NRK / Norsk Teknisk Museum

Studenten som fanget Ibsen med skjult kamera

Vi har gått i fotsporene til en av norgeshistoriens første paparazzoer.

En dag i Oslo på 1890-tallet:

Forfatteren Henrik Ibsen spankulerer oppover Karl Johan fra Stortorvet. Den berømte forfatteren er et vanlig syn i bybildet i hovedstaden. Denne dagen går han forbi en ung student i gaten, som har for vane å løfte på hatten og hilse høflig på forbipasserende.

Det Ibsen ikke vet er at den unge mannen bærer på en hemmelighet. Under skjorta ligger det et lite kamera, som utløses med en liten snor studenten har i bukselommen.

Klikk.

Superkjendisen har nettopp møtt en av Norges første gatefotografer – og øyeblikket er foreviggjort.

Den historiske turgåeren er ikke alene. Flere hundre andre personer – både kjente og ukjente – blir avbildet av snikfotografen på 1890-tallet.

Han heter Carl Størmer.

Stortinget og Karl Johan, mai 2021.
Wilhelm Schlytter står ved Karl Johans gate, Oslo, med Stortinget bak. Tatt av Carl Størmer på 1890-tallet. Rammet inn i 2021.

FRA HEST TIL SPARKESYKKEL: En mann (Wilhelm Schlytter) er avbildet av Carl Størmer foran Stortinget på 1890-tallet.

Alexander Fredriksen-Sylte / NRK / Carl Størmer / Norsk Teknisk Museum

– Kulturhistorisk vendepunkt

Størmer ble senere i livet kjent som en av Norges fremste vitenskapsmenn, men som ung student på 19 år var han trolig den eneste i Oslos gater som var i besittelse av datidens «mobilkamera»: Et C.P. Stirn spionkamera.

Student Carl Størmer på 1890-tallet.

SELFIE: Carl Størmer studerte matematikk ved Universitetet i datidens Kristiania og bodde en spasertur unna. Han beskrives som en livsglad og utadvendt person.

Foto: Carl Størmer / Norsk Teknisk Museum

I motsetning til de digre klossene som fotografer reiste rundt om i landet og tok bilder med, var dette et lite og mobilt fotoapparat som skulle skjules under skjorta. Kameraet ga en ny form for bilder, og endret fotografiets natur.

Snikfotografen tok over 700 bilder i årene som student i hovedstaden. Han beskrev hobbyen med egne ord 50 år senere:

«Jeg var en ung student på 19 år dengang og hadde fått i et morsomt dektektivkamera. Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smill og trakk av»

– CARL STØRMER / TIDSSKRIFTET ST. HALLVARD FRA 1942 –

Ifølge forfatter og fotografi-nestor Robert Meyer, er Størmers bilder fra 1890-tallet unike.

– Med et skjult kamera ble det mulig for Størmer å ta bilder uten at det handlet om selve fotograferingen. Nå fikk vi bilder av mennesker i situasjoner hvor de ikke var så alvorlige, eller klar over at de ble avbildet. Det ser vi i bildene.

Robert Meyer. Foto: NTB

Dette er et kulturhistorisk vendepunkt, mener Robert Meyer.

– Vi begynte å få mer subjektive beskrivelser av ting. Det samme så man i litteraturen. Det ble vanligere å fotografere det man var interessert i, og ikke bare av det som var forventet at man tok bilder av på den tiden.

Fotografiapparat "Dr Stirns Geheimkamera", også kjent som spionkameraet fra 1880-tallet.

PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM: Carl Størmers spionkamera slik det ser ut i dag.

Foto: Håkon Bergseth / NORSK TEKNISK MUSEUM

I 1890 hadde fotografiet allerede rukket å bli over 50 år gammelt, men folk flest måtte fortsatt legge inn et besøk hos en fotograf for å få et bilde av seg selv på veggen.

Dit dro man oftest i finstasen, holdt ulike positurer, og satt musestille slik at bildene ble skarpe. Mye styr for noe som er så simpelt i dag. Det forklarer kanskje hvorfor portrettbilder ble som de ble på den tiden?

Ta for eksempel dette av Ivar Aasen.

Ivar Aasen (Foto: Carl Christian Wischmann)

Her er nynorskens far portrettert 71 år gammel. Pent pyntet og med et stivt blikk.

Det er tredje og siste gang han gikk til fotografen. Men han skulle bli avbildet igjen nesten ti år senere.

I et øyeblikk han trolig ville vært foruten.

Ivar Aasen ved universitetet på Karl Johans gate, Kristiania på tidlig 1890-tallet, få år før han døde.

EN SKRØPELIG STORHET: Ivar Aasen lener seg på et tre ved Universitetet. Det var ingen som ønsket å bli fremstilt på denne måten på den tiden.

Foto: Carl Størmer / Norsk Teknisk Museum

«Ivar Aasen knep jeg også engang. Han var gammel og skrøpelig, så han støter sig til treet. Jeg husker tydelig at han også hadde en dråpe under nesen, men den kom ikke med på fotografiet.»

– CARL STØRMER / TIDSSKRIFTET ST. HALLVARD FRA 1942 –

En gave fra faren

Å drive med fotografi og ha eget kamera, har i over 100 år vært en påkostet hobby for amatørfotografer. Jo lenger man spoler tilbake i tid, jo mindre vanlig var det å være i besittelse av et fotoapparat.

I Oslo på 1890-tallet var det bare de mer privilegerte i samfunnet som ville hatt råd til noe slikt. Carl Størmer hadde den muligheten fordi han kom fra en velstående familie i Skien. Han fikk kameraet som en gave fra faren da han begynte å studere.

I dag sitter et ivrig barnebarn med en samling av kopier og overskuddsbilder av de gamle gatebildene – nøye systematisert av fotografen selv.

– Det er noen utrolige bilder. Fotografiet av Henrik Ibsen på vei fra Stortorvet er fantastisk, sier Georg Størmer (81), Carl Størmers barnebarn.

Georg Størmer studerer fotoalbumet til bestefaren Carl Størmer med bilder fra Oslo på 1890-tallet.

Georg Størmer studerer albumet til bestefaren med gatebildene fra 1890-tallet.

Foto: Alexander Fredriksen-Sylte / NRK

Carl Størmer tok 9 bilder av en vandrende Henrik Ibsen. Her viser Georg Størmer noen av de unike blinkskuddene.

Georg Størmer på hytta i Drøbak. Sommerhuset til bestefaren Carl Størmer skimtes i bakgrunnen.

– Han var flink til å leke med oss, og interesserte seg for studiene våre, sier Georg Størmer (81) om bestefaren. Carl Størmers gamle sommerhus kan skimtes i bakgrunnen.

Georg Størmer viser albumet med bestefaren Carl Størmers bilder av Oslo på 1890-tallet. Her med bilder av Henrik Ibsen.

I tillegg til de 500 bildene som Norsk Teknisk Museum sitter på i dag, laget Carl Størmer et album med overskuddsbilder og kopier som han fordelte til egen familie.

Foto: Alexander Fredriksen-Sylte / NRK

De fleste bildene i samlingen er både skarpe og tett på menneskene. Det gjør det mulig å dra kjensel på mange av dem som vandret rundt i Oslo for 130 år siden. Nylig fant en venn av Georg Størmer bestemoren sin i bildeserien.

– Det er mange bilder av ukjente personer som han møtte og hilste på i gata. Han var spesielt glad i å ta bilder av pene kvinner, men det sluttet han med da han ble eldre og giftet seg.

Vikaterrassen i Oslo.
Ingeborg Willumsen (senere fru Astrup) og Lilli Heiberg (senere fru Bögh Henriksen) fotografert i Oslo av Carl Størmer på 1890-tallet - rammet inn i 2021.

To kvinner fotografert ved Victoria terrasse i Oslo på 1890-tallet – få år etter at bygget stod ferdig.

Alexander Fredriksen-Sylte / NRK / Carl Størmer / Norsk Teknisk Museum

Fra Ibsen til nordlyset

Bildene fra 1890 ble ifølge boken «Nordlyspioneren Carl Størmer» omtalt i pressen for første gang i 1935. Carl Størmer stilte også ut bildene av Ibsen på flere utstillinger i voksen alder.

Snikfotografiene Størmer har tatt av den kjente forfatteren – som var veldig opptatt av hvordan han ble avbildet – viser en Henrik Ibsen forbløffende lik seg selv.

Henrik Ibsen ute og spaserer.

IBSEN I GATA: Forfatteren var kjent for å være veldig opptatt av fotografi og hvordan han ble fremstilt i media.

Foto: Carl Størmer / Norsk Teknisk Museum

«Henrik Ibsen var et utmerket objekt å fotografere»

– CARL STØRMER / TIDSSKRIFTET ST. HALLVARD FRA 1942 –

Bildeserien fra 1890-tallet er morsomme og interessante å studere i dag. Men bildene ble også betydningsfulle for Størmer selv – og hans store bragd senere i livet:

– Carl Størmer tok erfaringen fra amatørfotograferingen til å konstruere verdens første kamera med nok lysfølsomhet til å ta et bilde av nordlyset, sier Alv Egeland, som forfattet boken «Nordlyspioneren Carl Størmer».

Rundkjøring ved Nationaltheatret i Oslo.
Frk. Tulli Robsahm fotografert av Carl Størmer i Oslo på 1890-tallet - rammet inn i 2021.

En kvinne ved navn Tulli Robsahm fotografert av Carl Størmer med Abelhaugen og universitetet i bakgrunnen. Noen år før Nationaltheatret ble anlagt.

Alexander Fredriksen-Sylte / NRK / Carl Størmer / Norsk Teknisk Museum

Ikke lenger unikt

130 år etter den unge paparazzoen var en av få som gikk rundt og avbildet mennesker og gatelivet, tar de fleste av oss bilder i dag med en naturlig selvfølge.

Min egen smarttelefon oppgir at den har lagret 1300 bilder så langt i år. De fleste av dem med en katt og en treåring.

Tiden før den digitale revolusjonen på 2000-tallet, da det krevde litt mer innsats for å knipse og fremkalle bilder, er minner fra en svunnen tid.

– Det fine i dag er at alle kan legge ut og dele bildene sine på Internett. Men det som er vanskelig, er å få folk til å se bildene dine. Fotografiet i seg selv er ikke lenger unikt og har ingen reklameeffekt. Hva skal du da gjøre for å få oppmerksomhet, spør fotograf Robert Meyer retorisk.

Det anslås at vi tok 1,4 billioner av dem bare i 2020, ifølge bildesiden Mylio.

Hvor mange av disse vil bli husket om 130 år?

Digital Museum kan du se den store samlingen med Carl Størmers bilder fra 1890-tallet.

Hei!

Håper du likte historien om Carl Størmer og et litt annerledes tilbakeblikk på gamledager. En stor takk til Arne Langleite og Norsk Teknisk Museum for god hjelp med denne saken.

Har du noe på hjertet om denne artikkelen, eller et tips om noe eller noen du gjerne skulle lest om hos NRK Kultur? Jeg setter stor pris alle innspill.

Les gjerne saken min om den nye teknologien i barne-TV, eller slapp av med åtte katteøyeblikk her!

Les flere saker om historiske bilder fra arkivet: