Hopp til innhold

Samisk kultur med nasjonal og internasjonal suksess

Samisk musikk er inne i en gullalder, kunstprotest til kamp for reindriften skal ut og representere Norge i verden – her er en guide til samisk kultur verdt å få med seg.

Kajsa Balto i samiske klær lent mot et tre, kunst (et hengende "teppe" av reinskaller) av Maret Anne Sara og John Persen med flosshatt og briller som ser ut som høyttalere

INTERESSANTE: Kajsa Baltos musikk, Maret Anne Saras kunst og John Persens komposisjoner står for sprek og spennende kultur.

Foto: Karoline, Bjørhei, Irjan Balto, Guri Dahl / Promo/NRK

Samisk kunst og kultur har lange tradisjoner, og i dag får den oppmerksomhet fra hele verden. Her har vi trukket fram ni både gamle og nye navn og verk du kan kose deg med i anledning Samenes Nasjonaldag.

Selve opphavskvinnen

Elsa Laula teater

BRENNAKTUELT: Teaterstykket er fortsatt aktuelt. Levekårsundersøkelser viser at gamle fordommer er seiglivet, og fremdeles påvirker hverdagen til den samiske befolkningen.

Foto: Pressebilde / Riddu Riđđu
Cecilia Persson i forestillingen fra Åarjelsaemien Teatere og Turnéteatret i Trøndelag om Elsa Laula Renberg

PIONER: Teaterstykket er et portrett av 6-barnsmoren og mennesket bak den politiske sprengkraften.

Elsa Laula Renberg

OM SAMENES KÅR: I 1904 ga Elsa Laula Renberg ut boken «Inför Lif eller Död» hvor hun tok for seg problemstillinger knyttet til alkohol, fattigdom, skoleforhold og retten til land og vann.

  • Hvem: Elsa Laula Renberg
  • Sjanger: Teater
  • Anbefalt av: Karen Frøsland Nystøyl, teaterkritiker

Teaterforestillingen om Elsa Laula Renberg er et sterkt og nært portrett spilt av Cecilia Persson. Renberg var drivkraften bak verdens første sameforening og initiativtaker til det første store samepolitiske møtet 6. februar 1917 – markeringen av dette møtet er siden blitt Samefolkets dag, eller Samenes Nasjonaldag..

Elsa Laula Renberg jobbet for både kvinnefrigjøring og samisk frigjøring, og ofret mye i dette arbeidet. Teaterforestillingen, som hadde premiere i 2012 ved Åarjelsaemien Teatere og Turnéteatret i Trøndelag, er gjort digital og tilgjengelig fra nettsidene til Turnéteatret i Trøndelag, og vil ligge ute til 31.juli.
(Forestillingsspråket er svensk.)

Musikalsk gullalder

  • Hvem: Kajsa Balto
  • Sjanger: Musikk
  • Anbefalt av: Arne Berg, musikkjournalist

Kajsa Baltos album «Buot Eallá» var 2020s mest magiske øyeblikk i norsk musikk. Med cello og slagverk, elgitar og joik gikk Kajsa og bandet en helt egen vei, med hennes stemme som det forløsende virkemiddel. Den har en nærhet og en inderlighet som gir meg gåsehud, igjen og igjen.

Vi ser nå en generasjon samiske musikere som aldri har vært skamfulle over å være same, som aldri har tenkt at joik er noe de burde holde for seg selv. Snarere tvert imot. Artister som Isák, Marja Mortensson og Kajsa Balto står bredbent og trygt i sin identitet, og lager musikk som tør å utfordre vår oppfatning om hva samisk musikk er.

Protestkunst ut i verden

Pile O' Sápmi

REINKUNST: Máret Ánne Sara foran Pile O' Sápmi, et teppe med reinsdyrhoder.

Foto: Matti Aikio / Matti Aikio
Utstillingen til Maret Anne utfor stortinget.

400 SKALLER: – Jeg har ikke trengt å hente inspirasjon, kunsten ble født under tvang, sa Maret Anne Sara da hun hengte opp 400 reinsdyrskaller utenfor Stortinget i 2017, i protest mot trangsslakting.

Foto: IRJAN BALTO / NRK SÁPMI
Máret Ánne Sara med kunstsmykket Loaded - keep hitting our jaws

KJEVEBEIN OG TENNER: Máret Ánne Sara har brukt beinrester fra reinhoder til en smykkekolleksjon.

Foto: Marie Louise Somby / NTB Tema
  • Hvem: Máret Ánne Sara
  • Sjanger: Aktivist og kunstner
  • Anbefalt av: Mona Pahle Bjerke, kunstkritiker

Máret Ánne Sara er kunstner og aktivist som gjennom vakre, brutale installasjoner stiller samfunnskritiske spørsmål om kolonialisering av urfolk generelt, og norske maktovergrep mot samene spesielt.

Aller mest kjent er hun nok for verket Pile o´Sápmi en kunstnerisk protest mot industrisatsingen i de samiske beiteområdene, som rammer reindriften og tvinger reindriftsutøvere til nedslakting av bestanden. Nasjonalmuseet kjøpte inn verket i 2018. Maret Anne Sara skal representere Sapmi i den norske paviljongen i Venezia i 2022, der hun og to andre samiske kunstnere tar over den nordiske paviljongen.

Den modernistiske samen

A-SIDEN: Den halvtimeslange «Things Take Time» var opprinnelig A-siden på en LP med samme navn utgitt i 1987, men du finner den i all sin prakt på den retrospektive CD-utgivelsen «John Persen: Electronic Works» (2015). (FOTO: Guri Dahl)

  • Hvem: John Persen
  • Sjanger: Samtidsmusikk (komponist)
  • Anbefalt av: Eystein Sandvik, musikkritiker

Som komponist opplevde John Persen (1941–2014) dobbel marginalisering: som same og modernist. Persens liv var preget av politisk aktivisme, men mest av alt på vegne av den nye og radikale kunstmusikken. Like viktig som samesaken, var å trekke den norske nisselua såpass langt opp på panna at den ikke skygget for alt av nye impulser. «Jeg er ikke et joikemenneske. Jeg er modernist og internasjonalist», sa han.

Etter at hans helaftens opera «Under kors og krone» i 1985 ble refusert av Den Norske Opera, sverget Persen på å aldri mer komponere for levende musikere. Hans nye laboratorium noen år fremover ble et par synthesizere, supplert med en trommemaskin og en åttespors båndopptager. Med dette relativt enkle maskineriet, og i samarbeid med eks-rockeren og computermusikkpionéren Jøran Rudi, sørget Persen for noe av den sprekeste elektroniske musikken skapt her på berget.

Samisk coffee table-bok

Bokomslag «Folket under nordlyset»/«Álbmot guovssahasa vuolde» av Per Ivar Somby om den danske forskeren Sophus Tromholts fotoprosjekt

EVIG LIV: Denne boken kan man bla i, på ny og på ny.

Jose Henriksen Buljo, fotografert av Sophus Tromholt, gjengitt i boken «Folket under nordlyset»/«Álbmot guovssahasa vuolde» av Per Ivar Somby

STERKE BLIKK: At Sophus Tromholt var en utmerket portrettfotograf, er hevet over enhver tvil; på hver side blir du møtt av et blikk som ikke slipper deg, fordi det forteller en historie du ikke kjente.

Foto: Sophus Tromholt / ČÁLLIIDLÁGÁDUS
Inger Andersdatter Bæhr, 26 år, gjenngitt i boken «Folket under nordlyset»/«Álbmot guovssahasa vuolde» av Per Ivar Somby om den danske forskeren Sophus Tromholts fotoprosjekt

FARGELAGT: Ved hjelp av nitide undersøkelser og graving i historiske kilder, klarte Per Ivar Somby ikke bare å restaurere, men også bearbeide bildene slik at de i dag fremstår med originale farger.

