NRK
Ingen har fått kontakt med Anita på over en uke
Bilde av Anita som smiler
Det siste året skal hun ha vært livredd for en lege
Lege i grå frakk med krusedull der hodet skulle vært
Håndskrevet: Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Får ikke sove, tenker over hva legen fra (sensurert) sa til meg. Føler [..]
Nå står politiet utenfor døra hennes, klare for å rykke inn
Leger i grått, del 1:

Sædflekken på genseren

Anita vasker seg inne på sykehusdoen. Det er spy i doskåla.

Hun kommer seg ut og ringer lillesøster Monica. De har hjulpet hverandre mange ganger gjennom en vanskelig oppvekst og et trøblete voksenliv.

Anita skriker ut frustrasjonen da søsteren tar telefonen. Ordene flommer ut. De gir ingen mening.

Så kommer to setninger som søsteren forstår:

– Jævla grisen. Har sæd over hele meg.

Tidlig på 2000-tallet hevder Anita at en lege skal ha forgrepet seg på henne inne på sykehuset. Legen nekter, går gjennom flere runder i retten og blir frikjent.

Rådløs

Lillesøster Monica ber henne om å kontakte politiet. De må få vite.

Det er helt uaktuelt for Anita. Hvem vil tro på henne?

Allerede som 13-åring begynte hun å ruse seg. Siden har hun blitt en veteran i rus­miljøet. Den som gir råd til andre, og som er en slags mor for de yngste.

Gjennom 30 års rusavhengighet har Anita ofte vært i kontakt med politiet. Hun er flere ganger straffet for både tyveri og narkotika­­kriminalitet.

I tillegg har hun sittet i fengsel for å ha forfalsket en resept.

Derfor tviler hun på at politiet nå vil ta henne på alvor.

Anitas lillesøster foreslår at hun drar til fastlegen.

Det var jo han som henviste henne til sykehuset, for å sjekke kneet som hadde gjort vondt i mange år.

Stusser

Inne på kontoret hos fastlegen begynner tårene å renne da Anita forteller.

«Hun fortalte at hun ble kalt inn til konsultasjon, syntes legen oppførte seg noe rart. Han var liksom ikke helt interessert i kneet, fortalte at det var svært lite han kunne gjøre med dette. (...)

Hun fikk da beskjed om å kle helt av seg på overkroppen, inkludert Bh, og på underekstremitetene. Ble så lagt på benken. Legen begynte så, etter hvert, å beføle hennes bryster ganske intenst, etter hvert startet han onanering.

Sæden ble sprøytet over henne i ansikt og på klærne. Hun ble svært så overrasket, maktet ikke skrike, gjorde ikke stor motstand.

Da han var ferdig fikk hun en resept på Rivotril 50 tabl. som hun hadde spurt om tidligere pga. smertene.»

Kilde: Bekymringsmelding fra fastlegen til tilsynsmyndighetene

Fastlegen, som har kjent Anita i mange år, tror nesten ikke det han hører. Han vet at hun ikke alltid snakker sant. Og det hun nå forteller virker helt usannsynlig.

Samtidig er det er noe med måten Anita forteller det på, som gjør at han velger å tro på henne.

I tillegg stusser fastlegen over resepten hun fikk på sykehuset.

For å stagge suget etter rusmidler, hadde Anita de siste tre årene gått på metadon gjennom LAR . Fastlegen synes ikke Rivotril er god medisinering ved siden av dette.

Det hun forteller gjør at fastlegen sender en bekymrings­­melding som etter hvert ender opp hos Helsetilsynet.

Fastlegen tar også vare på klærne til Anita. Blant annet en genser med en sædflekk på.

Så gjør Helsetilsynet noe de sjelden gjør. I løpet av de siste 20 årene har de kun anmeldt fem leger for seksuelt grense­overskridende adferd mot pasienter, viser NRKs kartlegging.

Denne legen er én av dem.

Beviset

Uken etter at Helsetilsynet får vite om anklagene, er legen i møte med sykehus­ledelsen.

Der blir det bestemt at han ikke får jobbe med pasienter, så lenge saken blir undersøkt. 

I tilsynsdokumenter blir det referert til hva legen svarer på anklagene.

Han skriver at han ikke skjønner hvorfor Anita reagerte på undersøkelsen. Legen opplevde henne som manipulerende.

Ifølge ham ville Anita ha sterke smerte­stillende tabletter, noe han avslo. Hun ba deretter om Rivotril, noe han skrev ut. Men han skriver at han rådet henne til å ta noe annet.

Han skriver at hun skal ha vært delvis avkledd under undersøkelsen. Da han lyttet på henne, beholdt hun genseren på. Han skriver at det ikke er mulig å misforstå behandlingen hun fikk.

Seks måneder etter anmeldelsen fra Helsetilsynet, kaller politiet inn legen til avhør.

Der nekter han for å ha hatt noen som helst seksuell kontakt med Anita. Verken på sykehuset eller tidligere.

