Hopp til innhold
Anmeldelse

Nora i et edderkoppnett

«Et dukkehjem» som figurteater er en ekstremt sanselig, fryktinngytende spennende og høyst begripelig variant av Ibsens klassiker.

Yngvild Aspeli sitter i en mørk sofa og er omringet av gigantiske edderkoppsbein.

VERDENSVANT HAMARSING: Yngvild Aspeli er kunstnerisk leder for det franske figurteaterkompaniet Plexus Polaire. De vant Heddaprisen i kategorien audiovisuelle design for «Moby Dick» i 2022, som turnerte verden rundt. Hun er også kunstnerisk leder for figurteatret i Nordland.

Foto: Christophe Raynaud de Lage
Terningkast 4 Teater

«A Doll’s House»

Teater Innlandet, Hamar

15. februar–18. februar 2024. Vises i Oslo i juni.

Hvert eneste år settes Henrik Ibsens stykke «Et dukkehjem» opp flere steder i verden.

Det snart 150 år gamle stykket har vært sentralt både kunstnerisk og kjønnspolitisk: Det er stykket der den unge småbarnsmoren Nora forlater mann, barn og hus.

Hun vil ikke lenger bare være Torvalds lille lerkefugl, hun vil være et helt menneske.

Madame Tussauds

Når det norske figurteater-stjerneskuddet Yngvild Aspeli nå står alene på scenen og gestalter hele dette stykket i Hamar kulturhus, er det i en versjon som tar utgangspunkt i figurteaterets særpreg og muligheter.

Yngvild Aspeli (Nora) holder sine "dukke"-barn og ser mot publikum.

ET EFFEKTFULLT GREP: Barnedukkene festet på Noras kjole.

Foto: Christophe RAYNAUD DE LAGE

Aspeli spiller Nora, stykkets forteller og hovedperson, og de andre karakterene i stykket (hennes mann Torvald, venninnen Kristine, kreditoren Krogstad og familievennen Rank) er dukker i menneskestørrelse som Aspeli gir liv til.

Nora står på scenen som den eneste levende i et kabinett, eller som den eneste av kjøtt og blod i et trangt og gammeldags rom på Madame Tussauds.

Men det er til Aspeli tar tak i dukkene. Dukkespillet er så presist og godt at en til tider glemmer at dette er figurer i en dukkemakers grep.

En dukke-krim

Aspeli forteller historien fra Noras ståsted og med egne ord. Hun unnskylder seg ikke, forklarer hvordan hun på ulovlig vis har lånt penger for å redde sin manns helse, og om hvordan hun har jobbet for å betale dette tilbake.

Når hennes mann nå har fått jobb i banken, noe som vil gi en stabil og god familieinntekt, er hun reddet. Helt til fortiden oppsøker henne og setter henne i en umulig situasjon.

Ekteparet snakker dramatisk til hverandre mens dukkebarna stirrer i lufta.

IKKE TIL Å HOLDE UT: Nora Helmer er mor, og lerkefugl. Til slutt holder hun det ikke ut lenger.

Foto: Christophe Raynaud de Lage

Å spille «A Doll’s House» med dukker gir en interessant effekt når Nora (som blir kalt «dukke» av sin mann) er den eneste som ikke har dukkeform på scenen.

Dukkeføringen gir mange tolkningslag til den enkelte karakteren, små bevegelser kan avsløre underliggende intensjoner.

Dessuten: I figurenes verden kan Nora faktisk bli en lerkefugl, og edderkoppene fra tarantellaen hun tvinges til å danse kryper over gulvet og inntar stadig skumlere former.

Bruken av svart teater er gjennomgående og svært effektfull, og den underliggende musikken gir opplevelsen av at dette er en krim-fortelling, en spenningshistorie der alt står på spill.

Dystre maskerte menn kommer gående på den mørke scenen mot publikum.

IKKE BARE EN LERKEFUGL: Nora Helmer (i midten) kalles en liten lerkefugl av sin mann, men flyr sin vei. Her er hun omgitt av figurene som er med i forestillingen. Belysningen er typisk for svart teater.

Foto: Johan Karlsson

Magi for dummies

Og det er i disse ordløse scenene der Nora blir en fugl, der hun overmannes av edderkopper eller der hun inntar nye former, at forestillingen når de magiske øyeblikkene.

Aspelis tarantella-dans er ett av flere slike høydepunkter – og felles for disse scenene er at det visuelle får ta over fortellingen og utvide virkeligheten.

Grepene der figurene overtar, gjør Ibsens fortelling overveldende og fryktinngytende. Jeg tar meg i å undres over om teksten tar for mye plass på bekostning av det ordløse.

Samtidig er «A Doll’s House» nesten Ibsen for dummies i begrepets mest positive forstand: En gjenfortelling av Ibsens verk, satt til gamle dager, fortalt med et nåtidig språk og klare, spennende effekter.

Ibsen blir lett å forstå, figurene gjør fortellingen intuitiv for et publikum som lever i en tid der skilsmisse ikke lenger er noe ekstraordinært.

Men Aspeli får grunnene som ligger bak, det som plager Nora og leder frem til oppbruddet, til å tre tydelig frem.

Dansende skuespiller på en blekksvart scene.

IBSENSK DANS: Når Nora beordres til å danse tarantella, ikles Yngvild Aspeli et nytt kostyme utenpå sitt opprinnelige. Det er svært effektfullt, og gjør dansen slik Ibsen ville ha den: uvirkelig, brutal og vill.

Foto: Johan Karlsson

En sjelden mulighet

Så når alt løses opp til slutt, bokstavelig talt, er det et rystende og opprivende samlivsbrudd publikum har vært gjennom.

Forestillingen er laget av Aspelis franske kompani Plexus Polaire, et kompani som turnerer verden over med sine forestillinger (og nå altså med Ibsen). Forestillingen spilles på engelsk.

Dramaturgisk har «A Doll's House» noen scener som ikke helt er på plass, det gjelder blant annet introduksjonen av de ulike karakterene. De tenderer mot å bli karikaturer i Noras fortelling når deres bakgrunn og motivasjon blir hastig lagt frem.

Og scenene i starten, der Aspeli går fra den ene dukken til den andre, får innimellom et monotont preg.

Les også Studenten som fanget Ibsen med skjult kamera

Henrik Ibsen-bildet tatt av Carl Størmer i 1890 - og Oslo 2021.

Mot slutten får Aspeli en fysisk medspiller, hennes mann er ikke lenger bare en dukke. Det valget er nok nødvendig for kraften i forestillingen, men verken spill eller samspill mellom de to blir dynamisk nok i sluttscenene.

Likevel: «A Doll's House» er en sjelden mulighet for et norsk publikum til å oppleve en klassiker i denne særegne teaterformen.

Vil du gi Ibsen til en ungdom, for eksempel, kan dette være tingen.

Yngvild Aspeli sitter i en mørk sofa og er omringet av gigantiske edderkoppsbein. Fra «A Doll's House» ved Teater Innlandet

VERDENSVANT HAMARSING: Yngvild Aspeli er kunstnerisk leder for det franske figurteaterkompaniet Plexus Polaire. De vant Heddaprisen i kategorien audiovisuelle design for «Moby Dick» i 2022, som turnerte verden rundt. Hun er også kunstnerisk leder for figurteatret i Nordland.

Foto: Johan Karlsson

Hei!

Jeg anmelder teater, scenekunst og dans for NRK som frilanser. Les også anmeldelsene mine av «Det mørke fortet» av Riksteatret, «Vildanden» av Nasjonalballetten i Operaen, eller «Moby Dick» ved Det Norske Teatret. 

Drama av Henrik Ibsen (1879). Stykket er språklig bearbeidet av Hans Heiberg.
Temaet i skuespillet er kvinnens vanskelige posisjon i det borgerlige ekteskapet. Nora har følt seg som en artig liten dukke i forholdet til sin mann advokat Helmer. Han har aldri tatt henne virkelig på alvor. Stykket foregår en julehelg etter åtte års ekteskap, hvor det ender med at Nora går fra mann og barn for å finne ut hvem hun selv er. I rollene: Knut Risan (Advokat Helmer), Lise Fjeldstad (Nora), Per Theodor Haugen (Doktor Rank), Bente Børsum (Fru Linde), Ole-Jørgen Nilsen (Sakfører Krogstad), Ingrid Øvre Wiik (Barnepiken) og Unn Vibeke Hol (Stuepiken). Dekor: Christian Egemar. Kostymer: Mabi Helweg. Sminke: Kari Hermansen og Lisen Holmquist. Instruktør: Arild Brinchmann. Sendt i Fjernsynsteatret.

TRADISJONELT «ET DUKKEHJEM» ANNO 1973: Lise Fjeldstad som Nora og Knut Risan som Torvald i Fjernsynsteatrets oppsetning.

Kulturstrøm

  • Kadetten avlyser også 2024-festivalen

    Festivalen Kadetten i Sandvika, som kaller seg Norges største hiphopfestival, avlyser årets utgave.

    «Det er med tungt hjerte at vi må meddele at Kadetten 2024 er avlyst», står det på festivalens Instagram-side , og gjengitt av YLTV.

    «Det er utrolig leit, vi var overbevist da vi relanserte festivalen i år at situasjonen og markedet hadde snudd – sånn ble det ikke. Kombinasjonen av vesentlig høyere priser på alt av artister i sjangeren, usikre og innstilte turnéplaner, høyere kostnader og mindre kjøpekraft blant vårt publikum gjør at vi ikke ser det mulig å gjennomføre festivalen i år», står det om årsaken til avlysningen.

    Ifølge Instagram-posten vil kjøpte billetter refunderes automatisk.

    Kadettenfestivalen ble avlyst også i 2023.

    Cezinando på Kadetten 2022
    Foto: Eskil Olaf Vestre / NRK P3
  • Blir den største i Noreg i sommar

    Tons of Rock har alt seld over 130.000 billettar til festivalen i juni. Festivalsjef Jarle Kvåle er overtydd om at dei kjem til å selge alle billettane på kort tid. Dermed vil rockefestivalen på Ekebergsletta bli det største kulturarrangementet i Noreg i år.