Det hele er et historisk øyeblikk. Aldri før har urfolkskunstnere fått tildelt en hel paviljong under Venezia-biennalen.
En biennal brukes om storskala kunstutstillinger og kulturfestivaler.
De som skal vise frem den samiske kunsten, i den italienske byen ved Adriaterhavet i 2022, er Máret Ánne Sara fra Kautokeino i Norge, Pauliina Feodoroff fra Finland og Anders Sunna fra Sverige.
Kunstnerne ble presentert på Sametinget under dagens plenumsmøte i Karasjok.
De er kjent for å ha sterke politiske motiver bak sine kunstverk.
Máret Ánne Sara skapte oppstandelse da hun hengte opp 400 reinsdyrskaller utenfor Stortinget for å støtte hennes bror, som ble pålagt å kraftig redusere sin reinflokk av staten.
TIL VENEZIA: 400 reinsdyrskaller hengt opp på Eidsvolls plass i Oslo i 2017. Máret Ánne Sara tar turen til kystbyen ved Adriaterhavet med kunsten sin i 2022.
Foto: Heiko Junge / NTBDen 59. kunstbiennalen i Venezia, som er flyttet til 2022 på grunn av koronasituasjonen, omtales ofte som verdens viktigste kunstutstilling. Blant kunstnere blir den nærmest sett på som et olympisk mesterskap.
– Å være til stede i en samisk paviljong midt i denne mektige, vestlige og nasjonalstats definerte eliteverdenen, det er spesielt. Og det tror jeg faktisk kan ha noe å si, skriver Sara.
– Bare tanken i seg selv, er en tankevekker, fortsetter Sara.
– Kunstnerne er strålende historiefortellere
De som får ansvaret for å velge kunsten og sette den sammen er Liisa-Rávná Finbog, Beaska Niillas og direktør for Office for Contemporary Art Norway (OCA) Katya García-Antón.
– Disse tre kunstnerne er strålende historiefortellere og de er gode formidlere av historiene de vil fortelle, skriver kurator García-Antón til NRK.
- Les også:
TIDLIGERE UTSTILLER: Slik så det ut da Siri Aurdal stilte frem sin kunst ved ned nordiske paviljongen under den 57. kunstbiennalen i Venezia i 2017.
Foto: VINCENZO PINTO / AFPDet er ventet at over 500.000 personer kommer å være fysisk til stede under «kunstnernes OL» i Venezia. Dermed er utstillingsvinduet stort for de samiske kunstnerne.
Det har aldri vært en hel paviljong som er tildelt urfolkskunstnere. Tidligere har det derimot vært urfolk som har stilt ut sin kunst under biennalen.
Outi Pieski var en del av den finske paviljongen tilbake i 2019. Urfolkskunstnere fra New Zealand, USA, Australia og Canada har også fått vært del av utstillingene tidligere.
– Det betyr helt klart bred internasjonal eksponering og en viss tyngde. Deretter vil det kanskje medføre ringvirkninger tilbake til våre hjemland om å se og verdsette samisk kunst, skriver Sara.
Tar med seg samiske kampsaker til Venezia
Når de samiske utstillerne har kommet på plass og fått satt frem kunsten sin, så loves tilskuerne å få en nær opplevelse av samisk kunst og kultur.
OCA skriver at den samiske kunsten vil fremheve den akutte situasjonen mange samer og andre urfolk opplever i dag. De samiske kunstnerne verk blir også ofte kalt som ekstraordinære i dagens kunstverden.
– Kunsten min følger livet og det som rører seg i samfunnet rundt meg. Jeg vil helt klart rette søkelyset mot det jeg anser som viktige og aktuelle saker, sier Sara.
- Les også:
Den nordiske paviljongen ble bygd tilbake på 60-tallet. Den beskrives som en av de finere paviljongene under biennalen. Den er sentralt plassert i hovedgaten og er blant annet i nærheten til den amerikanske paviljongen.
Tilbake i 2009 besøkte blant annet dronning Sonja den 53. kunstbiennalen.
DANSK KUNST: Dronning Sonja besøkte den danske paviljongen i 2009 under den 53. kunstbiennalen i Venezia. Denne utstillingen var laget av danske Michale Elmgreen og Ingar Dragset.
Foto: ALBERTO PELLASCHIAR / AP