Hopp til innhold

Samisk kunst blir midtpunkt under verdens viktigste kunstutstilling

Tre samiske kunstnere tar over den nordiske paviljongen under «kunstnernes OL». – Bare tanken i seg selv er en tankevekker, sier en av kunstnerne.

Bildemontasje av samiske kunstnere som skal ta over nordisk paviljong under kunstbiennalen i Venezia 2022

DE TRE UTSTILLERNE: Disse tre får æren av å ta over den nordiske paviljongen under den 59. kunstbennialen i Venezia. Fra venstre: Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna.

Foto: Per-Josef Idivuoma/Marie Louise Somby/Erik Persson/Bildemontasje: Anders Boine Verstad / Pressemelding/NRK

Det hele er et historisk øyeblikk. Aldri før har urfolkskunstnere fått tildelt en hel paviljong under Venezia-biennalen.

En biennal brukes om storskala kunstutstillinger og kulturfestivaler.

De som skal vise frem den samiske kunsten, i den italienske byen ved Adriaterhavet i 2022, er Máret Ánne Sara fra Kautokeino i Norge, Pauliina Feodoroff fra Finland og Anders Sunna fra Sverige.

Kunstnerne ble presentert på Sametinget under dagens plenumsmøte i Karasjok.

De er kjent for å ha sterke politiske motiver bak sine kunstverk.

Máret Ánne Sara skapte oppstandelse da hun hengte opp 400 reinsdyrskaller utenfor Stortinget for å støtte hennes bror, som ble pålagt å kraftig redusere sin reinflokk av staten.

400 reinsdyrskaller utstilt på Eidsvold plass

TIL VENEZIA: 400 reinsdyrskaller hengt opp på Eidsvolls plass i Oslo i 2017. Máret Ánne Sara tar turen til kystbyen ved Adriaterhavet med kunsten sin i 2022.

Foto: Heiko Junge / NTB

Den 59. kunstbiennalen i Venezia, som er flyttet til 2022 på grunn av koronasituasjonen, omtales ofte som verdens viktigste kunstutstilling. Blant kunstnere blir den nærmest sett på som et olympisk mesterskap.

– Å være til stede i en samisk paviljong midt i denne mektige, vestlige og nasjonalstats definerte eliteverdenen, det er spesielt. Og det tror jeg faktisk kan ha noe å si, skriver Sara.

– Bare tanken i seg selv, er en tankevekker, fortsetter Sara.

– Kunstnerne er strålende historiefortellere

De som får ansvaret for å velge kunsten og sette den sammen er Liisa-Rávná Finbog, Beaska Niillas og direktør for Office for Contemporary Art Norway (OCA) Katya García-Antón.

– Disse tre kunstnerne er strålende historiefortellere og de er gode formidlere av historiene de vil fortelle, skriver kurator García-Antón til NRK.

Visitors admire a work made by Norwegian artist Siri Aurdal

TIDLIGERE UTSTILLER: Slik så det ut da Siri Aurdal stilte frem sin kunst ved ned nordiske paviljongen under den 57. kunstbiennalen i Venezia i 2017.

Foto: VINCENZO PINTO / AFP

Det er ventet at over 500.000 personer kommer å være fysisk til stede under «kunstnernes OL» i Venezia. Dermed er utstillingsvinduet stort for de samiske kunstnerne.

Det har aldri vært en hel paviljong som er tildelt urfolkskunstnere. Tidligere har det derimot vært urfolk som har stilt ut sin kunst under biennalen.

Outi Pieski var en del av den finske paviljongen tilbake i 2019. Urfolkskunstnere fra New Zealand, USA, Australia og Canada har også fått vært del av utstillingene tidligere.

– Det betyr helt klart bred internasjonal eksponering og en viss tyngde. Deretter vil det kanskje medføre ringvirkninger tilbake til våre hjemland om å se og verdsette samisk kunst, skriver Sara.

Tar med seg samiske kampsaker til Venezia

Når de samiske utstillerne har kommet på plass og fått satt frem kunsten sin, så loves tilskuerne å få en nær opplevelse av samisk kunst og kultur.

OCA skriver at den samiske kunsten vil fremheve den akutte situasjonen mange samer og andre urfolk opplever i dag. De samiske kunstnerne verk blir også ofte kalt som ekstraordinære i dagens kunstverden.

– Kunsten min følger livet og det som rører seg i samfunnet rundt meg. Jeg vil helt klart rette søkelyset mot det jeg anser som viktige og aktuelle saker, sier Sara.

Den nordiske paviljongen ble bygd tilbake på 60-tallet. Den beskrives som en av de finere paviljongene under biennalen. Den er sentralt plassert i hovedgaten og er blant annet i nærheten til den amerikanske paviljongen.

Tilbake i 2009 besøkte blant annet dronning Sonja den 53. kunstbiennalen.

Dronnings Sonja besøkte den 53. kunstbiennalen i Venezia tilbake i 2009

DANSK KUNST: Dronning Sonja besøkte den danske paviljongen i 2009 under den 53. kunstbiennalen i Venezia. Denne utstillingen var laget av danske Michale Elmgreen og Ingar Dragset.

Foto: ALBERTO PELLASCHIAR / AP

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK