«Broen»-Sofia avslører: Var den som satte i gang svenske #metoo

– Jeg har holdt dette hemmelig. Vi var begge enige om at vi ikke ville fortelle om dette før det hadde gått en stund. Det viktigste var at vi skulle stå sammen – hånd i hånd, sier Sofia Helin.

NRK møter den svenske, profilerte skuespilleren for å snakke om rollen hennes som norske kronprinsesse Märtha, i det nye dramaet «Atlantic Crossing».

Men det blir fort tydelig at det er metoo-kampanjen Helin helst vil snakke om.

– Jeg kom fort inn i metoo-bevegelsen i Sverige fordi jeg startet #tystnadtagning. Jeg har opplevd ting som ikke er greit, og ville ikke at andre unge jenter skulle oppleve det samme, sier hun.

• Les mer om Helins rolle i nytt NRK-drama: Kronprinsessen og presidenten

Begynte som en artikkel

Det hele startet for rundt ett år siden, da Helin og en venninne skrev en metoo-kommentar i Svenska Dagbladet.

– Jeg delte kommentaren med noen venner på Facebook, som videre førte til at flere begynte å fortelle fra skuespillermiljøet. Det ble fort hundrevis av historier. Da tenkte jeg: «Dette må vi gjøre noe med», forteller Helin.

Til sammen samlet 703 svenske skuespillere seg rundt det som skulle bli svenskenes første bransjeopprop. Andre kjente ansikter som også stilte seg bak emneknaggen, var blant annet Mia Skäringer, Helena Bergström og Lena Endre.

Navnet #tystnadtagning, kommer av at svenske regissører vanligvis starter opptaket med å si: «Tystnad tagning, vær så god» – også kjent som «Silence action».

Men oppropet skulle ikke stanse her.

– Andre bransjer kopierte også #tystnadtagning. Advokater, jurister, leger, psykologer, bygningsarbeidere... Jeg er veldig stolt over at det gikk den veien, sier Helin.

• Aldri før har så mange stått på Nationaltheatrets scene
• – Mange samtykket i det stille at dette var greit

Advarer media mot å tenke sort-hvitt

Men selv om metoo satte søkelyset på et stort samfunnsproblem, førte det også med seg at flere anklagede ble navngitt i Sverige – både i sosiale medier og i pressen.

Pressens Opinionsnämd (PON), tilsvarende norske Pressens Faglige Utvalg (PFU), har mottatt over 30 metoo-relaterte klager gjennom det siste året. 17 av 18 saker har endt med at mediene er felt.

Tidligere Aftonbladet-journalist Fredrik Virtanen, programlederen Martin Timell og den tidligere svenske teaterlegenden Benny Fredriksson, er eksempler på navn som ble blåst opp på svenske forsider.

Virtanen soner i dag en sosial straff i Sverige, til tross for at han aldri ble dømt for voldtekt. Fredriksson ble i mars funnet død etter å ha tatt sitt eget liv.

• Les mer om Virtanen og Sveriges «metoo-tilstander» her

Helt fra begynnelsen ønsket Helin å belyse hvordan metoo hadde rot i et strukturproblem – hun ville ikke utlevere enkeltpersoner.

– Det var media som begynte å jakte enkeltpersoner. Det var helt bevisst at vi ikke pekte noen ut, sier Helin.

– Mange av disse sakene ble skrevet unyansert. Media må generelt begynne «å se mer grått» på ting – ikke bare sort-hvitt. Mennesker har både gode og dårlige sider, sier hun.

• #metoo møter loven

Sier det startet alt

Anja Sletteland er samfunnsgeograf og har forsket på metoo-kampanjen.

Hun understreker at #tystnadtagning på mange måter var som et startskudd i Sverige.

– Det var dette som satte i gang hele tilnærmingen til bransjeoppropene, og inspirerte andre til å gjøre det samme. Ikke bare i Sverige – men også på tvers av landegrensene til Norges #stilleforopptak, sier Sletteland.

Totalt var det 64 ulike bransjeopprop i Sverige, mens det i Norge var 14 opprop. Sletteland påpeker at det i begge landene handlet om maktmiusbruk i bransjen.

– Personlige historier ble samlet inn og publisert sammen med et felles krav om endringer i bransjen. En viktig forskjell var at det svenske primært fokuserte på grove overgrep og hadde en langt mer konfronterende tone enn det norske, sier Sletteland.