Politiet har imidlertid et bevis:

Anitas genser med en sædflekk.

Politiet vil ta en DNA-prøve av legen. Han ber om betenkningstid og kontakter advokat.

Hvis han ikke gjør det frivillig, vil politiet gå rettens vei.

Inntullet i kjelleren

Samtidig som politiet etterforsker saken, forteller Anita til søsteren at hun ikke tør å være i leiligheten sin.

Noen ganger gjemmer hun seg i boden i kjelleren, inntullet i dyner og puter. Andre ganger overnatter hun hos venner.

Til vanlig bruker Anita dagboken sin til avtaler, matoppskrifter og å notere ned ting hun synes er urettferdig.

Nå skriver hun mye om at hun er redd.

«Jeg har ALDRI vært så redd i mitt liv. Får ikke sove, tenker over hva legen fra [...] sa til meg.»

Før tegnet hun gjerne blomster og portretter. Nå blir tegningene mørkere.

De som kjenner henne godt, merker at Anita endrer oppførsel.

NRK har gått gjennom dagbøkene til Anita, og ikke sett at hun har skrevet at hun var redd, før undersøkelsen på sykehuset.

Legens advokat påpeker i e-post til NRK at Anita ikke var redd for legen. Han opplevde henne som manipulerende, at hun løy og utnyttet situasjonen for å få viljen sin.

På små lapper skriver hun ned registrerings­nummer fra biler. Hun tror de som sitter i bilene vil ta henne.

Venninnen ser at Anita hele tiden snur seg når de to går sammen nedover gata. Som om hun tror det er noen som er etter henne.

Flere ganger ringer Anita til søsteren Monica fra kjeller­­boden i blokka. Monica hører at hun er redd.

«Kjipt å være så redd. Jeg har ikke noe liv, nå har jeg snart vært våken i over to døgn.»

Den bulkete telefonen

Politiet har ikke klart å få Anita inn til avhør. Det er uklart hva som er grunnen til at hun ikke møter.

Til lillesøster Monica forteller Anita at legen har oppsøkt henne flere ganger etter at han ble avhørt av politiet.

I noen av møtene gir legen henne gaver og penger.

Han skal også ha sagt at Anita kunne få mer penger når saken ble avsluttet med det utfallet han ønsker.

I dagboken skriver hun at legen har snakket med naboen hennes.

«Legen fortalte meg at han kjente snart hele blokka fordi han hadde ringt på så mye»

Anita bruker mer enn dagboken til å fortelle om hva som skjer:

Hun har en bulkete Nokia 6131-telefon.

De skjulte opptakene

Litt over et halvt år etter timen på sykehuset har legen og Anita avtalt et møte. Det han ikke vet, er at en venn av Anita har vist henne hvordan hun tar lyd­opptak med mobilen.

NRK har fått hentet ut filer fra Anitas mobil. Opptakene er ufullstendige, og flere steder er det vanskelig å høre hva som blir sagt. NRK har derfor valgt å gjengi samtalene i tekstform. Dette er utdrag av opptakene.

Tonen mellom Anita og legen i bilen virker avslappet og vennlig. De kjører rundt og prater blant annet om saken.

Legen: «Nei, altså jeg kan fortelle deg hva du skal si til politiet. Det er veldig enkelt. Du har ikke avgitt noe forklaring. Du har ikke avgitt noe forklaring.»

Ti dager etter det første lydopptaket, gjøres et nytt. Legen og Anita snakker om å ta en kopp kaffe, før politiet og saken blir tema.

Legen: «Ja (...). Jeg er også nervøs. Altså jeg. Altså jeg. Sånn som nå ønsker jeg å ha deg som en venn. Virkelig altså. Så bare. Vi vinner ingenting med sak altså hverken du eller jeg.»

Anita: «Jeg vinner ikke noe på det selv. (...)»

Lyden av musikk fra radioen kan så vidt høres i bakgrunnen.

I opptaket sier legen at han skal gi nye opplysninger til politiet. Han vil forklare at de hadde møttes før legetimen, og at det ikke skjedde noe mellom dem på sykehuset.

Legen: «Men da, da ikke sant, mister jeg lisensen. Men det ender ikke der. Da blir det en rettssak hvor jeg sier at dette har skjedd før. Og du sier kanskje at dette har skjedd på kontoret. Og da vet de ikke hvem de skal tro på.»

Videre i opptaket påpeker legen at det kanskje blir enda en rettsrunde, og at dette blir dumt for både henne og ham. Han vil at Anita skal gi politiet en ny forklaring.

Det Anita ikke vet, er at lydopptakene senere skal bli brukt mot henne i retten.

Fra legebesøk til besøksforbud

Åtte måneder etter legebesøket på sykehuset tar saken en ny vending. DNA-prøven fra legen er klar.

Den viser at sæden på Anitas genser er hans.

På et eller annet tidspunkt må det ha vært seksuell kontakt mellom Anita og ham.

Dette har legen nektet for i brev til Helsetilsynet og i avhør med politiet.

Like etter den positive DNA-prøven blir legen varslet om at Helsetilsynet vurderer å ta fra ham autorisasjonen.

I dette varselet viser de til en ny forklaring fra legen:

«Du gjentar at det ikke skjedde noe under konsultasjonen, men at du traff pasienten tidligere på byen, hadde et engangsforhold til henne i bilen og at dette forklarer DNA funnet.

Du understreker at dette skjedde før du traff henne som pasient. Under konsultasjonen gjenkjente hun deg og du ble skremt. Du gjennomførte konsultasjonen på profesjonell måte og pasienten fikk ikke den A-resepten hun presset deg for å få.

Det fremgår videre at du aldri hadde trodd hun skulle fremstille saken på denne måten og at du ikke har fortalt det før fordi du håpet at familien din skal slippe å høre om dette.

Det fremgår også at du nylig har vært i kontakt med pasienten og at hun har sagt at hun aldri tenkte å anmelde saken, at hun overreagerte og gikk i surr med datoer. Du skriver at du tror det at hun ikke fikk resepten av deg bidro til samtalen med fastlegen.

(...) Du skriver videre at hele saken baserer seg på hva pasienten fortalte til fastlegen den ene dagen og at hun har nektet å forklare seg for politiet senere.»

Kilde: Varsel fra Helsetilsynet

Samtidig vil politiet at legen skal ilegges besøksforbud. De mener han flere ganger har forsøkt å påvirke Anita til å endre, eller ikke avgi, forklaring.

Tingretten gir legen ett års forbud mot å oppsøke Anita.

Retten legger til grunn at det er en risiko for at han vil påvirke Anita. De påpeker at DNA-funnet på genseren til Anita ikke styrker legens forklaring, og at forklaringen til nå har vært uriktig.

NRK har ikke funnet at Anita og legen skal ha hatt kontakt etter dette.

Anita fortsetter å skrive i dagboken sin:

«Fy faen! Jeg innser nå at jeg IKKE!! Lever. Jeg eksisterer, men et liv har jeg ikke. Hvorfor spør politiet og advokaten meg om hvor mange er det som hvet hva?»

Over ett år etter saken startet får politiet endelig Anita inn til avhør.

Det første og det siste avhøret

Anita gråter under avhøret. Hun er redd for å ikke bli trodd.

Politietterforskeren oppfatter henne som både oppriktig, klar og til stede når hun begynner å forklare seg:

«Fornærmede sa hun ikke trengte å ta av seg buksen fordi hun hadde på seg en vid militærbukse som gikk an å brette opp beinet på. Igjen sa han at hun måtte ta av seg buksa og at hun måtte ta av seg på overkroppen slik at han fikk lyttet på henne.

Fornærmede reagerte på det siktede sa og følte at noe var feil. Hun begynte å svette og følte seg nervøs.Siden hun hadde ventet så lenge på å bli henvist, gjorde hun som siktede ba henne om. Fornærmede tok av seg buksa. Legen var i ført legefrakk.

I det hun er i ferd med å ta av seg genseren får hun sædsprut fra siktede midt i ansiktet. Sæden rant nedover ansiktet til fornærmede som blant annet fikk sæd i munnen, i øynene og på genseren.

Fornærmede løp ut og på do hvor hun kastet opp og vasket seg.»

Kilde: Utdrag fra lagmannsrettsdom i sivil rettssak

I et senere avhør blir møtene med legen tema.

Hun står fast ved at hun aldri hadde sett legen før timen på sykehuset.

Legen har oppsøkt henne seks eller sju ganger fra anmeldelsen til besøks­­forbudet, forklarer hun. De kjørte rundt i byen i bilen hans.

Anita sier at legen har sagt at han ville ta henne og fastlegen hvis det blir en rettssak. Hun gir uttrykk for at hun ønsker at legen skal bli tiltalt og straffet for det hun mente skjedde på sykehuset.

Dette blir det siste avhøret med Anita.

Savnet

Lillesøster Monica har ikke hørt fra Anita på flere dager. Det er ikke uvanlig at søstrene har lite kontakt i perioder.

Men denne gangen føler Monica at noe er galt.

Det er nesten en måned siden Anita var i sitt siste avhør med politiet.

De utallige oppringningene har ikke blitt besvart. Søsteren har kontaktet flere i blokken hvor Anita bor, for å høre om de har sett henne. Og hun har snakket med personer i rusmiljøet i byen.

Ingen vet hvor Anita er.

Nå står Monica utenfor leiligheten til søsteren i åttende etasje sammen med to fra politiet.

Så sparker politibetjentene opp den lysebrune døren.

Anne Kari Løberg og Elise Rønningen

Tips oss

Har du tips, andre opplysninger eller har du en lignende historie? Da kan du ta kontakt med NRKs journalister på e-post eller via en kryptert melding på Signal eller Whatsapp.

Tlf: 97 46 52 52

Send oss en e-post