«Kongolandsbyen» går verden rundt

Det har vært heftig debatt siden de to kunstnerne lanserte ideen om å gjenskape «kongolandsbyen» som var en del av jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914 da Norge feiret 100 år som selvstendig stat.

Her ble 80 afrikanere stilt ut i fem måneder, og 1,4 millioner nordmenn strømmet til for å se hvordan afrikanere lever.

Les bakgrunn:

• Lager ny «Kongolandsby» i Frognerparken
• Her bygges Kongolandsbyen opp igjen
• Forståelig harme og engasjement
• Heftig Kongo-krangel på Trygdekontoret

15. mai skal en rekonstruksjon av denne landsbyen åpnes i Frognerparken. På oppdrag fra kunstnerne Mohammed Ali Fadlabi og Lars Cuzner bygges det nå flere trehytter i Frognerparken.

Prosjektet er en del av det offisielle programmet til Grunnlovsjubileet, og har blitt heftig kritisert.

Internasjonal oppmerksomhet

Historien om prosjektet går nå verden rundt. I land som Storbritannia, Australia, Kina, Albania og Polen blir prosjektet omtalt i nyhetsartikler, og artikkelen i britiske The Guardian har skapt et stort engasjement i kommentarfeltet.

I tillegg ble Fadlabi og Cuzner denne helgen intervjuet av BBC.

– Vi ventet at det skulle bli verdensnyheter, men det er likevel vanskelig å forstå. Det er surrealistisk, sier Fadlabi til NRK.

Utstillingen i 1914 ikke var noe unikt fenomen for Norge. Også i land som Belgia, Frankrike, Tyskland og USA ble afrikanere og andre ikke-vestlige vist fram for folket.

– Dette var noe som skjedde i mange andre land, og det er et tema som er vanskelig å ta for seg. De sterke reaksjonene på prosjektet er en viktig grunn til at det får mye oppmerksomhet, sier Cuzner.

– Hvilket bilde skaper prosjektet av Norge?

– Det er ikke overraskende at det perfekte bildet som er skapt av Norge ikke stemmer, når det er så mange eksempler som ødelegger et slikt bilde. Det vekker oppsikt at det idylliske bildet av Norge ikke stemmer.

Søkere fra hele verden

Kunstnerne har søkt etter folk som kan tenke seg å delta, og ønsket deres er at det til enhver tid skal være 80 beboere i landsbyen – slik det var i 1914.

De sier til NRK at de har fått inn bra med søkere fra hele verden.

– Vi har fått mer enn 80 søknader, men noen kan bare være med i to uker, så vi trenger fortsatt flere folk. Men vi har nok på plass til å holde landsbyen åpen i minst en måned, sier de til NRK.

– Er beboernes etnisitet viktig?

– Vi snakker ikke om rasisme basert på etnisitet her. Det eksisterer fortsatt, men det er en primitiv variant. Vi snakker mer om å demonstrere at det finnes moralske og etiske overmennesker, og derfor spiller det ingen rolle hva slags hudfarge beboerne i landsbyen har, sier Fadlabi.