NRK Meny
Normal

Lager ny «Kongolandsby» i Frognerparken

Også mørkere deler av norsk historie blir trukket frem til Grunnlovsjubileet. To kunstnere vil gjenskape en «Kongolandsby» i Frognerparken. – Norge har et veldig stort selvbilde av godhet, kanskje litt for stort, sier en av kunstnerne.

Video 3ef4ad1b-2cb4-4867-bcdd-360086ccbc70.jpg

Med en såkalt Kongolandby i Frognerparken valgte Norge å feire sitt 100-årsjubileum i 1914. Ved å rekreere den som et kunstprosjekt i dag lager man en plattform for refleksjoner rundt hva som har skjedd på disse 100 årene, mener KORO og stiller spørsmålene: – Hvordan behandler vi mennesker fra andre kulturer og hvordan er hverdagsrasismen er i vår tid?

I dag presenterte Stortinget programmet for Grunnlovsjubileet 2014. De fleste postene på programmet hyller nasjonsbyggingen og nasjonen, men man har også ryddet plass for bidrag som vil være en motvekt til all hyllesten.

Fjerner vi ubehagelige hendelser?

I Oslo har to kunstnere planer om å trekke frem en svært mørk del av norsk historie.

Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner skal lage en kunstnerisk gjenskapning av «Kongolandsbyen» som ble bygget i forbindelse med 100-årsfeiringen av Grunnloven i Frognerparken, 1914.

«Kongolandsby» i Frognerparken

«Kongolandsbyen» var en av «attraksjonene» og 80 «kongolesere» ble stilt ut og levde på autentisk vis, i hytter med palmetak, omgitt av rekvisitter fra hjemlandet.

Fadlabi og Lars Cuzner

Kunstnerne Fadlabi og Lars Cuzner skal bygge opp en historisk re-enactment av «Kongolandsbyen» som ble bygget i forbindelse med 100-årsfeiringen av Grunnloven i Frognerparken 1914.

Foto: Maria Pile Svåsand/NRK

Kunstnerne tror «kongoleserne» fra den gangen var fra Senegal. De reiser denne uka til Senegal for å finne ut mer. De ønsker også å hente folk derfra til Oslo for å få dem til å bebo en ny versjon av «Kongolandsbyen».

– Dokumentasjonen fra Kongolandsbyen er begrenset. Det var forbudt å ta bilder for at man skulle kunne selge postkort derfra. Men vi lager en kopi i den grad det lar seg gjøre, sier kunstner Lars Cuzner.

– Norge har et vel stort selvbilde

De to kunstnerne lar det skinne gjennom at diskusjonen rundt det kontroversielle prosjektet er vel så viktig som om det helt konkret lar seg gjøre.

– Hele prosjektet handler om nasjonsbygging, slik det også gjorde for 100 år siden. Spørsmålet vi stiller er om man trenger å glemme noen hendelser – fjerne dem fra historien, for å bygge et selvbilde av godhet slik som Norge har?, spør Fadlabi, og legger til:

– Norge har et veldig stort selvbilde av godhet, kanskje litt for stort.

Stiller veldig viktige spørsmål

Prosjektet er et av to bidrag til jubileumsprogrammet fra Kunst i offentlig rom (KORO). Seniorrådgiver Bo Krister Wallström, mener det er på sin plass å minne oss selv på at det ikke er alt vi kan være like stolte av.

– Vi synes prosjektet stiller veldig viktige spørsmål og utfordres Norges egen oppfattelse om å være et homogent og idyllisk land sett i forhold til grunnprinsipper som ytringsfrihet og menneskerettigheter, sier Bo Krister Wallström til NRK.

– Kan man ikke bare – i Grunnlovsjubileet – få lov til å feire demokratiet og det vi kan være stolt av?

– Jo, men man må også stille kritiske spørsmål til demokratiet og være klar over at mange ting er skampletter på vår historie som er viktige å diskutere og trekke frem i vår samtid.

– Hva har skjedd på 100 år?

Han mener kunsten her en kritisk refleksjon og må være med å bidra.

– Dette er slik Norge valgte å fremstå da de feiret sitt 100 års jubileum. Den gangen var den såkalte «Kongolandsbyen» med i fornøyelsesavdelingen. Ved å ta opp denne byen i 2014 lager man en plattform for diskusjon rundt hva som egentlig har skjedd på disse 100 år når det gjelder den type problematikk, sier han og stiller spørsmålene:

– Hvordan behandler vi mennesker fra andre kulturer? Hvordan vi ser på de andre?, og hvordan er hverdagsrasismen er i vår tid? Har vi kommet så langt som vi ønsker eller er det fremdeles problemer vi kan ta tak i?

Behandlinger av tyskertøser

Kunstutstillingen «1814 REVISITED – The past is still present» skal være en annen motvekt til den historiserende delen av jubileet. Utstillingen vil diskutere tema som:


• Overvåkning av kommunistene under den kalde krigen
• Behandlingen av tyskertøsene etter 2. verdenskrig
• Norges rolle som fredsmekler i Midtøsten
• Rasehygiene i Norge under 2. verdenskrig
• Religion og statskirken

Målet er å engasjere og stimulere til refleksjon omkring Grunnloven og utviklingen av dagens Norge.