Hopp til innhold
Kommentar

#metoo møter loven

Hva skjer hvis rettssaken mot Harvey Weinstein smuldrer opp og forsvinner i løse lufta? Vi snakker om den viktigste symbolsaken i hele #metoo-æraen.

Harvey Weinstein

Mer enn 50 kvinner har stått frem og fortalt sine historier om metodene maktpersonen Harvey Weinstein har benyttet seg av gjennom mer enn 30 år. Det jobbes med flere rettssaker mot ham, men han er altså fortsatt ikke dømt. Bildet er tatt da Weinstein ankom en rettssal i New York i juni i år.

Foto: Eduardo Munoz Alvarez / AFP

Vi snakker om juss som skal bevise, en gang for alle, at det var helt riktig at Harvey Weinstein mistet posisjon, rykte og jobb. At det var på sin plass at det var han som fikk den tvilsomme æren av å igangsette den verdensomspennende #metoo-kampanjen.

7. mars 2018 er New York-politiet seierssikre og sier at de har samlet betydelige bevis mot Harvey Weinstein.

8. mai reiser statsadvokaten tiltale mot filmprodusenten, basert på seks anklager fra tre ulike kvinner.

11. oktober, nokså nøyaktig ett år etter at The New York Times og The New Yorker publiserte oppsiktsvekkende og rammende artikler om Harvey Weinstein, melder påtalemyndigheten i New York at de må avvise anklagen fra én av kvinnene i saken, Lucia Evans.

Typisk Weinstein-historie

Hun var en av de første som fortalte sin historie – til nettopp The New Yorker. Det hun fortalte viser seg å være en typisk Weinstein-historie: Berømt og mektig filmprodusent inviterer pen og ambisiøs skuespiller på hotellrom for å diskutere hennes karriere.

Samtalen skifter fort karakter til å handle om hvorvidt sex kan byttes mot karriere. Lucia Evans sak mot Harvey Weinstein er fundamentert på at den mektige filmprodusenten, denne natten i 2004, tvang henne til oralsex.

#metoo kommer til å klare seg selv om Weinstein vinner denne første saken sin.

Nå er Lucia Evans ute av saken. Aktoratet regner ikke med at hun blir trodd når hun både sier at Weinstein for svært voldelig frem – og samtidig har forklart venner at hun tillot sex for å fremme egen karriere.

Lucia Evans forsvant ut av saken den 11. oktober, mens Harvey Weinstein fulgte med fra sidelinjen. Derfra kunne han dra i land sin første seier på lang tid, og gjenta setningen han er blitt sitert på adskillige ganger i løpet av året som er gått; – Jeg har aldri hatt sex uten samtykke.

Weinstein og hans advokat Ben Brafman har de siste dagene kunnet konstatere at statsadvokatens etterforskere har gjort et par alvorlige saksbehandlingsfeil. Bevis er holdt tilbake, og en av de fornærmede skal ha blitt tilbudt å fjerne materiale fra telefonen sin. Nå argumenterer Brafman for at hele saken må avvises, og det forventes at det kommer sterkere lut fra Weinstein & co. i løpet av måneden vi nå beveger oss inn i.

Tiltalen kan smuldre opp

Flere kommenterer nå at hele tiltalen kan smuldre opp, selv om statsadvokaten fortsatt mener at saken mot Weinstein står svært sterkt.

Samtidig, i Sydney, føres en annen #metoo-sak. Den høyprofilerte skuespilleren Geoffrey Rush, fra filmer som Shine, Kongens Tale og Pirates of the Caribbean-filmene, har reist sak mot avisen Daily Telegraph. Geoffrey Rush mener historien de publiserte for ett år siden, om at han skal ha trakassert sin kollega Eryn Jean Norvill da de spilte sammen i 2015, er det rene oppspinn.

I kjølvannet av #metoo-bevegelsen er det mange offer.

Det er avisen som er saksøkt, men det er Eryn Jean Norvill som akkurat nå står i retten og gjenforteller sin historie. Taper avisen er det fordi hun ikke blir trodd. Hennes troverdighet står til doms, mens hele verden følger med.

Rettsfølelsen er i bevegelse. Men ting tar tid. De første historiene om overgriperen Bill Cosby er fra 70-tallet. Først i høst, 25. september, ble han dømt til flere års fengsel.

Brudd på god presseskikk

På midten av 90-tallet kom det varsler inn til Svenska Akademien om ektemannen til et av akademiets medlemmer. Først i 2018 ble saker om ektemannen oversendt politiet, og 1. oktober ble Jean-Claude Arnault dømt til to års fengsel. Begge dommene handler om voldtekt, og begge er anket.

Den 16. oktober 2017 skrev den svenske bloggeren og journalisten Cissi Wallin, på Instagram, at den kjente medieprofilen Fredrik Virtanen hadde voldtatt henne. Navnet hans ble raskt delt på hundretusenvis av sider på sosiale medier. Flere store svenske aviser lot presseetikk være presseetikk, og hev seg på.

Rettsfølelsen er i bevegelse.

Fredrik Virtanen fikk rollen som mannen i gapestokken. Dømt av folket, ikke av domstolene. Avisene fikk i juni dommen; brudd på god presseskikk. Nå har Fredrik Virtanen anmeldt Cissi Wallin for ærekrenkelser, fordi hun brukte navnet hans. Saken kommer opp for svenske domstoler denne høsten.

Cissi Wallin opplever seg som et offer. Fredrik Wallin er blitt et offer, og i kjølvannet av #metoo-bevegelsen er det mange av dem.

Rettssaker i kø

Mer enn 50 kvinner har stått frem og fortalt sine historier om metodene maktpersonen Harvey Weinstein har benyttet seg av gjennom mer enn 30 år. Selv om rettssakene står i kø, er han altså fortsatt ikke dømt.

#metoo har hatt en gjennomgripende betydning. Bevegelsen kommer til å klare seg selv om Weinstein vinner denne første saken sin. Men lett blir det ikke. Ikke for dem som med fullt navn har reist sak mot ham. Ikke for avisene som har publisert historier domstolene ikke tror på. Ikke for domstolene som vil møte bred motstand i spørsmålet om hva som er rett og galt. Ikke for alle dem som har funnet seg et samlende symbol i nettopp Weinstein. Ikke for alle dem som må si at Harvey Weinstein er juridisk uskyldig, inntil det motsatte er bevist.

Det som er kompliserende i jussens møte med #metoo, er at mengden av overgrepshistorier får oss til å forvente at jussen svarer med klar og dømmende tale.

Men det vi kan og bør forvente av jussen akkurat nå, er at den lytter og ser og lærer av hva historiene sier om kvinners rolle og posisjon. Så får vi andre, med stort alvor, holde fast på noen felles etiske standarder og stole på at vi kan skille mellom det som kan dømmes og det som skal fordømmes.