Kronprinsessen og presidenten

Mens 2. verdenskrig rev verden i fillebiter oppsto det et svært nært forhold mellom Norges kronprinsesse og USAs president. Dette blir skildret i NRK-dramaet Atlantic Crossing med Sofia Helin fra Broen i hovedrollen.

– Altså, tenk deg om kronprinsesse Mette-Marit skulle hatt en relasjon til den amerikanske presidenten, det er jo helt utenkelig!

Alexander Eik sitter i lokalene til produksjonsselskapet Cinenord på St. Hanshaugen i Oslo og girer seg opp.

Han har allerede brukt sju år av sitt liv på å planlegge og skrive TV-serien Atlantic Crossing, Men det er først nå det begynner for alvor. Om to uker starter innspillingen av det åtte episoder lange dramaet som skal vises på NRK om litt over to år.

Alexander Eik

Serieskaper og regissør Alexander Eik står foran sitt livs oppgave med å lage Atlantic Crossing.

Foto: Petter Sommer/NRK

Serien handler om Norges kronprinsesse Märtha som måtte flykte til USA under 2. verdenskrig, hvor hun ble den aller nærmeste til USAs president Franklin D. Roosevelt. Svenske Sofia Helin – kjent for mange som Saga Norén i Broen – spiller hovedrollen.

For serieskaper Alexander Eik ble kimen sådd da han leste om dette pikante forholdet i Dagbladet for noen år siden. I avisartikkelen refereres det til en bok hvor forholdet mellom kronprinsessen og Roosevelt blir skildret.

Alle så hvor oppspilt Roosevelt ble av hennes selskap og alle så hvordan Märtha strålte og rødmet, skriver forfatteren Hazel Rowley i boka.

Ryktene om at USAs president og Norges kronprinsesse hadde et forhold er imidlertid ikke av nyere dato. De har svirret i ulike kretser i snart 80 år.

Men hva ligger i å ha «et forhold»?

Var det et dypt og fortrolig vennskap i en skjebnetid som var svært vanskelig for alle?

Eller var det et romantisk forhold?

– Vi har blåst støvet av esker hvor det har stått Märtha på utsiden og funnet brev, telegrammer og bilder som aldri har blitt publisert, så vi har noen ting som kommer til å være unik og ny informasjon, sier Eik.

Han blir hemmelighetsfull på spørsmål om hvordan de vil framstille det i Atlantic Crossing.

– Jeg føler at vi er godt innenfor streken med å dokumentere det vi påstår. Vi kommer ikke til å påstå noe som beviselig er usant, det kan jeg love.

Så hva er sant?

Kronprinsparet Märtha og Olav like etter forlovelsen i 1929.

Flukten

Sommeren 1939 er det bare noen uker til det største helvetet i vår sivilisasjons historie skal bryte ut.

Kronprinsesse Märtha og kronprins Olav av Norge er to trebarnsforeldre tett oppunder 40 år. Nå befinner de seg på en lengre reise i USA, og de møter den svært populære amerikanske presidenten. Under samtaler på hans landsted Springwood i New York blir den nært forestående krigen diskutert. Roosevelt insisterer da på at prinsebarna må komme til USA dersom Norge blir rammet.

Når tyske tropper inntar Norge 9. april året etter klarer kongehus og regjering å rømme nordover i landet. Men det er for farlig for hele kongehuset å rømme sammen, og de skiller lag på Elverum. Kongen og kronprinsen setter kursen mot Tromsø og rømmer med båt over til England.

Kronprinsessen og hennes tre barn Ragnhild, Astrid og Harald drar i bil over til det nøytrale Sverige. Der blir de innlosjert sammen med hennes foreldre prins Carl og prinsesse Ingeborg på Ulriksdal slott like nord for Stockholm. Men det er for farlig å bli værende. Hva om de ender opp i nazistenes hender som pressmiddel? For å sikre monarkiet – særlig representert ved arveprins Harald – får de ordre om å flykte over til USA.

Märtha må gjøre nok et oppbrudd. Det kongelige følget legger ut på en seks dager lang ferd nordover – helt til Barentshavet.

Kronprinsfamilien i Finland i 1940

Kronprinsessen og sine tre barn avbildet i Rovaniemi i Finland mens de flyktet nordover mot Barentshavet og båten som skulle ta dem over til USA.

Foto: NTB Scanpix

Roosevelt sender skipet American Legion for å hente henne, barna og en liten kongelig stab i Petsjenga – innerst i en bukt i nærheten av Kirkenes i det nåværende Russland. De innlosjeres i kapteinslugaren under navnet Mrs. Jones med et følge på ti.

Det blir en lang, strabasiøs og farefull ferd over Atlanterhavet sammen med andre krigsflyktninger. Skipet må krysse minefelt og det er stadig livbåtøvelser. 300 barn er om bord i skipet som to ganger må avvike fra ruten på grunn av vanskelige isforhold. Sjøsyken herjer om bord og nord for Skottland opplever de stiv kuling i halvannet døgn.

De kommer fram til New York 28. august. Det kongelige følget innlosjeres på hotellet Waldorf Astoria, og senere samme kveld snakker Märtha om sin flukt fra Europa foran en samlet verdenspresse.

Det kongelige følget får et eget hjem like utenfor Washington og de blir en del av presidentens aller nærmeste omgangskrets. Märthas egne opptak og bilder er med på å dokumentere at de er med som en naturlig del av Roosevelts egen familie.

Vil ikke lage imitasjon

– Jeg kan se situasjonen hennes, sier Sofia Helin engasjert.

– Å ha en familie. Å ha tre barn. Og det å måtte dra fra landet. Og du må være ansvarlig for å være et forbilde for mennesker i det landet. Du skilles fra mannen din i fem år, og vet ikke om du noensinne kan dra tilbake.

Etter at Saga Norén ble lagt på hylla etter siste sesong av Broen har 46 år gamle Helin lest norsk, hørt på norsk radio og gått til norsklæreren Marianne hjemme i Stockholm. I over to år har hun visst at hun skulle spille den svenskfødte norske kronprinsessen.

– Jeg har valgt denne rollen og sagt nei til alt annet. Jeg har aldri før ventet så lenge på en rolle, sier hun på temmelig overbevisende norsk når NRK møter henne på Hotel Continental i Oslo.

Sofia Helin

Sofia Helin har lest norsk, hørt på norsk radio og gått til norsklærer i et halvt år for å forberede seg til rollen. Til høyre: Kostymedesigner Karen Fabritius Gram.

Men hun vil ikke lage en ren imitasjon av den svenskfødte Märtha, og har derfor valgt bort kronprinsessens skarre-r-er.

– Det må ikke bli for bra. Jeg må gjøre min versjon. Ikke nøyaktig slik hun var.

Overgangen fra den noe kalde og fjerne kriminaletterforskeren Saga Norén til Märtha er stor.

– Selvfølgelig er det mest naturlig for meg å spille et menneske som kan sosiale koder. Martha er et veldig varmt og empatisk menneske. Hun var et geni når det gjelder det sosiale. Og hun måtte gå igjennom en personlig utvikling som var veldig utfordrende for henne.

Helin ser rollen gjennom et feministisk blikk, og vil skildre hvordan Märtha går fra å være en gallionsfigur til å bli en aktiv politisk stemme.

Hun har en klar oppfatning av det at Märtha hadde så god kontakt med Roosevelt. .

– Hun må ta egne initaitver og overbevise Roosevelt om at Norges sak og Norges frihet er viktig. Selvfølgelig måtte hun bruke den kontakten. Hva ellers kunne hun gjøre?

– Og så har jeg tenkt ganske mye over hvordan det er å være kongelig fra fødselen. Hvordan finner du venninner? Hvordan vet du om noen liker deg eller ikke? Roosevelt hadde den samme posisjonen, han var en del av et slags aristokrati i USA. Jeg har tenkt at de kunne slappe av sammen. De kunne velge hverandre fordi de var annerledes.

Kronprinsesse Märtha og Franklin D. Roosevelt

Kronprinsesse Märtha og Franklin D. Roosevelt. – Hun var alltid til stede i presidentens nærhet. Når noe skjedde og når noe ikke skjedde, sier historiker og biograf Tor Bomann-Larsen.

Foto: NTB scanpix

Et forhold preget av flørting

Dagboken til presidentens privatsekretær Daisy Suckley er en av de beste kildene til Roosevelts dagligliv under krigen. Geoffrey Ward har gitt ut en bok med alle hennes brev og dagbøker, og da han ble intervjuet i NRKs dokumentar Märthas krig fra 2016, sa han at Roosevelt avhengig av kvinnelige beundrere.

– Franklin Roosevelt hadde en viljesterk mor, som dyrket ham. Oppveksten gjorde at han ble avhengig av oppmuntring fra kvinner. Beundring og følelsen av at han gjorde det rette. Det var forskjellige kvinner i hans liv som spilte den rollen, sier han, og kommenterer kronprinsessen spesielt:

– I henne fant han en skjønn venninne. Det var et forhold preget av flørting, sier Ward.

Roosevelt var en sjarmerende mann som elsket å ha et publikum. Han likte å være midtpunktet og fortelle de samme historiene om igjen.

Samtidig var Roosevelt nesten 20 år eldre enn Märtha og hardt rammet av sykdommen polio. Allerede første gang han ble valgt til president i 1932 var han avhengig av rullestol. Han var lam fra livet og ned og måtte ta i bruk mekaniske innretninger for å kunne stå oppreist. Dette var til en viss grad en offentlig hemmelighet, og pressen respekterte ønsket om å ikke trykke bilder som viste hans handikap.

Märtha er ofte på privat middag i de private værelsene til Roosevelt i Det hvite hus. Märtha har også et eget privat værelse der som hun kommer tilbake til flere ganger. I desember 1941 tar presidenten seg bryderiet med å ringe personlig til Märtha og beklage at han ikke kan komme på te den dagen. Årsak: Japanerne har akkurat angrepet den amerikanske marinebasen Pearl Harbor.

I september 1942 overrekker Roosevelt krigsskipet King Haakon VII of Norway til Norge, representert ved kronprinsesse Märtha.

Hun sitter ved siden av ham idet han kommer med sin berømte Look to Norway-tale:

– Hvis det ennå er noen som undrer seg over, hvorfor denne krig blir kjempet – la ham se på Norge. Hvis det ennå er noen som har illusjoner om at denne krig kunne være unngått – la ham se på Norge. Og hvis det er noen som tviler på demokratiets vilje til å vinne, så sier jeg enda en gang – la ham se på Norge.

Ifølge Dagbladet blir denne hendelsen beskrevet av et øyenvitne i boka No ordinary time:

– Märtha satt og hørte på ham og flørtet åpenlyst. Hun smilte og fortalte ham hvor fantastisk og vakker han var. Hun slo ned øynene og tok på seg småpikefjeset. Presidenten så ut til å ville spise det opp.

Historiker Trond Noren Isaksen har i boken Dronningen vi ikke fikk omtalt ryktene om forholdet. Han skriver at alt tydet på at Roosevelt var en kvinnekjær mann. Men han har ikke belegg for å antyde et mer intimt forhold.

I dokumentaren Kronprinsesse Märthas krig forteller historiker Tor Bomann-Larsen om det svært nære forholdet Märtha hadde til mannen som er sett på som en av tidenes aller største amerikanske presidenter ved siden av Lincoln og Washington.

– Når vi legger de norske og amerikanske kildene på hverandre danner det seg et mønster, og det er ganske enkelt. Hun var alltid til stede i presidentens nærhet. Når noe skjedde og når noe ikke skjedde, sier Bomann-Larsen.

Hun kom til Norge som svensk prinsesse og kronprins Olavs forlovede. Hun ble mor til kong Harald V, og under annen verdenskrig trådte hun inn på verdensscenen som en nær venn av den amerikanske president Franklin D Roosevelt. For første gang har Slottet i Oslo åpnet sine samlinger og gitt tilgang til kronprinsesse Märthas egne, private filmopptak og fotografier, brev og gjenstander. Dette kaster et helt nytt lys over kronprinsesse Märthas innsats og henter fram historien om kronprinsessen som døde allerede i 1954 og som aldri ble dronning av Norge. Kronprinsesse Märtha hadde stor betydning ikke bare for Norges historie, men også for den amerikanske presidenten under de vanskelige krigsårene.

Kronprinsesse Märtha hadde stor betydning ikke bare for Norges historie, men også for den amerikanske presidenten under de vanskelige krigsårene. Se NRKs dokumentar fra 2016.

På direkte spørsmål fra NRK om det er dekning for å betegne relasjonen som et gjensidig romantisk forhold, svarer han:

– Ingen ting tyder på at de hyppige samværene var begrunnet i følelsesmessige forhold fra hennes side. Som politisk flyktning under andre verdenskrig hadde Norges kronprinsesse nok av andre gode grunner for å takke ja til alle presidentens invitasjoner, sier Bomann-Larsen.

Han sier at kronprinsesse Märtha utgjør et interessant kapittel i fortellingen om president Roosevelts liv i en viktig epoke på 1940-tallet.

– Og vi har etter hvert fått meget gode kilder som dokumenterer kronprinsfamiliens tid som presidentens gjester i USA. Å fremstille forholdet mellom kronprinsessen og presidenten som et gjensidig kjærlighetsforhold ville i så fall være i strid med hva kildene forteller, sier han.

Prinsesse Astrid har tidligere kommentert ryktene om hennes mors forhold til Roosevelt. Hun sa til VG i 2005 at de to aldri møttes uten at andre var til stede fra hoffet. Prinsessen omtalte ryktene som sårende, og presiserte at hennes far, Kong Olav og Roosevelt var svært nære venner.

– Roosevelt var glad i oss alle, og var som en reservebestefar for oss barna. Han støttet mor 100 prosent. Så begynte ryktene å gå om at han syntes mer om henne enn godt var. Men det er bare tull at det var noe mellom dem, sa prinsessen.

Kommunikasjonssjef Guri Ofstad Varpe ved Det kongelige hoff sier at de er orientert om dette prosjektet fra produksjonsselskapet, men ønsker ikke å ha noen synspunkter på innholdet.

Fakta og fiksjon

Listen er lang over filmer og drama som tar utgangspunkt i virkelige hendelser, men som krydrer historien med usanne opplysninger. Dermed er de med på å påvirke hvordan folk oppfatter virkelige hendelser i ettertid.

Den kjente krigshistorikeren Antony Beevor sa nylig til NRK at det er skremmende hvordan TV-serier og filmer har tatt over jobben med å formidle historien i et post-litterært samfunn. Nettopp fordi de byr på en blanding av fiksjon og sannhet.

Serieskaper Alexander Eik har snakket seg varm om den bredt anlagte produksjonen som må til når Atlantic Crossing nå skal lages: Et enormt puslespill av locations, handlingen skal foregå over fem år og utspilles i seks forskjellige land. Snart reiser han til et studio i Praha, hvor de skal bygge en eksakt kopi i 1:1 størrelse av Det ovale rom i Det hvite hus.

NRK spør om han kjenner på at det kan bli kjedelig om han skal ta hensyn til virkelige personer når serien skrives.

– Ja. Det er faktisk en utfordring: Hvordan gjøre materialet spennende nok, når man må ta alle disse hensynene? Heldigvis har jeg opplevd at researchprosessen har vært en skattejakt. Altså, vi finner sånne små gullklumper av historier og hendelser som det hadde vært umulig å dikte opp om det hadde vært fri fantasi.

Dagbladet skrev i februar at Eik og manusmedforfatter Linda May Kallestein har resonnert seg fram til at det var sannsynlig at Märtha hadde med seg giftkapsler under reisen fra Sverige til USA slik at hun kunne tatt livet av seg selv og barna om de hadde blitt tatt til fange.

– Det er overveiende sannsynlig at metoden ville ha vært bruk av cyanid. Men om kronprinsesse Märtha ville vært i stand til å gjennomføre en slik handling, er et helt annet spørsmål, sa serieskaperne til avisen.

Dagbladet var i kontakt med flere historikere som kjenner til ryktene, men som ikke har sett noen dokumentasjon som underbygger dette.

Atlantic Crossing

De som lager kostymer til Atlantic Crossing har laget denne inspirasjonsveggen for å treffe tidsånden som de skal skildre.

Foto: Petter Sommer/NRK

Alexander Eik vet ikke hvordan Kongehuset vil reagere på serien. Men han er skråsikker på at president Roosevelt falt pladask for kronprinsesse Märtha med én gang hun kom til USA – kanskje allerede før. Eik viser til at staben hans kalte henne the presidents girlfriend.

– Dette vet vi. Men hva følte Märtha for Roosevelt? Det er jo det store spørsmålet og det vi har brukt veldig mye tid på å finne ut av gjennom vår research.

– Får vi se et kjærlighetsforhold mellom Roosevelt og Märtha på TV?

– Det er jo to hovedteorier om Märtha og Roosevelt. Den ene er at de hadde et gjensidig romantisk forhold. Det andre er at Märtha var en agent for den norske regjeringen i Det hvite hus for å fremme Norge og de alliertes interesser.

– Og i denne serien får vi se begge deler?

– Dere får vente og se.

– Da ligger det kanskje i kortene at vi får se litt begge deler, siden det er en dramaserie?

– Det er en dramaserie, men jeg vil ikke røpe hvor handlingen går når det gjelder akkurat det spørsmålet.

– Men hvis kong Olav fremdeles levde: Ville du fremdeles laget serien på akkurat samme måte?

– Ja, det ville jeg. Absolutt.

Sofia Helin

– Det vi vet fra kilder er at slektninger til Roosevelt har sagt at Märtha var the love of his life. Om det var ensidig eller gjensidig, vet jeg ikke, sier Sofia Helin.

Foto: Eva Rose

Sofia Helin sier at ingen i dag kan si hva som er helt sant, heller ikke de som lager serien.

– Jeg kan bare framstille henne i forhold til meg og dagens samfunn.

– Men er det ikke et etisk spørsmål?

– Det vi vet fra kilder er at slektninger til Roosevelt har sagt at Märtha var the love of his life. Om det var ensidig eller gjensidig, vet jeg ikke. Det kommer til å være opp til hver enkelt å tolke, sier Helin.

Hun ville blitt trist om kongefamilien ikke likte hvordan Märtha blir framstilt.

– Men jeg er ikke redd for det. Jeg håper de synes jeg fremstiller en interessant kvinne som kjemper for livet sitt og barna sine.

Og da det ligger i kortene at hun var en helt.

– Ja dette er en ufortalt heltinnehistorie. Og jeg føler at det er på tide at vi forteller om disse heltinnene. Hun forandret situasjonen for Norge. Og på en måte reddet hun landet.

Kronprinsesse Märtha og kronprins Olav

Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha sammen på Skaugum i 1954, få uker før hun døde.

Foto: NTB scanpix