– Mange samtykket i det stille at dette var greit

Vinteren 2018:

En kvinne sitter i en sofa på NRK med et undersøkende blikk. Hun sier at hun vil fortelle en historie. Men det høres litt ut som et spørsmål.

Hun er forsiktig, ber meg lese en bunke papirer så jeg forstår.

Hun skal fortelle sin historie om en mann, som en gang var hennes lærer – og seksualpartner.

Men historien er mer komplisert enn som så. Hun lurer på om jeg fortsatt er sikker på om jeg vil skrive den?

Kvinnen er en varsler, men har egne «svin på skogen», som hun selv forklarer det. Det skal vi komme tilbake til.

«Så kysset han meg. For første gang»

I forbindelse med denne saken har NRK vært i kontakt med en rekke studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo, personer som gikk der i perioden 1997-2011.

De forteller om egne opplevelser i klasserommet og forsøk på varsler til ledelsen.

Vi må skru tiden nesten 30 år tilbake. Det er da denne historien starter.

Ei jente med en stor drøm flytter helt alene til Oslo for å gå på en videregående skole. Hun søker trygghet og bekreftelse fra voksenpersonene som figurerer i livet hennes. Blant dem en mannlig lærer hun undervises av på fritida.

Mannen er sjarmerende, forteller hun. Han har en enorm appell overfor jentene og kvinnene rundt seg. Han er en stjerne på sitt felt, og oppmerksomheten han fordeler, kjennes verdifull for den som mottar den.

Den unge jenta kjenner seg beæret over bekreftelsen han gir henne, for den betyr at hun gjør noe riktig, at hun er flink.

Men en dag handler det ikke lenger om kunsten eller skolearbeidet.

Ikke lang tid etter at jenta flyttet til Oslo forteller hun at den voksne mannen innleder et seksuelt forhold til henne. Ifølge henne fortsetter det gjennom flere år.

NRK har vært i kontakt med læreren, som via sin advokat avviser at han hadde et forhold til henne i tidsrommet hun beskriver.

Skammen

Jenta snakker ikke med noen om det intime forholdet hun skal ha hatt med læreren sin.

Selv om det er smigrende at han har valgt seg ut akkurat henne, så kjennes det ikke greit, forteller hun.

Hun tar stadig på seg større plagg i skoletimene, gjemmer kroppen sin, skammer seg over det som har skjedd.

Etter videregående reiser hun ut av landet, og blir borte i flere år.

Tidlig 2000-tall

Ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har det lenge svirret rykter.

Ifølge tidligere studenter er det ikke så vanskelig å tro på dem. For den ansatte det snakkes om, en mannlig professor, ber jentene dra opp t-skjortene sine i timene, han legger hendene sine under klærne på noen av dem, foran alle de andre.

Studentene observerer, vurderer det de ser:

«Det er jo sikkert bare sånn han er? Man må jo bli tatt på, når man skal lære seg å jobbe med kroppen, eller?»

Mannen studentene reagerer på jobber ikke bare på skolen deres, han ansetter kunstnere til jobber ved norske kulturinstitusjoner, han deltar i ulike TV-program og finner talenter som han tar med seg inn i det profesjonelle livet utenfor skolen.

Ifølge studentene er det som å være på en tre år lang audition.

– Det er en stressende situasjon. Det er klart man ikke vil gjøre noe som kan sabotere for sjansene dine senere, sier en av dem.

Et læringsmiljø med uklare roller og uten rom for kritikk er skadelig for mange studenter, sier professor ved lærerutdanningen og forsker ved NTNU i Trondheim, Tone Pernille Østern.

– Deler av kunstfeltet henger fortsatt fast i en normativ mesterlærertradisjon der det ofte er lite rom for erfaringsdeling, refleksjon og kritikk. Man lærer seg måter å forholde seg til autoriteter, som en underordnet, og det følger med en ut i jobb. Fra et slikt mesterlæreperspektiv er det læreren som har makta, som er subjektet, og eleven er objektet.

Ny kollega

Kvinnen i sofaen viser meg en CV, hennes egen. Der, i bunken av papirer, ligger hele hennes yrkeskarriere i punkter og årstall.

Hun har siden ungdommen arbeidet i det norske- og utenlandske kulturfeltet, deltatt i TV-program og undervist på en rekke skoler.

En prestisjetung jobb ved en av Norges viktigste utdanningsinstitusjoner innen kunst, er en av hennes største meritter.

Og det er her denne saken kompliseres ytterligere. Mannen hun forteller at hun som elev hadde et intimt forhold til, er ikke lenger hennes seksualpartner, men han blir hennes kollega ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

– Jeg fikk det hele til å være «ok» i hodet mitt, reflekterte ikke spesifikt over at dette ville bli et problem.

Men hun blir stadig minnet på fortiden.

Kvinnen forteller at hun, som kollega, blir vitne til tilsvarende situasjoner mellom mannen, som nå er professor, og hans studenter - som hun selv hadde vært i.

Hun forteller at hun observerer mannens væremåte, som ifølge henne har erotiske undertoner: Han skyver kroppen sin inntil studentene, hvisker inn i ørene til kvinnene i klassen, låser døra bak seg når han har timer alene med enkeltstudenter.

– Jeg blir en av dem som vet, men som tier.

Kvinnen forteller at hun ikke får noen indikasjoner fra sine kolleger om at noe er galt, selv om de, ifølge kvinnen, også ser det som foregår.

– Mange samtykket i det stille at dette var greit.

Anonymt brev til ledelsen

Flere tidligere studenter kritiserer måten skolen har håndtert ryktene og varsler om mannen.

For selv om de har versert om en og samme person i flere år, opplever de at ledelsen ved skolen ikke har gjort noe med det.

En tidligere student forteller til Forskerforum at han tidlig på 2000-tallet tok opp oppførselen til den omtalte mannen med en leder ved skolen. Senere fikk han vite at klagen hans ikke ble registrert i noe system. Det samme skal ha skjedd med et senere varsel - det ble aldri fulgt opp.

En dag i 2008 dukker et anonymt brev opp hos ledelsen ved KHiO, skrevet av en av skolens studenter.

Brevet skisserer seksuell trakassering fra mannen det har versert rykter om.

Snakker for første gang

Kvinnen i sofaen forteller at noe begynner å ulme inne i henne etter at hun får høre om anklagene.

Forholdet til den voksne mannen da hun selv var ung jente, har preget henne siden. Hun har hatt det tøft.

Som kollega forsøker hun å ta de vanskelige følelsene opp med den mannlige professoren. Det har hun ikke gjort før.

Hun våger å fortelle at det hun opplevde som ung jente ikke kjentes greit, at han som voksenperson burde ha oppført seg annerledes.

Men hun forteller at hans reaksjon ikke blir som hun hadde håpet.

– Han har aldri presset noen, sier han til meg. Men jeg følte meg jo presset.

Dette plager henne. En dag åpner hun seg for en annen kollega. Han reagerer sterkt på det hun forteller.

– Gjennom samtaler med min kollega fikk jeg gradvis en forståelse av at mannens relasjon til studenter og kolleger overhodet ikke var grei.

Sammen går de til ledelsen.

Hun forteller om sin egen historie med mannen, og observasjoner de begge har gjort seg rundt dagens studenter og den samme mannen.

Begge forteller at de blir sittende igjen med en følelse av at ledelsen ikke ønsker å ta tak i problemet.

– Jeg opplevde at de syntes vår henvendelse var brysom og at det var ubehagelig å bli utfordret til å ta stilling til det som ble sagt. Det kunne bety at de måtte sette sine, og andres posisjoner i fare ved å gå videre med anklagene, sier kvinnen.

– Kan ikke gjøre noe med et anonymt varsel

Til tross for at de anklages for å ikke agere, kobler ledelsen i denne perioden inn Studenthelsetjenesten ved Studentsamskipnaden i Oslo for å være nøytral samtalepartner for studentene. De tilkaller også en ekstern professor i psykologi, Kari Fasting ved Norges idrettshøgskole, som intervjuer studenter ved skolen.

En mannlig student var blant dem som snakket med Fasting.

– Jeg fortalte det jeg hadde sett og selv kjent på. Den seksuelt ladede stemningen, hender under t-skjortene på jentene, flørting, tafsing. Det var veldig strevsomt å se på, jeg syntes ikke det hadde noe med undervisningen å gjøre.

Fasting sier til NRK i dag at hun fant hold i noen av ryktene som verserte, og at hun formidlet dette videre til ledelsen.

Ledelsen ved Kunsthøgskolen konkluderer med at så lenge ingen står fram med sin historie, er det ingenting de kan gjøre.

— Vi prøvde virkelig å imøtekomme varsleren, men i og med at varsleren valgte å ikke gå videre med saken, så ble det umulig for oss, har tidligere rektor ved KHiO, Cecilie Broch Knudsen, sagt til Khrono.

Til NRK sier Broch Knudsen at ledelsen gjorde så godt de kunne den gangen med stor involvering av fag- og administrativt ansatte for å komme til bunns i utfordringene. Men hun legger til:

– I etterpåklokskapens lys vil det alltid være slik at noe kunne ha vært håndtert annerledes, eller bedre.

– Nå skjer det noe. Endelig!

Etter at Fasting har gjort seg ferdig med sine intervjuer, blir studenter fra flere klasser samlet i samme studio ved skolen en dag i mars 2009.

Den mannlige studenten som var blant dem som ble intervjuet, øyner et håp om at ting skal bedre seg.

– Jeg tenkte, nå skjer det noe. Endelig!

Der inne i studioet sitter professoren som anklages sammen med andre kolleger og ledere ved skolen.

– Han satt der som et trist lite lam. Han fortalte at han var frustrert over anklagene, at han ikke greide å undervise eller bruke kompetansen sin på rett måte. Han prøvde jo bare å gjøre jobben sin, sa han. Han ufarliggjorde hele situasjonen.

Studenten forteller at han ble lamslått av situasjonen.

– Jeg tenkte at det går fader ikke an. Alle i rommet fikk sympati for denne mannen. Det kjentes ut som ledelsen var en klubb som skulle prøve å fikse seg selv. Da skjønte jeg at dette her er større enn hva lille jeg kan prøve å fikse.

Professoren bekrefter i en SMS til NRK i januar at han ble konfrontert med anklagene mot ham i denne perioden:

– Det som kom frem etter undersøkelser, var at jeg var ekstremt flørtete, hadde en tendens til å stå for nærme studentene.

I samme SMS beklager han oppførselen:

– Jeg har tydeligvis gjort mye dumt, såret og fornærmet en del mennesker. Dette beklager jeg dypt.

Mannen skriver videre at han mener han i ettertid har prøvd å forandre seg, men at ryktene om hans fortid forfølger ham.

– Betraktes ikke som en «vesentlig utfordring»

Kvinnen, som en gang selv var mannens elev, forteller at hun etter dette ser behovet for at noen agerer. I 2009 kontakter hun Arbeidstilsynet som varsler tilsyn ved skolen. Hun sender også varsel til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Gjennom møter med ledelsen finner Arbeidstilsynet at det ikke eksisterer rutiner for hvordan studenter skal varsle om seksuell trakassering, og de gir skolen pålegg om å utarbeide disse.

De blir også bedt om å vurdere hvorvidt det trengs individuelt tilrettelagt opplæring når det gjelder «forståelsen av rollen som lærer ved skolen».

Tone Pernille Østern ved lærerutdanningen ved NTNU forklarer: Flere av lærerne ved Kunsthøgskolen kan skille seg fra ansatte ved andre institusjoner, særlig på ett punkt.

– De fleste er ansatt på kunstnerisk grunnlag, ut fra kunst de har laget. Som lærer har man ansvar for elevenes undervisning, sosialisering, oppdragelse, omsorg, alt dette. Det er en viktig forskyvning fra å tenke på seg selv som kunstner, til å tenke på seg selv som utdanner, og den bevisstheten har ikke vært stor nok.

Ledelsen går gjennom rutinene ved skolen etter tilsynet.

Når Arbeidstilsynet kommer tilbake etter to år, melder skolen selv at de har utviklet etiske retningslinjer for undervisningen som tar for seg forholdet mellom lærer og student.

De informerer også om at seksuell trakassering ikke betraktes som en «vesentlig utfordring».

– Vi hadde et oppfølgingstilsyn i 2011, og skolen meldte da om at det ikke var kommet noen nye varsler siden vårt forrige tilsyn og pålegg vi hadde gitt skolen, sier ansvarlig tilsynsleder i Arbeidstilsynet, Morten Kjerstad Larsen, til NRK.

Vurderingen til Arbeidstilsynet er at Kunsthøgskolen har jobbet «systematisk og grundig» med påleggene som ble gitt. De ønsker skolen «lykke til videre».

Studentundersøkelsene

I en studentundersøkelse samme år svarer imidlertid 12 prosent av studentene at de kjenner noen som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Én person har opplevd seksuelt overgrep, skriver Universitas. Langt fra alle studentene har riktig nok svart på undersøkelsen, av de 187 respondentene utgjør disse 12 prosentene 23 studenter.

Tre år etter, i studentundersøkelsen for skoleåret 2013/2014, skriver syv studenter at de har opplevd at andre har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av skoleåret, to studenter skriver at de selv har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra ansatt ved skolen.

I 2017 er tallet på dem som sier de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet av lærere 11, én student sier det er noe han/hun opplever ukentlig. Omlag halvparten av studentene har svart på undersøkelsen.

På spørsmål om man opplever at henvendelser vedrørende uønsket seksuell oppmerksomhet blir fulgt opp på en god måte, er tilbakemeldingene at studentene stort sett hverken er enige eller uenige i påstanden.

– Misbrukte min stilling

Vi må snakke om kvinnens egne «svin på skogen», som hun begynte å fortelle om tidligere.

Hun har ikke jobbet ved Kunsthøgskolen i Oslo på flere år, når hun nå sitter i kantina i NRK og forteller om fortiden. Men det skjedde noe da, selv om hun skulle være den ansvarlige, den voksne.

Hun skammer seg over setningene som nå triller ut av munnen hennes.

For der, mens hun selv var lærer, innledet hun forhold til noen hun skulle forholdt seg profesjonelt til. To mannlige studenter, to seksuelle forhold.

– Den ene var student på det tidspunkt det skjedde, den andre tidligere student. Det er en svært tung erkjennelse å kjenne at jeg den gangen ikke tenkte over at jeg kan ha misbrukt min stilling som lærer. I etterkant ser jeg at jeg i den ene av situasjonene hadde et ansvar som lærer som jeg hverken så eller tok.

#Metoo-bevegelsen har satt i gang tanker i oss alle. Hva har vi selv opplevd, hva har vi gjort? Kvinnen i sofaen er ikke noe unntak.

#Metoo

Høsten 2017 får seksuell trakassering en ny betydning verden over. #Metoo-bevegelsen setter fart i anklagene, og en rekke bransjer tar grep. Film- og TV-bransjen er først ute, politikken følger etter. I desember forteller også norske scenekunstnere sine historier under emneknaggene #stilleforopptak og #nårdansenstopper.

Kunnskapsdepartementet hasteinnkaller ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo til et møte etter at flere av disse historiene kommer til overflaten.

Varslere har gått direkte til departementet, for de har ikke tillit til at ledelsen rydder opp i det som det har vært forsøkt varslet om flere ganger tidligere. Departementet ber høgskolen vurdere politianmeldelse av en av de ansatte ved skolen.

I januar hyrer KHiO inn en ekstern advokat som skal lede et varslingsutvalg med eksterne medlemmer. De skal være bindeledd mellom varslerne og skolen for å anonymisere personene bak anklagene.

De skal også vurdere institusjonens håndtering av varsler som er kommet til KHiO.

Rektor Jørn Christian Mortensen bekrefter at det er en omfattende sak, med flere varsler og enda flere historier i hvert varsel.

Flere varsler leveres direkte til Kunnskapsdepartementet etter dette.

Ved slutten av måneden suspenderes professoren, som det er forsøkt varslet om tidligere. Mortensen bekrefter overfor NRK at det har bakgrunn i varsler om professoren, knyttet til nyere forhold.

– Flau, usikker og redd

Vi skriver mars 2018. Kvinnen som besøker NRK snakker ikke lenger om fortiden.

Hun har båret på sin historie i snart tre tiår, og vil snakke for å gjøre det lettere for andre.

– Jeg har vært flau, usikker og redd. Jeg har vært bekymret for hva det ville kunne føre med seg av negative konsekvenser for meg å fortelle dette, forteller kvinnen.

Hun sier at det også har vært vanskelig å si fra på grunn av mange positive opplevelser sammen med mannen hun nå utleverer.

– Jeg har også hatt en god relasjon til ham og mange av hans nærmeste, noe som har komplisert saken ytterligere.

Hun forteller at det var #metoo-bevegelsen som for alvor satte i gang prosessen i henne, og som gjorde henne sikrere på at hun ville greie å stå i stormen som kan komme.

Varslingsgruppen konkluderer

Ved Kunsthøgskolen i Oslo har eksterne rådgivere jobbet på spreng i flere måneder.

I april skriver rektor Jørn Christian Mortensen at de gjør alt de kan for å få fortgang i saken fordi «det er utilfredsstillende for alle at dette trekker ut.»

Ennå skal det gå to måneder før gruppen konkluderer.

Onsdag 20. juni kommer nyheten om at varslingssaken rundt en av skolens professorer har ført til avskjed.

Skolen skriver på sine sider at det «har forekommet brudd på allmenne normer for akseptabel adferd, tilfeller av seksuell trakassering og brudd på de etiske retningslinjene til Kunsthøgskolen i Oslo.»

Ifølge rektor er det et samlet bilde av gamle varsler og forhold fra nyere tid som gjør at de konkluderer som de gjør.

Mannen varsler, via sin advokat Mariann Helen Olsen, at han leverte sin oppsigelse to uker forut for denne konklusjonen.

– Oppsigelsen skyldes ikke denne saken, sier Olsen.

Rektor Jørn Christian Mortensen forklarer at skolen hadde behov for å reagere på selvstendig grunnlag, gitt konklusjonen i saken.

Rektor: – Knyttet frykt, usikkerhet og skam til sakene

At varslerne har insistert på å sikre sin anonymitet, har gjort det ekstremt krevende å få utført kontradiksjon, sier Mortensen.

– Det er en kjensgjerning at mange ikke har våget å si fra, det er knyttet frykt, usikkerhet og skam til alle disse sakene, sier Mortensen, og anerkjenner at det er en av grunnene til ønsket om anonymitet.

I varslergruppens konklusjon får skolen kritikk fra gruppen for at et varsel fra 2010 ikke ble fulgt opp. Dette varselet skal ha kommet inn i tiden etter Arbeidstilsynets besøk, og i en periode hvor skolen selv meldte at det ikke var kommet inn noen varsler.

Gruppen mener videre at øvrige varsler er håndtert på en god måte, men at de kunne på enkelte punkt ha vært håndtert bedre.

De skriver i sin konklusjon at de er kritiske til hvorvidt de generelle tiltakene som ble iverksatt ved skolen var tilstrekkelige, gitt resultatene i noen av studentundersøkelsene. Skolen har fortsatt mye å lære, skriver de.

Tidligere rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Cecilie Broch Knudsen, skriver til NRK at hun støtter seg til konklusjonen i utredningen.

– Deres vurdering er at tidligere varslingssaker i all hovedsak er håndtert på en adekvat måte, men at oppfølgingen av ett varsel fra 2010 kunne ha vært fulgt opp bedre. Jeg tar dette til etterretning og har all tillit til at Kunsthøgskolens ledelse vil følge opp anbefalingene i rapporten.

Skolen anser saken som avsluttet

Nåværende rektor, Jørn Christian Mortensen, skriver til NRK at saken for Kunsthøgskolens vedkommende ansees som avsluttet.

– Vi setter vår lit til de eksterne rådgivernes vurderinger og vil bruke anbefalingene i vårt videre arbeid for et trygt studie- og arbeidsmiljø.

Kvinnen i denne historien, som har vært en av flere varslere ved Kunsthøgskolen i Oslo, håper hele #Metoo-bevelsen kan bidra til en større bevissthet og forståelse rundt roller, ansvar og påvirkning når man jobber som lærer.

– Jeg håper også at åpenhet rundt min historie kan være med på å hindre at flere blir skadelidende, avslutter hun.

• Kunsthøgskolen i Oslo består av Teaterhøgskolen, Operahøgskolen, Kunstakademiet og avdelinger for dans, design og kunst og håndverk.
• Kvinnen som forteller har ikke jobbet ved skolen på flere år.
• Mannen som er omtalt ble denne uken avskjediget fra sin stilling ved Kunsthøgskolen i Oslo. Selv påpeker han at han sa opp to uker tidligere.
• NRK har vært i kontakt med flere av mannens kolleger. De ønsker ikke å kommentere påstandene i saken, men sier at de støtter seg til konklusjonene fra den eksterne gruppen som har undersøkt varlsersakene ved skolen.