«Broen»-Sofia avslører: Var den som satte i gang svenske #metoo

Frem til nå har den svenske skuespilleren, kjent som Saga Norén fra Broen, holdt det hemmelig at det var hun og en venninne som startet svenske skuespilleres bransjeopprop #tystnadtagning.

Sofia Helin

FØLER ANSVAR: Skuespiller Sofia Helin sier at hun følte ansvar for å viderebringe alle metoo-historiene hun fikk høre fra skuespillerverdenen.

Foto: ROY KENNETH SYDNES JACOBSEN / NRK

– Jeg har holdt dette hemmelig. Vi var begge enige om at vi ikke ville fortelle om dette før det hadde gått en stund. Det viktigste var at vi skulle stå sammen – hånd i hånd, sier Sofia Helin.

NRK møter den svenske, profilerte skuespilleren for å snakke om rollen hennes som norske kronprinsesse Märtha, i det nye dramaet «Atlantic Crossing».

Men det blir fort tydelig at det er metoo-kampanjen Helin helst vil snakke om.

– Jeg kom fort inn i metoo-bevegelsen i Sverige fordi jeg startet #tystnadtagning. Jeg har opplevd ting som ikke er greit, og ville ikke at andre unge jenter skulle oppleve det samme, sier hun.

Sofia Helin

SNAKKER NORSK: Sofia Helin øver på å snakke norsk til hun skal spille i NRK sin nye dramaserie som kommer i 2021.

Begynte som en artikkel

Det hele startet for rundt ett år siden, da Helin og en venninne skrev en metoo-kommentar i Svenska Dagbladet.

– Jeg delte kommentaren med noen venner på Facebook, som videre førte til at flere begynte å fortelle fra skuespillermiljøet. Det ble fort hundrevis av historier. Da tenkte jeg: «Dette må vi gjøre noe med», forteller Helin.

Til sammen samlet 703 svenske skuespillere seg rundt det som skulle bli svenskenes første bransjeopprop. Andre kjente ansikter som også stilte seg bak emneknaggen, var blant annet Mia Skäringer, Helena Bergström og Lena Endre.

Opplesning av vitnemål om seksuelle overgrep.

LESER HISTORIER: Flere svenske skuespillere leste i fjor opp historier under emneknaggen #tystnadtagning.

Foto: Emil Langvad/tt / NTB scanpix

Navnet #tystnadtagning, kommer av at svenske regissører vanligvis starter opptaket med å si: «Tystnad tagning, vær så god» – også kjent som «Silence action».

Men oppropet skulle ikke stanse her.

– Andre bransjer kopierte også #tystnadtagning. Advokater, jurister, leger, psykologer, bygningsarbeidere... Jeg er veldig stolt over at det gikk den veien, sier Helin.

Advarer media mot å tenke sort-hvitt

Men selv om metoo satte søkelyset på et stort samfunnsproblem, førte det også med seg at flere anklagede ble navngitt i Sverige – både i sosiale medier og i pressen.

Pressens Opinionsnämd (PON), tilsvarende norske Pressens Faglige Utvalg (PFU), har mottatt over 30 metoo-relaterte klager gjennom det siste året. 17 av 18 saker har endt med at mediene er felt.

virtanen aftonbladet

MISTET JOBBEN: Tidligere journalist Fredrik Virtanen var blant flere fra svensk medieverden som mistet jobben i kjølvannet av metoo-kampanjen.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Tidligere Aftonbladet-journalist Fredrik Virtanen, programlederen Martin Timell og den tidligere svenske teaterlegenden Benny Fredriksson, er eksempler på navn som ble blåst opp på svenske forsider.

Virtanen soner i dag en sosial straff i Sverige, til tross for at han aldri ble dømt for voldtekt. Fredriksson ble i mars funnet død etter å ha tatt sitt eget liv.

Helt fra begynnelsen ønsket Helin å belyse hvordan metoo hadde rot i et strukturproblem – hun ville ikke utlevere enkeltpersoner.

– Det var media som begynte å jakte enkeltpersoner. Det var helt bevisst at vi ikke pekte noen ut, sier Helin.

– Mange av disse sakene ble skrevet unyansert. Media må generelt begynne «å se mer grått» på ting – ikke bare sort-hvitt. Mennesker har både gode og dårlige sider, sier hun.

Sier det startet alt

Anja Sletteland er samfunnsgeograf og har forsket på metoo-kampanjen.

Hun understreker at #tystnadtagning på mange måter var som et startskudd i Sverige.

anja sletteland

TRADISJON: Anja Sletteland har forsket på metoo-kampanjen, og sier at bransjeoppropene er en gammel feministisk tradisjon, der det handlet om å dele personlige erfaringer for å skaffe seg oppmerksomhet rundt en lite belyst sak.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

– Det var dette som satte i gang hele tilnærmingen til bransjeoppropene, og inspirerte andre til å gjøre det samme. Ikke bare i Sverige – men også på tvers av landegrensene til Norges #stilleforopptak, sier Sletteland.

Totalt var det 64 ulike bransjeopprop i Sverige, mens det i Norge var 14 opprop. Sletteland påpeker at det i begge landene handlet om maktmiusbruk i bransjen.

– Personlige historier ble samlet inn og publisert sammen med et felles krav om endringer i bransjen. En viktig forskjell var at det svenske primært fokuserte på grove overgrep og hadde en langt mer konfronterende tone enn det norske, sier Sletteland.

Kulturstrøm

  • Svenska Dagbladet med klimasatsing

    Halvering av artikler om fjerne reisemål og en dobling av stoff om nordiske destinasjoner er en del av den svenske avisens klimasatsing. De vil også redusere eget karbonavtrykk ved at medarbeidere skal velge tog framfor bil og fly om tidsforbruket er sammenlignbart.

    X 2000 på vårtur
    Foto: Stefan Nilsson / SJ
  • Dinosaurer inn i kunsten

    Det har blitt trendy å eie dinosaurskjeletter, skriver Artnet. De blir sett på og handlet med som designobjekter, sier kunstforhandler Luca Cableri til nettstedet. Skjelettene dukker opp bitvis på kunstmesser og selges på auksjoner til svært øye priser. Den høye verdien gjør det utfordrende for museer å beholde dem i sitt eie og tilgjengelig for publikum og forskere.

    Protoceratops andrewsi
    Foto: Eikimedia Commons
  • Norges første «Vinterpride»

    I kveld åpnet Norges første «Vinterpride» i Lillehammer. Det er også OL-byens første Pride-arrangementet noensinne. Flere stilte opp under åpningen av opplegget som strekker seg ut over de fire neste dagene.

    Vinterpride Lillehammer
    Foto: Terje Gording Hong / NRK