Her bygges Kongolandsbyen opp igjen

– Vi har hentet inn bjørk fra Nes i Akershus og forsøker litt forskjellige teknikker for hvordan vi skal bygge, forteller treskulptør Trond Solberg.

På oppdrag fra kunstnerne Mohammed Ali Fadlabi og Lars Cuzner er han i gang med byggingen av små trehytter i Frognerparken.

Frem til 15. mai skal arbeiderne bygge 10 små hytter, samt en større hovedbygning. Til sammen skal dette bli en kopi av den såkalte Kongolandsbyen som var del av feiringen av Grunnlovsjubileet.

• Les også: Lager ny «Kongolandsby» i Frognerparken

Ville hente inn afrikanere

Det har vært heftig debatt siden de to kunstnerne lanserte ideen om å gjenskape Kongolandsbyen som var del av Jubileumssutstillingen i Frognerparken i 1914.

Utstillingen ble satt opp for å feire den norske grunnlovens da 100 år, og den trakk hele 1,4 millioner besøkende, av Norges da to millioner nordmenn.

80 afrikanere ble «stilt ut», plassert ut i trehytter blant afrikanske gjenstander.

Kunstnerne Fadlabi og Cuzner fant imidlertid ut at Kongolandsbyen ikke var befolket av kongolesere, men at det ble hentet inn mennesker fra Senegal i Vest-Afrika til å befolke den. De lanserte derfor ideen om å hente inn 80 senegalesere til sin gjenskaping av landsbyen.

Stor interesse blant publikum

Prosjektet har høstet mye kritikk, og kunstnerne har selv hevdet at debatten rundt prosjektet er en viktig del av prosjektet.

Det har derfor vært knyttet stor usikkerhet til om prosjektet ville la seg gjennomføre. Først annonserte Statens faglige organ for kunst i offentlige rom (KORO) at byggingen skulle starte allerede 17. mars.

Det skjedde ikke, men etter noen utsettelser er nå byggingen i gang.

– Prosjektet måtte godkjennes av ulike etater i Oslo kommune, men nå er alt godkjent og vi regner med at hele landsbyen står klar til åpningen 15. mai, sier prosjektansvarlig i Koro, Bo Krister Wallström.

Både han og byggearbeiderne forteller om stor interesse blant publikum som går forbi byggeprosjektet i Frognerparken.

– Mange har veldig mye å si, og slektninger av folk som jobbet i forbindelse med Verdensutstillingen i 1914 har tatt kontakt og kommet med nye, historiske opplysninger, forteller Wallström.

Har fått inn 14 nye bilder

En av utfordringene med å gjenskape Kongolandsbyen var at det var fotoforbud ved utstillingen i 1914. Det finnes derfor veldig få bilder fra den opprinnelige utstillingen.

Etter debatten om prosjektet har Koro fått inn mye nye opplysninger og 14 nye bilder fra 1914. Bildene skal etter hvert bli gitt til Nasjonalbiblioteket.

– Vi har fått inn mye ny informasjon som også skal formidles under utstillingen, forteller Wallström.

Han forteller at gjenoppbyggingen av landsbyen fortsatt er et betent prosjekt, men mener at kritikken har minket i styrke over tid.

– Det har vært mye kritikk og skepsis mot prosjektet, men det virker som det har roet seg noe. Det er fortsatt delte meninger, og vi håper at det kommer litt flere perspektiv inn i debatten, sier han.

Ingen afrikanere i parken

Kunstnerne kommer ikke til å fly inn afrikanere til å bebo landsbyen, men har nå sendt ut en utlysning der de søker frivillige til å bebo hyttene i utstillingsperioden.

Selv om det ikke skulle bli kongolesere som inntar Kongolandsbyen, har det hele tiden vært målet å komme så nært originalen som mulig, sier Lars Cuzner, den ene halvparten av kunstnerduoen bak prosjektet.

Han bedyrer at motstanden prosjektet har blitt møtt med underveis, aldri fikk ham eller makker Mohammed Ali Fadlabi til å tvile på at landsbyen ville bli gjennomført.

– Vi trodde alltid at vi skulle komme hit. Vi tror veldig sterkt på grunnene til at dette er et viktig prosjekt, og at det er viktig å gjennomføre det. Det er også derfor vi tok det opp offentlig lang tid i forveien og fikk motforestillingene på banen, sier Cuzner.