Hansen også med sin mer berømte navnesøster og samarbeidspartner Frida Hansen, som er en av våre fremste vevkunstnere. I utstillingen kan vi se en stol formgitt av Lilla Hansen, med vevd stoltrekk skapt av Frida Hansen.

Kvinnelige arkitekter rundt 1900 er et utrolig interessant tema, men i denne sammenhengen oppfatter jeg det som en avsporing fra hovedtematikken.

Disse viktige perspektivene kunne kuratoren med hell spart til en senere utstilling.

En stol, et teppe og utydelige veggbilder i utstillingen "Drager og laft" ved nasjonalmuseet-

TEKSTILER OG MØBLER: På 16 og 1700-tallet så vi i rosemaleriet her hjemme, reflekser av de overdådige, ornamentale stilene barokk og rokokko på kontinentet. Disse tradisjonelle bonderosene er igjen forenklet og modernisert av vår store veverske Frida Hansen. Et herlig stykke kunsthåndverk som man kan oppleve i utstillingen.

Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Innadvendt preg

«Drager og laft» fordrer utvilsomt en viss fordypning.

Det er ikke en utstilling som er veldig lett tilgjengelig. Den folder seg ut som en slags kunnskapsmettet publikasjon med rike illustrasjoner i form av modeller, objekter og møbler som levendegjør helheten.

Og du må nesten lese tekstene for å få fullt utbytte av utstillingen.

Tegning av Grosch-kirken med rosa bakgrunn.

DÅRLIG RYKTE: Christian Heinrich Groschs utkast til trekirke med plass til 396 personer. Den romantiske arkitekturen har fått et svært dårlig rykte. Den er utskjelt som en fase av rene stiltyverier. Og det er mange eksempler på at stilsammenblandingen i historismen ikke var så vellykket. Men Christian Heinrich Grosch var en som klarte å skape noe nytt ut av det gamle. Kirken viser hvordan han på kyndig vis skaper en forenkling, modernisering og folkeliggjøring av gotikkens formprinsipper.

Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg

Den dunkle brunrosa veggfargen er heller ikke egnet til å gi et energisk eller overskuddspreget inntrykk. Men jeg håper ikke publikum vil la seg stoppe av det.

Her er det bare å gå i fordypningsmodus, og lese og se seg gjennom utstillingens massive informasjonsmengde. For det er virkelig et interessant kapittel i norsk arkitekturhistorie som her formidles.

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz«Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.

Kulturstrøm

  • Kadetten avlyser også 2024-festivalen

    Festivalen Kadetten i Sandvika, som kaller seg Norges største hiphopfestival, avlyser årets utgave.

    «Det er med tungt hjerte at vi må meddele at Kadetten 2024 er avlyst», står det på festivalens Instagram-side , og gjengitt av YLTV.

    «Det er utrolig leit, vi var overbevist da vi relanserte festivalen i år at situasjonen og markedet hadde snudd – sånn ble det ikke. Kombinasjonen av vesentlig høyere priser på alt av artister i sjangeren, usikre og innstilte turnéplaner, høyere kostnader og mindre kjøpekraft blant vårt publikum gjør at vi ikke ser det mulig å gjennomføre festivalen i år», står det om årsaken til avlysningen.

    Ifølge Instagram-posten vil kjøpte billetter refunderes automatisk.

    Kadettenfestivalen ble avlyst også i 2023.

    Cezinando på Kadetten 2022
    Foto: Eskil Olaf Vestre / NRK P3
  • Blir den største i Noreg i sommar

    Tons of Rock har alt seld over 130.000 billettar til festivalen i juni. Festivalsjef Jarle Kvåle er overtydd om at dei kjem til å selge alle billettane på kort tid. Dermed vil rockefestivalen på Ekebergsletta bli det største kulturarrangementet i Noreg i år.