Foto: Sophus Tromholt / ČÁLLIIDLÁGÁDUS
  • Hvem: Per Ivar Somby
  • Sjanger: Litteratur/foto
  • Anbefalt av: Cille Biermann, Litteraturjournalist

En dansk nordlysfantast fra 1800-tallet og moderne bildebearbeidings-teknikk fra 2000-tallet har til sammen blitt til en helt unik fotodokumentasjon av samisk kultur i fotoboken «Folket under nordlyset»/«Álbmot guovssahasa vuolde».

Da den danske forskeren Sophus Tromholt pakket snippesken og kamera i 1882 og dro til Kautokeino, var formålet å fotografere nordlyset. Det viste seg imidlertid at kameraet hans ikke var godt nok, så da fotograferte han menneskene han møtte i stedet. Da Per Ivar Somby kom over denne samlingen av sort/hvitt-fotografier, så han hvilken verdi de hadde. Fotografiene med de sterke blikkene ble en fantastisk bok.

Verdensstjernen

Mari Boine

Mari Boine var det mest naturlige valget når Kringkastingsorkestret for første gang skulle samarbeide med en samisk artist.

  • Hvem: Mari Boine
  • Sjanger: Musikk
  • Anbefalt av: Arne Berg, musikkjournalist

Tilbake i 1996 satt jeg i Violeta Parras hjem i Santiago de Chile og ventet på en konsert, da Mari Boines album «Goaskinviellja» kom ut av høyttalerne. Hele albumet som oppvarming. Dette sier noe om Mari Boines posisjon. Hun er en av Norges mest globale artister, uansett sjanger – jeg har til og med sett henne i konsert på Zanzibar!

Men like viktig som hennes internasjonale posisjon, er hennes betydning for det som skjer i samisk musikk akkurat nå. Boine selv hviler ikke på sine laurbær, men hun er nok svært fornøyd, for hun vet at hun skal ha en stor del av æren for gullalderen vi er inne i nå.

Ikon for samisk kulturkamp

Fra utstillingen Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš på Henie Onstad Kunstsenter

NASJONALEPOS: Bilder fra Áillohaš' hovedverk, og som regnes som samenes nasjonalepos; «Beaivi áhčážan» eller «Solen, min far».

Nils-Aslak Valkeapää

MULTIKUNSTNER: Nils-Aslak Valkeapää var artist, skuespiller, poet, maler, tegner, fotograf, bokkunstner, komponist og dramatiker.

Foto: Ukjent fotograf
Nils-Aslak Valkeapää & Seppo "Báron" Paakkunainen, Untitled, 1992. 50 × 77,5 cm. Stiftelsen Lásságámmi.

PÅ UTSTILLING: Nils-Aslak Valkeapää & Seppo "Báron" Paakkunainen, Untitled, 1992. 50 × 77,5 cm. Stiftelsen Lásságámmi på Henie Onstad Kuntsenter.

Foto: Øystein Thorvaldsen / Stiftelsen Lásságámmi.
  • Hvem: Nils-Aslak Valkeapää
  • Sjanger: Multikunstner
  • Anbefalt av: Mona Pahle Bjerke, kunstkritiker

Nils-Aslak Valkeapää (1943-2001), bedre kjent under kunstnernavnet Áillohaš, sto under hele sitt liv på barrikadene for samiske rettigheter. Kunstprosjektene hans handlet mye om å ta tilbake eierskapet til den samiske kulturen.

Det er ikke de enkelte bøker, malerier, fotografier eller komposisjoner som gjør Áillohaš til en spennende kunstner, men helheten. Og ikke minst ham selv som et ikon for samisk kulturkamp. Hans mangfoldige og fargerike kunstnerskap vises i hele sin bredde på Henie Onstad Kunstsenter fram til 5. mai, når smittevernreglene tillater det.

En brutal filmperle

Lene Cecilia Sparrok i filmen Sameblod. Ung jente med fletter blir mål i ansiktet med et instrument.

GNISTRENDE: Lene Cecilia Sparrok gjør en gnistrende god hovedrolle som skinner under vekten av filmens mange konfliktlinjer.

Foto: Sophia Olsson / Storytelling Media
Fra filmen Sameblod. På vidda: Rein til venste, jente sittende til høyre . Vann og fjell der framme

NORRLAND: Dette er en gripende historie som fortelles med et naturvakkert og stemningsfullt filmatisk uttrykk.

Foto: Sophia Olsson / Storytelling Media
Fra filmen Sameblod. Tre jenter sitter ved siden av hverandre, sett fra siden, jenta foran ser opp på noen, de neste har blikket senket., Iført samiske klær.

PERLE: Norske Lene Cecilia Sparrok spiller Elle Marja med en energi, nysgjerrighet og verdighet som gjør Sameblod til en karakterdrevet liten perle av en film.

Foto: Sophia Olsson / Storytelling Media
  • Hvem: Amanda Kernell
  • Sjanger: Film
  • Anbefalt av: Sigurd Vik, film- og seriekritiker

På et bakteppe av brutal rasisme er «Sameblod» en film som også utforsker ungdomsopprør, selvrealisering, økonomisk makt og hvordan et samfunns kollektive grusomheter kan påføre mennesker en skamfølelse som fører til selvforakt og ødelagte familier. Dette er en grusom del av Nordens historie, og filmskaper Amanda Kernell tør å holde oss i disse forferdelighetene så det tidvis vrir seg i magen av ubehag.

Dette er en viktig film som virkelig anbefales. Både fordi den gir publikum noen velplasserte nesestyvere fra vår egen nære historie, og fordi filmen har noen universelle betraktninger om det å kjempe mot undertrykkelse og egen skamfølelse som gjør den brennaktuell på flere vis.
(Filmen er tilgjengelig digitalt på HBO Nordic, TV 2 Sumo og Nettkino)

Briljant om tvangsflytting

"Herrene sendte oss hit" av Elin Anna Labba kjem på norsk i 2021.

HISTORIE: To stikk motsatte politiske beslutninger danner utgangspunktet for fortellingen i Elin Anna Labbas fascinerende debutbok.

Foto: Pax/Thambert
Fra boken «Herrene sendte oss dit. Om tvangsflyttingen av samene» av Elin Anna Labba
Váhkara Risten med barna Márge og Joná. På fanget har hun minsten som ikke overlevde sine første år.

SMÅBARNSDØD: Váhkara Risten med barna Márge og Joná. På fanget har hun minsten som ikke overlevde sine første år.

Foto: Eliel Lagercrantz / Museovirasto-Finnish/Pax
Rávdnji/Straumen, i nærheten av det stedet der reinsdyrene pleide å svømme over fra fastlandet ut til Sállir/Kvaløya. Fra boken «Herrene sendte oss dit. Om tvangsflyttingen av samene» av Elin Anna Labba

SVØMMERUTE: Rávdnji/Straumen, i nærheten av det stedet der reinsdyrene pleide å svømme over fra fastlandet ut til Sállir/Kvaløya.

Foto: Olaus Solberg / Norges arktiske universitetsmuseum/pAX
Utenfor gammen på Sážžá/Senja. En av de siste somrene på sommerboplassen. Fra boken «Herrene sendte oss dit. Om tvangsflyttingen av samene» av Elin Anna Labba

MOT SLUTTEN: Utenfor gammen på Sážžá/Senja. En av de siste somrene på sommerboplassen

Foto: Ossian Elgström / Nordiska museet/Pax
  • Hvem: Elin Anna Labba
  • Sjanger: Litteratur
  • Anbefalt av: Knut Hoem, litteraturkritiker

Elin Anna Labbas «Herrene sendte oss dit. Om tvangsflyttingen av samene» er en gavepakke av en bok om en hendelse vi ikke kan være stolte av. Hun har intervjuet etterkommere, lest seg gjennom avisarkiver og funnet dokumenter som viser at den «frivillige» flytteprosessen var et rått sammensurium av bestikkelser og bøter.

Labba skildrer briljant den ideologien som ligger til grunn hos en statsmakt som tenker at flyttsamer, de kan man flytte på.

Samenes nasjonaldag 6. februar
0
Gratulasjoner har blitt sendt inn

Les alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre:

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober