Vil kjempe til døden for et nytt Norden

Den nordiske motstandsbevegelsen (NMR) har de senere årene blitt både kjent og beryktet for sine ekstreme holdninger og voldelige demonstrasjoner. De mener ordet «nazist» er et skjellsord, og vil helst bli kalt nasjonalsosialister.

De vil stoppe det de kaller masseinnvandringen til Norden, og kaste ut de som ikke er av «den nordiske rase». De vil ha et nytt, nasjonalsosialistisk Norden, inspirert av Adolf Hitlers «Det tredje riket».

NMR er en hierarkisk organisasjon med mange ledere som hver for seg har spesifikke ansvarsområder. Vi har møtt de sentrale aktørene i organisasjonen.

Den nordiske motstandsbevegelsen ble grunnlagt av den tidligere drapsdømte Klas Lund 1998. Organisasjonen, som i all hovedsak er svensk, har også medlemmer i Norge og Finland.

I 2015 valgte Klas Lund å trekke seg tilbake fra rampelyset og den nye lederen for Norden ble den da 32-årige Simon Lindberg. Lindberg har en lang fortid i høyreekstreme miljøer i Sverige.

– Norge, Sverige og Finland er inndelt i administrative deler, som de kaller reder. Disse styres av en såkalt nestsjef. Redenes medlemmer er igjen delt inn i kampgrupper. Nestsjefen rapporterer til sitt lands leder, som igjen rapporterer til Norden-lederen Simon Lindberg.

Lindberg har dratt NMR i en mer åpen retning, der propagandaspredning, utdeling av flygeblader og spektakulære demonstrasjoner har stått sentralt.

– Den nordiske motstandsbevegelsen er en nasjonalsosialistisk kamporganisasjon. Vi er aktive i Norge, Sverige og Finland, og i ferd med å etablere oss i Danmark og Island også. Jeg er leder for hele Norden, helt enkelt.

– Hva er din innerste drivkraft?
– Kjærligheten til mitt eget folk, helt enkelt. Kjærligheten til mine egne.

– Hvor mange medlemmer har dere i Norden?
– Det er et spørsmål jeg ikke svarer på. Det er ikke mengden, men kvaliteten på medlemmene som avgjør hvor sterke vi er.

Når organisasjonen har samlinger, deler Simon Lindberg ut såkalte «aktivistmerker». Det er kun de mest aktive og ideologisk overbeviste som kan få denne utmerkelsen. Under demonstrasjoner har de hvite skjorter, bærer fanene og går med skjold.

I en håndbok for aktivistene står det en rekke leveregler og påbud. Blant annet heter det: «Du går med i Motstandsbevegelsen med målsettingen om å forbli i organisasjonen og arbeide etter beste mulige evne resten av ditt liv – til seier eller død».

Haakon Forwald fikk flytte inn i huset til den daværende Norden-lederen, Klas Lund.

Forwald var den første nordmannen som ble med i Den nordiske motstandsbevegelsen for rundt sju år siden. Siden den gang har han jobbet for å bygge opp en norsk avdeling av organisasjonen.

– Det har gått fra én person, til en bevegelse som er mye større enn en selv. Organisasjonen har blitt en selvgående maskin. Det gjør meg stolt.

– Vårt fremste mål er å befri Norden, sier Haakon Forwald.

– Hvem vil dere befri Norden fra?
– Primært er det jo sionister, folkefiendtlig media, korrupte politikere og så videre.

NRK har tidligere kartlagt mange av de mest aktive medlemmene og støttespillerne i Norge. Da NRK kontrollerte 30 av aktivistene opp mot domregistrene i februar, fant vi at 17 av 30 aktivister var dømt i alt 24 ganger i norske domstoler de siste ti årene.

Seks av dommene gjaldt grove voldshandlinger, tre var brudd på våpenloven. Ellers finnes det dommer for knivstikking, angrep med brannbomber, voldsbruk, ran, og narkotikaforbrytelser i tillegg til en del mindre alvorlige forhold.

– Det er på ingen måte overraskende at de tar til seg medlemmer med voldsdommer. Grunnleggeren av hele organisasjonen er drapsdømt, og bruk av ekstrem vold er ikke noe som skremmer denne organisasjonen. Men akkurat i dag ser de ikke vold som en foretrukken strategi, sier Jacob Ravndal, stipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt og Senter for ekstremismestudier ved Universitetet i Oslo.

• Les mer: Nazi-aktivister tidligere straffedømt for vold, våpenbesittelse, ran og narkotika

Da NMR samlet rundt 50 demonstranter fra hele Norden i Kristiansand i sommer, gikk Haakon Forwald fremst i toget. Det var den største demonstrasjonen gruppa til nå har organisert i Norge.

Opprinnelig var planen å demonstrere i Fredrikstad. Men de fikk ikke demonstrasjonstillatelse av politiet i Østfold, og brøt deretter kontakten med politiet.

– Vi mistenkte at det kom til å bli stort politioppbud Fredrikstad. Det er langt å kjøre til Kristiansand, så vi satset på å få gjennomført vår demonstrasjon før politiet rakk å komme dit, sier Haakon Forwald.

Selv om demonstrasjonen for det meste gikk rolig for seg, ble to motdemonstranter vist bort av politiet. Det førte til at politiet fikk massiv kritikk for sine prioriteringer og håndteringen av demonstrasjonen.

– Det var en stor seier for oss. Politiet og systemet ble fullstendig tatt på senga.

En av hovedparolene under demonstrasjonen var «Knus homolobbyen». Til Brennpunkt forklarer Forwald hva han mener med begrepet.

– Hva eller hvem er homolobbyen?
– Det er et bredt begrep om personer og organisasjoner som på ulike måter arbeider for å fremme; som forsøker å gjøre det til noe populært, noe som er like normalt som heteroseksualitet. Normalisere tanken om ekteskap for homofile, og så videre.

Ingen fra Den nordiske motstandsbevegelsen vil opplyse hvor mange medlemmer de har i Norge, men det antas at de er om lag 40 aktivister her. En svensk avis fikk tak i en medlemsliste med 823 navn i Sverige, av dem regnes 140 som svært aktive.

PST vurderer terrortrusselen fra de høyreekstreme miljøene generelt som liten, men skriver i trusselvurderingen for 2017 at en mindre del av miljøet er blitt bedre organisert, med en tydelig ledelse, og at dette miljøet er voksende. Radikalisering og rekruttering er hovedvirksomheten, men PST peker også på at det er flere i miljøet som både støtter og selv har evne til å utføre vold, hatkriminalitet og terror.

Seksjonsleder i PST, Jørn Presterudstuen, har tidligere sagt til NRK at det har skjedd tydelige forandringer der de siste årene:

– Vi har sett en større aktivitet. De er tydeligere framme og gjennomfører propagandaaksjoner. I tillegg har vi sett en større selvtillit i miljøet. Man er ikke opptatt av å skjule seg eller maskere seg i forskjellige sammenhenger, men man er opptatt av å stå fram med at dette er noe vi støtter og noe vi står helt og fullt inne for.

I Sverige har NMR representanter i to kommunestyrer, som ble valgt inn for Sverigedemokratene, men siden har brutt ut derfra. Til det svenske valget neste år mobiliserer de til Riksdagen.

– Har dere planer om å etablere dere parlamentarisk i Norge?
– Ja.

– Vil dere styrte demokratiet?
– Det nåværende liberaldemokratiet? Ja, definitivt.

– Er ikke det et paradoks?
– Jo … Vi har ikke noen store forhåpninger om at det er der vi kommer til å seire. Men det er enda en måte å nå ut til mennesker på. Skulle vi ha stor fremgang, så mistenker jeg at etablerte politikere ville snakke mer og mer om en forbudsprosess slik det har skjedd i Finland.

Det er søndag formiddag i middelalderbyen Vadstena, og Vera Oredsson gjør seg klar for ukens obligatoriske kirkebesøk.

– Innen nasjonalsosialismen finnes det ikke helt rom for religion, men jeg vet at Jesus Kristus ikke var jøde, så det går an å være kristen nasjonalsosialist, sier 89-åringen.

Oredsson ble født i Berlin i 1928, faren var tysk soldat, mens moren var svensk. Da hun var ti år ble hun med i Hitlerjugend. I løpet av krigen ble familien splittet. Hun og moren flyktet til Sverige i februar 1945 med de hvite bussene.

Hennes leilighet er fylt med bøker, minner og bilder fra hennes lange liv. På soverommet henger et stort portrett av Adolf Hitler.

– Hvorfor har du Adolf Hitler på soverommet?
– Hvorfor skulle jeg ikke ha det, repliserer Oredsson mens hun fortsetter:

– Jeg har alltid hatt et Führer-bilde over senga mi, selv som barn. Jeg føler meg trygg med et slikt bilde over senga, sier hun.

På en hylle under bildet av Adolf Hitler ligger et perlebilde med hakekors-motiv. Dette fikk hun og mannen i julegave av sitt eldste barnebarn:

– Han startet på den røde rammen i barnehagen, men gjorde den ferdig sammen med faren sin da han kom hjem. Barnehagen hadde nok ikke tillatt det, ler Vera.

Tanker om rasebiologi er noe Vera Oredsson tok med seg fra tiden i det Nordiska Rikspartiet, som hennes mann Göran Oredsson grunnla i 1956. Sterkt inspirert av Adolf Hitler, ville partiet forene de nordiske landene til et nasjonalsosialistisk, raserent, rike.

– Nå har jo Den nordiske motstandsbevegelsen samme idé, slår hun fast.

Lederne i Den nordiske motstandsbevegelsen sier at Vera Oredsson er et viktig forbilde.

– Hun er en lenke mellom tiden som var før Den nordiske motstandsbevegelsen ble grunnlagt, helt tilbake til Tyskland, og fram til i dag. Hun er en inspirasjonskilde for mange, sier Simon Lindberg.

Vi følger med Vera Oredsson til en hemmelig samling dypt inne i de tyske skogene. Alle som skal delta på samlingen er veteraner fra Hitler-tiden, eller Holocaust-fornektere.

Å fornekte jødeutryddelsen sidestilles med å spre rasehat i Tyskland, og er forbudt ved lov. Strafferammen er fem års fengsel. Derfor får vi bare filme på tidspunkter og med vinkler som arrangøren godkjenner på forhånd.

Hovedtaler Ursula Haverbeck (88) har ved en rekke anledninger offentlig nektet for at millioner av jøder og andre ble drept i nazistenes konsentrasjonsleirer. Hun er dømt for sine uttalelser åtte ganger, men har aldri sonet.

– Fornektelsen er straffbar hvis den forstyrrer ro og orden. Jeg har sagt: jeg har aldri fornektet Holocaust. Tvert imot, jeg vil vite hvor det skjedde, sier hun til de frammøtte.

Etter talen hilser Vera Oredsson på Ursula Haverbeck. De to damene mimrer om tiden i Hitler-jugend.

– Er du også født i 1928, spør Haverbeck, og konkluderer med at det var en veldig god årgang.

Oredsson sier det betyr mye å ha en likemann i Tyskland, som også står fast på sin overbevisning.

Flere demonstranter ble skadd under tumultene i Stockholm. Bevegelsens pressetalsmann, Pär Öberg, er den som har kontakt med dialogpolitiet under demonstrasjonen. Han mener politiet har ansvar for at mye gikk galt da det ble konfrontasjoner i T-baneområdet.

– Vi anmelder sjelden politiet, men noen måtte stilles til ansvar for dette. Jeg er skuffet over at dialogpolitiet, som skal jobbe for at vi skal stole på hverandre, ikke grep inn og sa at det som skjedde var dårlig politiarbeid. Vi har ikke lenger tillit til dem, sier Pär Öberg.

Også dialogpolitiet i Stockholm er kritiske til graden av vold som opprørspolitiet brukte på T-banestasjonen. Fredrik Jonsson, politiinspektør og dialogpoliti i Stockholm sier til NRK at de har hatt store problemer med dialogen med NMR etter denne hendelsen.

Året etter demonstrerte organisasjonen i Göteborg. Det var lenge usikkert hva som kom til å skje. Politiet mobiliserte kraftig, og det ble en opphetet debatt om ytringsfrihetens grenser.

– Det er skrevet om oss hver dag på forsiden av alle aviser i Sverige. Uansett hva som skjer i dag er det en seier for oss, selv før vi har begynt å gå. Om det blir krig mellom USA og Nord-Korea i morgen, vil det ikke få like mye medieoppmerksomhet som denne demonstrasjonen, sa Simon Lindberg til NRK før demonstrasjonen.

– Den første avtalen var at vi skulle marsjere gjennom sentrum av Göteborg og holde vår tale. Til slutt endte det med at vi fikk gå 600 meter mellom politiets midlertidige varetektsceller, sier Lindberg.

– De hadde bygd om en garasje til et varetektsfengsel, satt inn store bur. Det finnes politifolk som sympatiserer med vår sak og lekker informasjon til oss. Her fikk vi, i siste liten, hint om at det kunne være en felle.

Demonstrantene bestemte seg for å gå en annen vei, og endte i kamp med politiet.

– Det var noen, deriblant meg selv, som ble stående fast mellom disse gruppene av politifolk som gikk fram og tilbake og viftet med batonger, sier Simon Lindberg.

Han ble selv anholdt av politiet.

Totalt ble 23 personer fra Den nordiske motstandsbevegelsen arrestert i demonstrasjonen, for det som i henhold til svensk lov kalles «Våldsamt upplopp». Det innebærer at en gruppe mennesker forstyrrer ro og orden og anvender vold. Man kan straffes for å være en del av gruppen selv om man ikke selv har vært voldelig.

– Kommer dere å søke tillatelse til en ny demonstrasjon?
– Dette viser at det er mye bedre å ikke søke tillatelse. Det er jo ikke forbudt å demonstrere, sier Pär Öberg.

Politiinspektør Fredrik Jonsson i Stockholm forteller til Brennpunkt at han er bekymret over utviklingen.

– Dersom organisasjonen slutter å søke om demonstrasjonstillatelse blir det vanskeligere å håndtere situasjonen, sier han.

«Nordendagene» avholdes på en bygdegård noen mil nord for Uppsala. Deltakerne er fra Sverige, Finland og Norge. Gården ligger naturskjønt til omkranset av store grønne sletter. Inne i salen står organisasjonens faner med T-runer og en talerstol.

– Vi har en grunntanke om et samlet Norden, og dette er den ultimate konkurransen, sier Pär Sjögren, som er distriktsleder for avdelingen i Midt-Sverige.

Konkurransen går til tider hardt for seg. En person brekker håndleddet, en annen et ribben. En tredje sprekker leppen.

– Vi forsøker å holde det på et rimelig nivå, slik at ingen skader seg. Men det skal være en alvorlig kamp, så alle gir alt de kan, forteller Sjögren.

– Er det viktig med denne typen trening om man havner i kamp under en demonstrasjon?
– Vi forsvarer oss alltid, og det er viktig å være forberedt på denne type situasjoner, sier Pär Sjögren.

Ifølge Expressen er Sjögren de siste 20 årene dømt for blant annet brudd på våpenloven, trusler, hatkriminalitet, vold og fyllekjøring.

I Vanda, en forstad til Helsingfors i Finland, møter vi områdesjef Jesse Torniainen. Vi blir med mens de legger aviser i postkasser, limer opp klistremerker med bilder av Hitler og adressen til nettsiden sin.

– All fritid går med til organisasjonen. Når jeg ikke deler ut informasjon, skriver jeg artikler og nyheter på hjemmesiden vår. Jeg organiserer også̊ demonstrasjoner, forteller Jesse Torniainen.

Siden den finske avdelingen av NMR ble grunnlagt i 2008, har organisasjonen vokst og finnes nå i sju finske byer.

Gruppen vi møter denne dagen er aktiv. Den 10. september 2016 delte de ut løpesedler i sentrum av Helsingfors. En forbipasserende stoppet opp, og ifølge Jesse Torniainen truet han og spyttet på en fra gruppen.

Torniainen sparket ham ned. Det 28-årige offeret døde seks dager senere.

– Min første tanke var at nå havner jeg i fengsel, sier Torniainen til NRK Brennpunkt.

Dødsfallet startet en omfattende debatt i Finland med krav om at Den nordiske motstandsbevegelsen måtte forbys. Statsminister Juha Sipilä (C) krevde et forbud mot rasistiske organisasjoner. Han ba om at statsadvokaten tok affære.

I den finske straffeloven finnes en paragraf som fastslår at foreninger i Finland skal følge god sed. Sist lovparagrafen ble brukt mot en høyreekstrem organisasjon var på 1970-tallet.

Den 30. desember 2016 ble Jesse Torniainen dømt til to års fengsel for legemsfornærmelse. Han ble ikke dømt for drap. Retten mente det ikke var bevist at sparket alene hadde forårsaket 28-åringens død, fordi offeret ikke hadde fulgt sykehusets anbefalinger.

Begge parter har anket dommen, og saken har ennå ikke kommet opp i lagmannsretten.

Jesse Torniainen er på frifot mens han venter på neste runde i retten.

I februar 2017 belønnet NMR-leder Simon Lindberg ham med en utmerkelse.

– Begrunnelsen de ga meg, var at jeg var en person som har gått igjennom en mediestorm, uten å gi opp kampen eller resignere. Det betraktes som et tegn på en god innstilling, forklarer Jesse Torniainen.

Simon Lindberg vil ikke fordømme Torniainen på grunn av volden.

– Jeg vil at mine aktivister alltid skal forsvare seg selv, sine kamerater og sin heder. Han som utdelte sparket er et veldig godt og lojalt menneske.

– Fikk han utmerkelsen for å ha sparket denne personen?
– Ikke fordi han sparket fyren, men snarere fordi han fikk så utrolig mye dritt av samfunnet for det. De fremstilte ham som morder i grove ordelag på alle førstesider. Han trengte en klapp på skulderen fra oss, fra sine egne, forklarer Lindberg.

– Angrer du på det du gjorde?
– Man aksepterer vold om man truer med vold. Det gikk kanskje litt over styr denne gangen. Men truer man med vold, aksepterer man vold. Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg skal angre på det, sier Jesse Torniainen.

Det tar fem sekunder fra 28-åringen stanser opp ved demonstrantene, til han ligger på bakken.

– Er det virkelig verdt å sitte i fengsel på grunn av nasjonalsosialismen?
– Jeg er beredt på å dø for nasjonalsosialismen, slår Torniainen fast i sitt intervju med NRK Brennpunkt.

Pär Öberg forklarte seg som vitne for Den nordiske motstandsbevegelsen.

– Det er jo bare å forklare partiprogrammet. Det er det vi står for, hverken mer eller mindre. Det er kontroversielt, men det er ikke ulovlig på noen måte, sier Öberg.

– Det virker rart å forby ordet nasjonalsosialist, uansett hvilken tolkning du legger til grunn. Det er lett å unngå et forbud ved å kalle seg nasjonell sosialist eller sosialnasjonalist. Det er i så fall bare ordet som blir forbudt, sier Simon Lindberg.

– De bygger saken på tre forhold: At vi skal være voldelige, at vi skal være rasistiske, og at vi fornekter Holocaust, sier Simon Lindberg.

Under rettssaken pekte aktor i saken, Markku Fredmann, på det faktum at organisasjonen kort tid etter dommen mot Jesse Torniainen, valgte å belønne den voldsdømte aktivisten med den utmerkelse.

– Ja. Han sparket et individ som falt og slo hodet, svarte Öberg.

– Er det ikke merkelig at en som dømmes for grov vold i desember får en utmerkelse halvannen måned senere, spurte aktor.
– Det høres kanskje rart ut, men nei, det er ikke noe rart, sa Öberg.

Den 30. november falt dommen. Tingretten i Tammerfors konkluderte med at Den nordiske motstandsbevegelsen måtte forbys. Retten mener organisasjonen er rasistisk, voldelig og at den belønner bruken av vold. Forbudet trer i kraft med umiddelbar virkning.

– Dommen er bisarr. Vi må vente og se hva det rent konkret innebærer for organisasjonen, men vi kommer til å anke, sier pressetalsmann Pär Öberg til NRK Brennpunkt.

• Les også: Derfor publiserer NRK dokumentaren om Den nordiske motstandsbevegelsen
• Se Brennpunkt-dokumentaren «Rasekrigerne» på NRK TV