NRK Meny
Kronikk

Et blafrende høydepunkt

Når Grunnlovsjubileet skal oppsummeres og evalueres, kan Kongolandsbyen komme til å innta plassen som årets mest oppmerksomhetskrevende og interessante prosjekt.

Kongolandsbyen

Kongolandsby-prosjektet har åpnet grenser, det har minnet oss på det som var, det har fått oss til å diskutere hvordan rasisme uttrykkes og bekjempes, det har fått folk til å stille seg spørsmålet om hva kunst er – og dessuten har det gitt debatten i Norge flere stemmer, skriver Agnes Moxnes.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Det var da det belgiske flagget gikk til topps utenfor Kongolandsbyen, at kunstprosjektet til norsk-sudanske Fadlabi og svenske Lars Cuzner virkelig foldet seg ut og nådde sitt blafrende høydepunkt.

LES OGSÅ: Kongolandsbyen åpnet: – Ingen vet hvem som er publikum eller beboere

Har vekket harme

For det var da, et par timer før offisiell åpning, at den belgiske ambassadøren henvendte seg til kunstnerne og ba dem innstendig om at den tidligere kolonimaktens flagg ble tatt ned, pakket sammen og båret bort.

LES OGSÅ: Krever det belgiske flagget fjernet

En harme ikke bare fra dem med røtter i Afrika, men altså også fra dem med røtter i Belgia.

Agnes Moxnes Kulturkommentator i NRK

Og først da ble virkelig Kongolandsbyen en del av den store historien. Da ble Cuzner og Fadlabis arbeid med å minne nordmenn på at feiringen av den norske grunnlovens første hundre år ble toppet med 70–80 afrikanere som i fem måneder satt på utstilling, plutselig til noe mer.

Nemlig en akutt påminnelse om slavehandel og brutal utnyttelse av det afrikanske kontinentet og dets innbyggere. En påminnelse om hvorfor dette underlige og ikke alltid like tillitvekkende prosjektet fra de to kunstnerne, har vekket så mye indignasjon og harme. En harme ikke bare fra dem med røtter i Afrika, men altså også fra dem med røtter i Belgia.

Men dessuten også en harme fra oss som sto der da Kongolandsbyen åpnet, og syntes at den sensasjonen Fadlabi og Cuzner nå hadde lovet oss i tre år, føk bort med den kalde mai-vinden denne 15. dagen i mai 2014. For da hadde nemlig lufta gått ut av Kongolandsbyen.

LES OGSÅ: «Kongolandsbyen» går verden rundt

Har gitt debatten flere stemmer

Like fullt; når Grunnlovsjubileet skal oppsummeres og evalueres, da er det nok likevel Kongolandsbyen som kommer til å innta plassen som årets mest oppmerksomhetskrevende og interessante prosjekt.

Det har åpnet grenser, det har minnet oss på det som var, det har fått oss til å diskutere hvordan rasisme uttrykkes og bekjempes, det har fått folk til å stille seg spørsmålet om hva kunst er – og dessuten har det gitt debatten i Norge flere stemmer. Nye synsvinkler. Andre blikk.

LES OGSÅ: Slik feiret vi 100 års selvstendighet i 1914

Det har åpnet grenser, det har minnet oss på det som var, det har fått oss til å diskutere hvordan rasisme uttrykkes og bekjempes.

Agnes Moxnes Kulturkommentator i NRK

Samtidig, mens Fadlabi og Cuzner planla siste etappe av veien mot utstillingsåpning og mens stråhytter til en liten «Kongolandsby» ble bygget i den vårgrønne Frognerparken, ble 276 jenter kidnappet fra en skole i byen Chibok i Nigeria den 14. april. Av terrororganisasjon Boko Haram som allerede har 10 000 menneskeliv på samvittigheten. Hvem engasjerte seg mot Boko Haram? Hvem reiste kjerringa i de fem årene Boko Haram har vært særlig aktive?

9. mai stiller Michelle Obama med en hvit lapp der det står #bringbackourgirls. Da skjer det noe.

Hvorfor ikke før?

– Fordi, som kollega Tom Kristiansen sa forleden, – hudfargen deres er annerledes. Vi bryr oss ikke. De er mindre verdt.

Kongolandsbyen hadde besøk av 1.5 millioner nordmenn i 1914. Det er bare å ta turen i 2014 også.