To stikk motsatte politiske beslutninger danner utgangspunktet for fortellingen i Elin Anna Labbas fascinerende debutbok.
Den første, Lappkodisillen av 1751, gav flyttsamer rett til å vandre over de nordiske grensene, slik at reinsdyrene kunne være på sommerbeite langs kysten av Nord-Norge.
Havlandet
Den andre, Reinbeitekonvensjonen av 1919, førte til at grensen til Norge ble stengt, og dermed også den verdenen som for Elin Anna Labbas (f. 1980) oldeforeldre og besteforeldre var «havlandet» og «sommerlandet».
Boken åpner med at Labba, som selv har bakgrunn som journalist og redaktør for flere samiske tidsskrift, går langs stiene som forfedrene gikk. Hun ser spor av gammer og gamle reingjerder som holder på å viskes ut.
Paragrafer i mellomblå permer
Disse sporene holder på å forsvinne, og dermed også de synlige merkene i landskapet som kan vitne om den uretten som skjedde da den unge norske nasjonen bestemte seg for å stenge grensen for flyttsamer fra Finland og Sverige.
Som en slags kompensasjon for det som da blir tapt, forteller Labba historien. Hun har intervjuet andre etterkommere og lest seg gjennom avisarkiver. Hun har funnet frem de 202 paragrafene som utgjør reinbeitekonvensjonen, innbundet «mellomblå permer, som koftetøy».
Tvangsflyttet av «Lappevesenet»
Som en konsekvens av de stengte grensene, bestemmer den svenske staten seg for å flytte samiske familier fra området rundt Karesuando og Jukkasjärvi i Norrbotten til Jokkmokk og Arjeplog lenger sør.
Saltvann og tang, vidder og fjellbjørk blir byttet ut med innsjøer, tett furuskog og myrer.
I nye områdene er det også mennesker fra før med andre regler og skikker. Landet som «Lappevesenet» og «lappefogdene» har lovet dem, er allerede bebodd. Konfliktene som da oppstår er kjent fra alle steder i verden hvor «herrene» drar grenser på kart uten å spørre lokalbefolkningen.
Bestikkelser og bøter
Labba skildrer briljant den ideologien som ligger til grunn hos en statsmakt som tenker at flyttsamer, de kan man flytte på. De er nomader som blir tvunget til «samebyer»,som bringer tankene hen til ville vestens indianerreservater.
Forfatteren har også funnet frem dokumentene fra datidens byråkrater, som dokumenterer at den «frivillige» flytteprosessen var et rått sammensurium av bestikkelser og bøter. Gulrot og pisk.
Det er rett og slett hjerteskjærende når de samiske familiene er på vei til det nye landet det er blitt lovet, og reinsdyrene, som værer faren, stikker nordover om natten.
Kaffen i gammen
Gjennom intervjuer med etterkommere lar Labba dem som ble rammet, selv fortelle. Men hun har også selv stålkontroll på fortellingen.
Vi er med inn i gammene og opp i sledene. På et fotografi ser vi en samisk kvinne rette på duken øverst på gammen, slik at røyken går riktig vei. Inne i gammen er tuten på kaffekjelen vendt innover, for at duften av kaffen skal forbli inne i teltet og ikke forsvinne ut.
Flyttingen av reinflokker over store deler av Norden hver vår og hver høst innebar en kompleks kulturell og sosial infrastruktur, for ikke å snakke om kultur. Samene joiket hvert fjell på ferden.
Noen ord for lite
Elin Anna Labba joiker deres fortelling i dette multikunstverket av en sakprosabok. Det er dypt rørende, og lærerikt. Hun forteller historien fra synsvinkelen til dem som ble rammet. Her finnes det ikke et overflødig ord.
Det er heller et par ord for lite.
Flere og tydeligere henvisninger til dem som fattet beslutningene, hadde vært på sin plass. Arbeiderpartiets Christian Holtermann blir sitert på at «nomadelivet er en byrde for landet», uten at Labba forteller hvor hun har det fra. Kartet kunne også med fordel vært mer detaljert. For de av oss som ikke behersker samisk, er det selv med en ordliste bak – litt krevende å henge med i alle svingene.
Og jeg har virkelig lyst å få med meg de svingene.
Elin Anna Labbas intense fortelling utløser en trang til å legge ut på den samme ferden. Man får lyst til å henge med hver meter frem til flokken kjenner lukten av Atlanterhavet.
Alle anmeldelser på NRK.no leser du her.
Lytt til podkasten «Tett på» hvor Elin Anna Labba forteller om arbeidet med boka og historien om opplevelsene som hennes forfedre og mange andre samer led for 100 år siden. De levde et nomadeliv i takt med reinsdyrene og vandret mellom Norge og Sverige. Men plutselig ble det slutt på et levesett som hadde vart i hundrevis av år.
