Studenten som fanget Ibsen med skjult kamera

En dag i Oslo på 1890-tallet:

Forfatteren Henrik Ibsen spankulerer oppover Karl Johan fra Stortorvet. Den berømte forfatteren er et vanlig syn i bybildet i hovedstaden. Denne dagen går han forbi en ung student i gaten, som har for vane å løfte på hatten og hilse høflig på forbipasserende.

Det Ibsen ikke vet er at den unge mannen bærer på en hemmelighet. Under skjorta ligger det et lite kamera, som utløses med en liten snor studenten har i bukselommen.

Klikk.

Superkjendisen har nettopp møtt en av Norges første gatefotografer – og øyeblikket er foreviggjort.

Den historiske turgåeren er ikke alene. Flere hundre andre personer – både kjente og ukjente – blir avbildet av snikfotografen på 1890-tallet.

Han heter Carl Størmer.

– Kulturhistorisk vendepunkt

Størmer ble senere i livet kjent som en av Norges fremste vitenskapsmenn, men som ung student på 19 år var han trolig den eneste i Oslos gater som var i besittelse av datidens «mobilkamera»: Et C.P. Stirn spionkamera.

I motsetning til de digre klossene som fotografer reiste rundt om i landet og tok bilder med, var dette et lite og mobilt fotoapparat som skulle skjules under skjorta. Kameraet ga en ny form for bilder, og endret fotografiets natur.

Snikfotografen tok over 700 bilder i årene som student i hovedstaden. Han beskrev hobbyen med egne ord 50 år senere:

«Jeg var en ung student på 19 år dengang og hadde fått i et morsomt dektektivkamera. Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smill og trakk av»

_{– CARL STØRMER / TIDSSKRIFTET ST. HALLVARD FRA 1942 –}

Ifølge forfatter og fotografi-nestor Robert Meyer, er Størmers bilder fra 1890-tallet unike.

– Med et skjult kamera ble det mulig for Størmer å ta bilder uten at det handlet om selve fotograferingen. Nå fikk vi bilder av mennesker i situasjoner hvor de ikke var så alvorlige, eller klar over at de ble avbildet. Det ser vi i bildene.

Dette er et kulturhistorisk vendepunkt, mener Robert Meyer.

– Vi begynte å få mer subjektive beskrivelser av ting. Det samme så man i litteraturen. Det ble vanligere å fotografere det man var interessert i, og ikke bare av det som var forventet at man tok bilder av på den tiden.

I 1890 hadde fotografiet allerede rukket å bli over 50 år gammelt, men folk flest måtte fortsatt legge inn et besøk hos en fotograf for å få et bilde av seg selv på veggen.

Dit dro man oftest i finstasen, holdt ulike positurer, og satt musestille slik at bildene ble skarpe. Mye styr for noe som er så enkelt i dag. Det forklarer kanskje hvorfor portrettbilder ble som de ble på den tiden?

Ta for eksempel dette av Ivar Aasen.

Her er nynorskens far portrettert 71 år gammel. Pent pyntet og med et stivt blikk.

Det er tredje og siste gang han gikk til fotografen. Men han skulle bli avbildet igjen nesten ti år senere.

I et øyeblikk han trolig ville vært foruten.

«Ivar Aasen knep jeg også engang. Han var gammel og skrøpelig, så han støter sig til treet. Jeg husker tydelig at han også hadde en dråpe under nesen, men den kom ikke med på fotografiet.»

_{– CARL STØRMER / TIDSSKRIFTET ST. HALLVARD FRA 1942 –}

En gave fra faren

Å drive med fotografi og ha eget kamera, har i over 100 år vært en påkostet hobby for amatørfotografer. Jo lenger man spoler tilbake i tid, jo mindre vanlig var det å være i besittelse av et fotoapparat.

I Oslo på 1890-tallet var det bare de mer privilegerte i samfunnet som ville hatt råd til noe slikt. Carl Størmer hadde den muligheten fordi han kom fra en velstående familie i Skien. Han fikk kameraet som en gave fra faren da han begynte å studere.

I dag sitter et ivrig barnebarn med en samling av kopier og overskuddsbilder av de gamle gatebildene – nøye systematisert av fotografen selv.

– Det er noen utrolige bilder. Fotografiet av Henrik Ibsen på vei fra Stortorvet er fantastisk, sier Georg Størmer (81), Carl Størmers barnebarn.

De fleste bildene i samlingen er både skarpe og tett på menneskene. Det gjør det mulig å dra kjensel på mange av dem som vandret rundt i Oslo for 130 år siden. Nylig fant en venn av Georg Størmer bestemoren sin i bildeserien.

– Det er mange bilder av ukjente personer som han møtte og hilste på i gata. Han var spesielt glad i å ta bilder av pene kvinner, men det sluttet han med da han ble eldre og giftet seg.

Fra Ibsen til nordlyset

Bildene fra 1890 ble ifølge boken «Nordlyspioneren Carl Størmer» omtalt i pressen for første gang i 1935. Carl Størmer stilte også ut bildene av Ibsen på flere utstillinger i voksen alder.

Snikfotografiene Størmer har tatt av den kjente forfatteren – som var veldig opptatt av hvordan han ble avbildet – viser en Henrik Ibsen forbløffende lik seg selv.

«Henrik Ibsen var et utmerket objekt å fotografere»

_{– CARL STØRMER / TIDSSKRIFTET ST. HALLVARD FRA 1942 –}

Bildeserien fra 1890-tallet er morsomme og interessante å studere i dag. Men bildene ble også betydningsfulle for Størmer selv – og hans store bragd senere i livet:

– Carl Størmer tok erfaringen fra amatørfotograferingen til å konstruere verdens første kamera med nok lysfølsomhet til å ta et bilde av nordlyset, sier Alv Egeland, som forfattet boken «Nordlyspioneren Carl Størmer».

Ikke lenger unikt

130 år etter den unge paparazzoen var en av få som gikk rundt og avbildet mennesker og gatelivet, tar de fleste av oss bilder i dag med en naturlig selvfølge.

Min egen smarttelefon oppgir at den har lagret 1300 bilder så langt i år. De fleste av dem med en katt og en treåring.

Tiden før den digitale revolusjonen på 2000-tallet, da det krevde litt mer innsats for å knipse og fremkalle bilder, er minner fra en svunnen tid.

– Det fine i dag er at alle kan legge ut og dele bildene sine på Internett. Men det som er vanskelig, er å få folk til å se bildene dine. Fotografiet i seg selv er ikke lenger unikt og har ingen reklameeffekt. Hva skal du da gjøre for å få oppmerksomhet, spør fotograf Robert Meyer retorisk.

Det anslås at vi tok 1,4 billioner av dem bare i 2020, ifølge bildesiden Mylio.

Hvor mange av disse vil bli husket om 130 år?

På Digital Museum kan du se den store samlingen med Carl Størmers bilder fra 1890-tallet.

Les flere saker om historiske bilder fra arkivet: