#metoos doble ansikt

Det var en vanlig dag i et vanlig «Svensson-liv», som det heter i Sverige.

Den daværende Aftonbladet-journalisten hadde akkurat fulgt barna til skolen. Jobben var hektisk, og skulle kombineres med barnehenting, matlaging og handling.

Men mandager var den dagen i uken han kunne slappe av - kanskje ta en matbit på kafé og se mennesker haste forbi på gatene.

Så ringte telefonen.

Det er ett år siden nå.

Fredrik Virtanen vandrer hvileløst rundt på det lille kontoret i Stockholm.

Ordene blåser like fort ut fra ham som høstvinden utenfor, og det er til tider vanskelig for en nordmann å forstå alt han sier.

– Hva vil dere ha? Jeg har te, kaffe... Vent litt, jeg må bare ta telefonen.
– Hallo, det er Fredrik?

Den tidligere kommentatoren, utenrikskorrespondenten og stjernejournalisten i Aftonbladet har siden januar sittet her og skrevet på en bok, som ingen svenske forlag vil røre.

Deler av fjoråret har han problemer med å huske. Det var bare mørkt.

Den mektige mediemannen

Vi må tilbake til der det startet. Høsten 2017.

New York Times har publisert saken om Hollywood-guru Harvey Weinstein, som blir beskyldt for å ha utsatt flere titalls kvinner for seksuell trakassering og overgrep.

Emneknaggen #metoo blir født på Twitter. Den vokser gjennom sosiale medier og blir fanget opp av verdensomspennende medieomtale.

Kvinne etter kvinne, post etter post: Hver dag blir emneknaggen satt inn i en ny historie, som etter hvert skal vise et stort samfunnsproblem få har snakket om.

Oktober-høstdagen, som skulle endre Virtanens liv totalt, beskriver han som et mareritt.

En av Aftonbladet-sjefene ringte og fortalte at den tidligere skuespilleren og TV-profilen Cissi Wallin hadde publisert et innlegg på Instagram.

Et innlegg hvor Virtanen var nevnt.

På kort tid hadde innlegget fått titusener av likerklikk, og delingene var bortimot like mange.

Innboksen hans luktet allerede svidd.

Ektefellen var bortreist, og Virtanen var alene hjemme med barna. Mellom kjøttboller og makaroni til middag, haglet kommentarer og meldinger inn fra nettet.

Dagen etter hadde han allerede trendet på Twitter. I løpet av året skulle han bli ett av Sveriges mest søkte navn på Google.

Han visste det ikke da, men det skulle komme dager som var enda verre.

En kveld med to historier

Instagram-innlegget til Cissi Wallin ble fort kjent over hele Sverige. Det har rot i en hendelse flere år tilbake.

Tidlig sommer 2006: To unge, lovende mediepersonligheter møttes på nattklubben «Spy Bar» i Stockholm. Ut i nattetimene delte de en taxi til Virtanens leilighet.

Historien om hva som skjedde etter dette, er det kun de to som kjenner til.

Ifølge ham dro de hjem sammen. Virtanen sier begge var fulle og trøtte og tafset på hverandre før de sovnet med klærne på.

Ifølge henne dro de hjem sammen. Wallin sier hun ble neddopet - og våknet av at Virtanen presset penisen sin inn i munnen hennes.

Desember 2011: Wallin anmeldte Virtanen for voldtekt. Det var ord mot ord, og saken ble henlagt på bevisets stilling.

Oktober 2017: I kjølvannet av Weinstein-skandalen skriver Wallin på Instagram at Virtanen voldtok henne i 2006.

Januar 2018: Virtanen anmeldte Wallin for ærekrenkelser etter at hun på sosiale medier har publisert flere voldtektsanklager mot ham. Saken er snart ferdigbehandlet hos svenske påtalemyndigheter.

NRK har vært i kontakt med Wallins bistandsadvokat. Wallin hevder fortsatt at hun ble voldtatt, og mener Virtanen ikke snakker sant. På Instagram skriver hun at hun ikke angrer på noen publiserte innlegg.

Et planlagt TV-program, ledet av henne, ble denne høstet tatt av luften etter hendelsen.

Virtanen og Wallin hevder begge at de er ofre.

Rømte landet

Flere snur seg etter den høye mannen med mørke solbriller mens han vandrer nedover Stockholms gater.

Det er vanskelig å vite om det er fordi vi fotfølger ham med kamera, eller om det er fordi folk vet hvem han er.

– Nå er du ikke så tøff i trynet lenger!

Kommentaren kommer fra en fotgjenger som farer forbi. Virtanen ser etter ham.

– Ja, der ser dere jo hvordan det er. Det skal sies at jeg har fått noen klapp på skulderen også.

Han er vant til å bli gjenkjent, men ikke på denne måten.

Virtanen var spesielt kjent i det svenske mediemiljøet.

I over 23 år jobbet han for den svenske avisen Aftonbladet. Her hadde han blant annet fartstid som USA-korrespondent og kultur- og nyhetsjournalist. De siste årene satt han i avisens lederredaksjon, hvor han var fast kommentator.

Før Aftonbladet-karrieren var han kjent fra sitt eget talkshow, «Studio Virtanen», på kanalen TV8.

Etter Wallins Instagram-post ble navnet hans flyttet fra byline til overskrift.

Avisen Expressen var - 25. oktober i fjor - først ute med å navngi ham. Over et oppslag på seks sider tronet overskriften: «Virtanen anklagas för sexövergrepp».

Selv stod Virtanen på flyplassen med familien. Hatet og drapstruslene hadde blitt for mye for dem alle, og de hadde bestemt seg for å reise bort for en periode.

Mens de hastet til flyet, forsøkte foreldrene å holde de minste barna foran øynene. Unngå at de små skulle se avisforsidene i kioskene.

– Jeg visste allerede da at løpet var kjørt.

Mens familien var utenlands, tok Svenska Dagbladet saken et steg videre.

I et stort oppslag skrev de om tolv kvinner, som anklaget Virtanen for seksuell trakassering og overgrep.

– Det finnes ikke noe mer skammelig. Voldtekt. Hvordan skal man forklare en så kraftig motstrøm at det ikke var sant?

«Svenske tilstander»

De to korte ordene bak emneknaggen skulle få en enorm slagkraft med store ringvirkninger i det svenske samfunnet.

Som i Norge, kom metoo-oppvasken inn i en rekke bransjer, som igjen førte til en rekke bransjeopprop.

703 skuespillere samlet seg i desember 2017 bak det kanskje mest kjente oppropet #tystnadtagning - Sveriges #stilleforopptak.

Det begynte å ryke fra Svenska Akademien, der blant annet kulturprofilen Jean-Claude Arnault denne høsten ble dømt til to års fengsel for voldtekt.

Teaterlegenden Benny Fredriksson ble navngitt i Aftonbladet, anklaget for dårlig lederstil og pådriver for en «stillhetskultur», av nærmere 40 ansatte ved Kulturhuset Stadsteatern. Det var også påstander om seksuell trakassering, som senere viste seg å ikke stemme.

Noen måneder senere ble Fredriksson funnet død etter å ha tatt sitt eget liv.

– Metoo traff Sverige midt i en heftig debatt om samtykkeparagrafen i voldtektslovgivningen, og voldtektsofres harde kamp for å bli trodd. Debatten hadde pågått i flere år, sier Anja Sletteland.

Hun er samfunnsgeograf og har forsket på metoo-debatten. Sammen med sosiolog Hannah Helseth, er hun aktuell med boken «Det jeg skulle sagt. Håndbok mot seksuell trakassering».

Gjennom metoo-løpet var mediene i en særskilt rolle. De nøstet i debattene, fremmet oppropene og kontrollerte de anklagede ansiktenes skjebner på avisforsidene.

Samtidig startet flere interne granskinger hos seg selv.

En rekke toppledere, programledere og journalister forsvant fra skjermene og måtte forlate redaksjonene. Dette gjaldt blant annet SVT, Sveriges Radio P4, TV3, Aftonbladet og svenske Schibsted.

Aftonbladets redaktør Sofia Olsson Olsén ble sykemeldt under avisens interne gransking. Hun kom aldri tilbake.

Ble spyttet på

Gjennom disse månedene satt Fredrik Virtanen hjemme.

Den store, grå sofaen i stuen ble tryggheten, sammen med sjokolade og TV-serier.

Forbipasserende på gaten byttet side når de så ham. Noen spyttet. Bekjente, som tidligere hadde vært pratsomme, vendte ryggen til. Delte han noe på sosiale medier, fikk han liten respons.

– Det var en allmenn tankegang at noen måtte ofres for revolusjonen - man kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg. Men jeg følte meg død. Jeg unner ikke min verste fiende den følelsen.

Alle skriveriene gjorde at Aftonbladet ikke lenger kunne ha ham som ansatt. De ble enige med Virtanen om en sluttpakke som han fortsatt lever på.

Men med kun konas inntekt er familiens økonomi trang. De snakker om å selge leiligheten.

– Jeg ville ikke slutte. Jeg har vært journalist i hele mitt liv - det er det eneste jeg kan. Jeg tilbød meg til og med som kaffekoker ...

Øynene blir blanke bak brilleglassene. Stemmen skjelver. Vi tar en pause i intervjuet.

Den siste gangen Virtanen gikk ut Aftonbladets dører, trodde han at han skulle komme tilbake. Et par måneder senere fikk han hjemsendt en kasse med ting han hadde hatt på pulten i nesten 25 år.

NRK har vært i kontakt med Aftonbladet, som sier dette er en personalsak som ble avsluttet i 2017. De ønsker ikke å gi noen ytterligere kommentarer.

Sykemeldt etter metoo-dokumentar

Selv om Virtanens sak var én av flere i Sverige, var den også spesiell.

– Både Wallin og Virtanen er brennmerket av dette. Wallin opplevde også mye hets. På grunn av at saken kom opp midt under en stor oppvask, har de begge fått gjennomgå langt mer enn de hadde uten metoo-bevegelsen, sier Anja Sletteland.

Overgreps- og voldtektssaker ender ofte med ord-mot-ord, forklarer hun. Nettopp derfor er Virtanens tilfelle vanskelig.

– At en sak blir henlagt, betyr ikke at man er uskyldig. Folks manglende tillit til rettssystemet i slike saker er en del av bakgrunnsbildet her, sier hun og understreker at det svenske samfunnet er splittet i om det er Virtanen eller Wallin de tror på.

– Men det var mediene og kommentarene på nettet som gjorde at denne saken eksploderte. Det er viktig å være klar over, sier Sletteland.

Over nyttår startet SVTs graveredaksjon, Uppdrag gransking, arbeidet med en dokumentar.

Den tok for seg hvordan svenske medier hadde dekket Virtanen-saken, og skulle lande som en upopulær bombe i svensk offentlighet.

Journalisten Lina Makboul stilte flere redaktører til veggs ved å grave i et kildearbeid, som viste seg å være dårlig gjennomarbeidet. Dokumentaren viste at flere medier ukritisk hadde videreformidlet påstander fra nettet om Virtanen.

Svenska Dagbladets artikkel om de tolv kvinnene som anklaget Virtanen, kom spesielt dårlig ut. Dokumentaren viste at avisen kun hadde dokumentasjon på seks av de tolv anklagene - Wallin var én av dem. De seks resterende kunne ikke avisen dokumentere.

Den svenske Myndigheten för press, radio och TV mottok nærmere 2200 klager på programmet. Ifølge Klassekampen har dette tallet har aldri vært høyere, og det ble opprettet en egen stilling for å håndtere alle reaksjonene.

Makboul selv fikk også gjennomgå. I et debattinnlegg i svenske Journalisten, skriver hun hvordan hun ble møtt av en vegg av hat og trusler - både under og etter arbeidet:

«Totalt fremmede uttalte seg om min personlighet og mentale stabilitet. Fra kolleger og venner dominerte stillhet. Hvordan skal vi lete etter sannheten hvis vi ikke får stille spørsmål?».

NRK tar kontakt med Makboul for å spørre henne om omstendighetene rundt metoo-debatten i Sverige. Dagen etter svarer hun på mail.

En uimotståelig cocktail

Til tross for at SVT-dokumentaren fikk mye kritikk, deriblant for å ha tatt parti med Virtanen, ble en rekke medier felt for dårlige presseetiske vurderinger i dens kjølvann.

– Metoo ble på mange måter en uimotståelig cocktail for svensk presse.

Presseombudsmann Ola Sigvardsson sitter ved skrivebordet sitt i Stockholm. Rundt ham flyter dokumenter som viser fellelser fra Pressens Opinionsnämnd (PON), tilsvarende Pressens Faglige Utvalg (PFU) i Norge.

Gjennom det siste året, har de til sammen mottatt 30 klager fra et titalls personer. I 17 av 18 vurderte saker er mediene blitt felt.

Miksen av kjendiser, sex, press fra sosiale medier og kampen for en god sak, førte til at noen svenske medier i tabloidrusen glemte å gå de siste journalistiske rundene, forklarer Sigvardsson.

– Det var en overdreven bruk av anonyme kilder som fortalte om hendelser langt tilbake i tid. De fleste mediene hadde ikke tilstrekkelig grunnlag for påstandene sine, sier Sigvardsson, og legger til at Virtanen ble utsatt for en ekstrem oppmerksomhet - spesielt fra konkurrentavisen Expressen.

– Det som ble skrevet var veldig skadelig for ham og hans liv, sier han.

Til sammenligning har norske PFU kun mottatt én klage relatert til metoo-saker. Ingen medier er felt.

Anja Sletteland påpeker at det i Norge var en enighet om at metoo først og fremst gjaldt forhold i arbeidslivet, og at det ble mer naturlig å se på lovverk og varslingsrutiner.

Her ble det lettere å puste med magen.

– Vi hadde ikke det samme politiserte tidspunktet. Sverige ble også sett på med skrekk og advarsel blant noen noen medier. Det kan ha bidratt til ytterligere forsiktighet, som også ble en slags stolthet i den norske pressen, fortsetter Sletteland.

Uenige med PON

Avisene Expressen og Svenska Dagbladet var blant dem som ble felt for sakene om Virtanen.

NRK har gjentatte ganger kontaktet Expressen uten å få svar.

Ansvarlig redaktør Thomas Mattsson, har tidligere uttalt til SVT at de respekterer PONs avgjørelse, men at de likevel mener de hadde presseetikken på sin side.

Sjefredaktør i Svenska Dagbladet Fredric Karén, som var ansvarlig for artikkelen «Tolv kvinnor anklager Virtanen för sextrakasserier och övergrepp», skriver til NRK i en e-post at de også mener publiseringen var riktig.

«Er du kommentator i Sveriges største avis, mener jeg du er en offentlig person med makt og innflytelse», skriver Karén.

Han understreker at Virtanen daglig hadde over tre millioner lesere og titusener av følgere på sosiale medier, og at forsøket på å påvirke andre ligger i bunn for kommentatorrollen.

«Virtanen skrev om feminisme og likestilling. Vår gransking viste at han levde mot denne linjen. Dette mener jeg er av allmenninteresse for å kunne vurdere ham som en troverdig kommentator», skriver Karén.

Kalte andre hore

Som allerede nevnt, er ikke Wallin alene om å anklage den tidligere journalisten for uønskede seksuelle handlinger.

Selv forteller Virtanen om et tidligere «misbrukerliv», hvor han behandlet mange mennesker dårlig.

– Jeg var bare opptatt av meg selv, sier han.

En karriere på topp. Følelsen av å eie verden. Han var fremgangsrik og arrogant. Livet utenfor Aftonbladets dører var preget av festing, dop, alkohol og groupies.

Dem han ikke likte, fikk høre det.

– Jeg var fæl på mange måter. Snakket stygt til både kvinner og menn, og hadde spesielt lav terskel for å bruke ordet «hore». Dette var så klart verst for kvinner å høre.

– Har du seksuelt trakassert kvinner?

– Det er vanskelig det der. Noen av anklagene er mellom ti og 15 år gamle, så jeg husker det jo dårlig. Men det har sikkert forekommet, og jeg har sagt unnskyld en rekke ganger. Men aldri for voldtekt.

Årene 2006 og 2007 beskriver han som de verste. Han bestemte seg for å slutte med den harde livsførselen.

Men før dette kom kvelden med Cissi Wallin - som elleve år senere skulle anklage ham for voldtekt i sosiale medier.

Svensk sensur

I kaoset han opplevde, følte Virtanen seg på flere måter splittet i rollen som journalist og voldtektsanklaget. En del av ham klarte fortsatt å se de redaksjonelle mekanismene fra innsiden.

Dette inspirerte ham til å skrive en bok som et gammelt «misbrukerliv», i tillegg til det siste årets erfaringer.

Men så langt har ingen svenske forlag villet være springbrettet for Virtanens historie. Noen har gitt blanke avslag. Andre har svart at det er best å vente til «stormen har lagt seg».

NRK har sett dokumentasjon på avslagene.

– Hadde jeg navngitt et forlag nå, hadde dette umiddelbart blitt fanget opp i en stor debatt. Dere fra Norge aner ikke hvordan det er her. Folk er livredde for temaet og netthatet, sier Virtanen.

NRK kontaktet den Svenska Förläggareföreningen og ba om en kommentar til en metoo-sak. Når Virtanens navn ble nevnt, svarte de at de ikke kunne hjelpe.

Redaktør for det svenske forfattermagasinet Författeren, Lisa Bjurwald, svarer NRK på e-post:

«Det er en synd og en skam at ingen svenske forlag vil utgi Virtanens bok. Det finnes nok en frykt for at det skal oppfattes at man står på «feil side» i metoo-debatten.»

Aldri sett lignende

NRK møter Virtanen igjen. Denne gangen i Oslo.

Solbrillene er av. Her er de lange blikkene blitt korte - nå er det han som kan se på alle rundt seg.

– I Oslo føler jeg meg fri på en merkelig måte. Alt er helt nøytralt.

Han er ikke i hovedstaden uten grunn.

Det nye, norske forlaget Gloria, fikk denne våren nyss om boken hans. Det tok ikke lang tid før de var enige om at dette var en bok som måtte ut.

Gaathaug kan bekrefte at de har vært i kontakt med svenske forlag som ikke vil utgi boken. Flere er forleggere hun kjenner godt gjennom flere års samarbeid.

– De vil ikke ta i det. Jeg har fått noen forklaringer, men temperaturen som er i Sverige - jeg har aldri vært borti lignende gjennom mine 20 år i bransjen, sier hun, og legger til at hun håper noen svenske forlag til slutt vil reise seg.

Vil ikke tenke på fremtiden

Smilet hans blekner i solskinnet på Karl Johan når han får spørsmål om fremtiden. Virtanen liker ikke å tenke på dette.

– Mediene som gjorde dette mot meg kjører jo bare på videre, mens jeg er stemplet for livet. Å finne en jobb er vanskelig, sier han.

– Jeg tar én ting av gangen. Men det betyr alt at Gloria vil gi ut boken.