Nazi-demonstrasjon i Borlänge, Sverige 1. mai 2016
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Nå marsjerer de i gatene igjen

Nazist-marsjer med trommevirvler, uniformer og vaiende faner er et syn vi ikke har sett i Norge siden krigen. Nå vil de igjen marsjere i norske gater. Mange av de norske nazi-aktivistene er tidligere straffedømte for til dels alvorlig kriminalitet.

Ståle Hansen
Journalist
+ 3 til
Christine Svendsen
Bylinebilde - Øyvind Bye Skille
Olav Døvik
Journalist

NRK har kartlagt den norske delen av den nazistorganisasjonen som kaller seg «Den nordiske motstandsbevegelsen». Det er den i særklasse største og best organiserte høyreekstreme organisasjonen i Norden – med et klart tyngdepunkt i Sverige.

På norsk side består organisasjonen bare av noen titalls aktivister. Men de er godt organisert, og nærmest hyperaktive med plakatklistring, flygebladutdeling og andre aksjoner.

Et stort antall norske byer og tettsteder har hatt besøk av plakatklistrere fra organisasjonen. Og nå varsler organisasjonen at den skal arrangere en demonstrasjon i en «norsk storby» til sommeren – der formålet skal være kamp mot homofil praksis.

– Norge er okkupert

For 70 år siden var den norske motstandsbevegelsen med på å bekjempe den tyske nazismen og okkupasjonen av Norge. I 2017 har altså nazistene snudd på flisa. Nå er det de som bruker navnet «motstandsbevegelsen».

De unge nazistene hevder at Norge er okkupert av en jødisk-sionistisk konspirasjon, og at de bekjemper jøders påstått skadelige innflytelse over det norske samfunnet. Denne konspirasjonen skal innbefatte blant annet politikerne, media og viktige deler av statsapparat og kulturliv.

Det siste året har aktiviteten i Norge økt markant. Det er også et tett samarbeid mellom den norske og svenske delen av Den nordiske motstandsbevegelsen. Og mens det i Norge ennå ikke har vært voldelige aksjoner som kan knyttes til organisasjonens medlemmer, er det noe helt annet i Sverige.

Antihomobanner

I fjor sommer angrep aktivister fra motstandsbevegelsen festivalen Skeive Sørlandsdager – blant annet med bannere og nedriving og brenning av regnbueflagg.

Foto: Pål Tegnander / NRK

I Göteborg sitter tre sentrale medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen arrestert og mistenkt for å stå bak flere brannbombeattentater mot asylmottak og en venstreorientert bokhandel i vinter.

Den nordiske motstandsbevegelsen hevder at organisasjonen ikke har noe med bombeattentatene å gjøre – og at aktivistene må ha handlet på eget initiativ hvis det er de som står bak.

Det samme hevdet den norske delen av motstandsbevegelsen da politiet beslagla en rekke våpen hos en av støttespillerne til organisasjonen i 2014.

– Nazistene har fått større selvtillit

Seksjonsleder Jørn Presterudstuen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ansvaret for å følge med på blant annet de høyreekstreme miljøene i Norge. Han sier det har skjedd tydelige forandringer der de siste årene:

– For det første har vi sett en større aktivitet. De er tydeligere framme og gjennomfører propagandaaksjoner. For det andre har vi sett en større selvtillit i miljøet. Man er ikke opptatt av å skjule seg eller maskere seg i forskjellige sammenhenger, men man er opptatt av å stå fram med at dette er noe vi støtter og noe vi står helt og fullt inne for.

– Hva kan være grunnen til at de har fått større selvtillit?

– Det kan selvfølgelig være at man opplever en noe større generell støtte. Det kan være at man er bedre organisert. Det kan være at man har en tydeligere ledelse som er opptatt av den typen faktorer, sier han.

Den nordiske motstandsbevegelsen trakk seg fra en intervjuavtale med NRK, og har ikke ønsket å kommentere denne saken.

Kamp mot jøder og homofili

Norske nazister anno 2017 prøver å fremstå som seriøse politiske aktivister. Den nordiske motstandsbevegelsen er registrert i Brønnøysundregistrene. I vedtektene skriver de at de har ambisjoner om å registrere et politisk parti.

Men viktige deler av politikken kan kjennes igjen fra Adolf Hitlers Tyskland på 1930- og 40-tallet: Kamp mot jøder og homofili – og kamp for den rene nordiske rasen.

Noen av dommene som NRK har hentet ut på medlemmer og støttespillere av DDen nordiske motstandsbeveg

Mer enn halvparten av de 30 sentrale aktivistene og støttespillerne i Den nordiske motstandsbevegelsen som NRK har undersøkt er domfelt de siste årene. Mange av dem for alvorlige forhold.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

NRK har kartlagt en stor del av de mest aktive medlemmene og støttespillerne til Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge. Over halvparten er tidligere straffedømte – flere av dem for alvorlig kriminalitet.

NRK kjenner identiteten til 30 norske aktivister og nære støttespillere – inkludert hele ledelsen av organisasjonen her i landet. 17 av disse er dømt i alt 24 ganger i norske domstoler de siste ti årene.

Seks av dommene gjelder grove voldshandlinger, tre gjelder brudd på våpenloven. Ellers finnes det dommer for knivstikking, angrep med brannbomber, voldsbruk, ran, og narkotikaforbrytelser i tillegg til en del mindre alvorlige forhold.

Jacob Ravndal, stipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt og Senter for ekstremismestudier ved Universitetet i Oslo er ikke overrasket over funnene.

– Det er på ingen måte overraskende at de tar til seg medlemmer med voldsdommer. Grunnleggeren av hele organisasjonen er drapsdømt, og bruk av ekstrem vold er ikke noe som skremmer denne organisasjonen. Men akkurat i dag ser de ikke vold som en foretrukken strategi, sier han.

I Norge er organisasjonen nærmest en liten sekt – NRKs kartlegging viser at det dreier seg om noen titalls aktive personer, og et noe større omland med støttespillere av forskjellig type.

Aktivistene er organisert i såkalte «reder». Rede 1 dekker Østlandet, Rede 2 Sørlandet, Rede 3 Vestlandet og Rede 4 Trøndelag. Under redene er de fåtallige aktivistene inndelt i «kampgrupper».

Nynazistiske organisasjoner har vært betydelig mer tallrike, både på 1970-, 80- og 90-tallet. Men der de før var preget av fyll og slåssing med meningsmotstandere og meningsfeller, er den nordiske motstandsbevegelsen en mye mer disiplinert organisasjon.

Bekymrer myndighetene

Til tross for at de norske nazistene er svært få, er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekymret for utviklingen.

Jørn Presterudstuen

Seksjonssjef Jørn Presterudstuen i PST forteller at vekst i disse miljøene bekymrer dem.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Vi har sett en negativ utvikling i det høyreekstreme miljøet. Vi har sett en tydeligere organisering. Vi har sett en tydeligere ledelse enn vi har sett på en stund og vi har også sett en utvikling med samarbeid mellom dette miljøet i Norge og andre land og da spesielt Sverige, sier Jørn Presterudstuen.

Den nordiske motstandsbevegelsen kaller seg åpent for nasjonalsosialister – men misliker å bli kalt for nazister, som de anser som et skjellsord. De har tatt med seg viktige deler av det nazistiske tankegodset fra 1930- og 40-tallet. «Demokrati er symbolet for alt vi må bekjempe», skriver organisasjonen i et av sine programmer.

De mener at Norge i hemmelighet har blitt okkupert av en jødisk-sionistisk fremmed makt, og at det norske demokratiet derfor ikke er legitimt. En væpnet revolusjon må til for å styrte det, og gjøre Norge til en del av en nordisk nasjonalsosialistisk stat.

Dette er noe av det organisasjonen står for:

  • Adolf Hitler var en stor politiker.
  • Holocaust – Nazi-Tysklands utrydding av rundt seks millioner jøder fra 1938-45 – er en løgn.
  • Homoseksualitet på offentlig sted og homoekteskap skal forbys.
  • En «rasemessig tilpasset» statsform skal innføres i Norge, og alle som ikke er av nordeuropeisk eller nærstående rase skal kastes ut av landet. Et eget statlig raseinstitutt skal undersøke de som har innvandret til Norge, og bestemme hvem som skal ut.
  • Nato og EØS har som hensikt å få Norge inn i den jødisk-sionistiske verdensordenen, og vi må melde oss ut av begge.
  • Skolen må slutte med «demokratisk indoktrinering», og i stedet undervise med et nasjonalsosialistisk verdigrunnlag.

VIDEO: Se NRKs opptak av hvordan norske, svenske og finske nazister gikk i gatene i Borlänge i Sverige den 1. mai 2016.

Streng intern kontroll

Innad i organisasjonen hersker det et strengt moralsk regime.

Det er totalforbud mot narkotika og dop, og sterke restriksjoner på alkoholbruk. Psykisk sykdom er ikke tillatt dersom det gjør deg arbeidsufør – og røyking, piercing og synlige tatoveringer er også forbudt eller blir sett negativt på.

I flere demonstrasjonstog som har vært avholdt i Sverige i 2016, har de aktive medlemmene opptrådt stramt uniformert, med faner, skjold og flagg. Demonstrasjonene minner om parader i Tyskland under nazi-tiden, eller den norske nazistiske Hirdens parader under krigen.

«Vi er ikke pasifister»

Som NRKs kartlegging viser, er en rekke av organisasjonens ledere, aktivister og støttespillere straffedømt for alvorlig kriminalitet. Som organisasjon sier den nordiske motstandsbevegelsen at den ikke forbereder seg på voldsbruk i dagens situasjon.

«Så lenge vi kan agere legalt, finnes det ingen anledning for Motstandsbevegelsen til å bevæpne seg med skytevåpen eller sprengstoff», skriver organisasjonen i en intern håndbok for aktivister.

Men i den samme håndboken heter det også, noe mer illevarslende: «Motstandsbevegelsen er ikke pasifistisk. Vi er klar over at vi bare kan seire gjennom fysisk kamp».

Organisasjonen skriver også at de som tar til våpen mot «dødens tyranni» – den sionistiske sammensvergelsen som de mener har okkupert Norge – kan betraktes som heltemodige.

«Motet til å dra sverdet ut av steinen, i en tid hvor alle står perplekse, bør berømmes», og «Den som tar til våpen og agerer har den evige rettferdigheten på sin side, selv om noen småborgerlige sveklinger skulle påstå det motsatte», skriver de.

Jacob Ravndal

Forsker Jacob Ravndal følger utviklingen i de høyreekstreme miljøene.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Smart strategi

Jacob Ravndal mener at Den nordiske motstandsbevegelsen er blant de mest voldstilbøyelige gruppene vi har i Norden i dag.

– Det er ikke overraskende at de ser på folk som tar til våpen som helter. Det er med på å gi en indirekte støtte til folk som velger å ta den veien utenfor organisasjonen. Og det kan jo være en smart strategi, sier han.

I et dokument fra det svenske sikkerhetspolitiet Säpo, pekes det på at aktivister fra motstandsbevegelsen i Sverige flere ganger har forsøkt å provosere fram konfrontasjoner med motdemonstranter under motstandsbevegelsens aksjoner. Dette har resultert i alvorlige voldshendelser.

Noe slikt har ennå ikke skjedd i Norge, men det har flere ganger vært konfrontasjoner og munnhuggeri ved organisasjonens offentlige aksjoner – senest i Ski sentrum i slutten av januar. Da havnet aktivister fra motstandsbevegelsen i klammeri med lokale ungdommer da de skulle dele ut flygeblader.

I den interne aktivisthåndboken er såkalt «ufrivillig vold» under aksjoner beskrevet som en egen metode som motstandsbevegelsen bruker. De kaller en metoden «spektakulær aksjon»:

«Motstandsbevegelsens konfrontasjoner med ordensmakten eller meningsmotstandere skaper ofte store overskrifter. En flygebladutdeling som ender med slagsmål kan da per definisjon klassifiseres som en spektakulær aksjon», står det.

Den nordiske motstandsbevegelsen har selv valgt å ikke kommentere denne saken.

NRK hadde en intervjuavtale med den norske lederen Haakon Forwald på lørdag, i Dalarna i Sverige. I et formøte før intervjuet beskyldte den svenske pressetalsmannen i motstandsbevegelsen, Pär Öberg, NRK for å være agenter for PST og å drive politisk forfølgelse ved å navngi flere av organisasjonens medlemmer.

Öberg forlangte også at et eventuelt intervju skulle sendes uklippet og i sin helhet.

Møtet sluttet med at delegasjonen fra motstandsbevegelsen reiste seg og gikk fra avtalen.

Pär Öberg og Haakon Forwald forlater intervjuavtale med NRK

Her går den svenske talsmannen Pär Öberg og den norske lederen Haakon Forwald fra intervjuavtalen med NRK.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I et intervju med den norske nettavisen Filter Nyheter i midten av februar sa Forwald at motstandsbevegelsen ikke er tjent med bråk rundt arrangementene sine.

– Vi tolererer veldig mye sammenlignet med andre politiske bevegelser, det er en ekstremt høy toleranse for hva vi tillater. Selv ved fysiske angrep er vi tilbakeholdne i voldsbruk, sier Forwald.

Han betegner det som et under at det ikke har vært dødsfall blant demonstrerende nasjonalister.

Rekrutterer unge

Selv om den nordiske motstandsbevegelsen består av et svært lite antall personer i Norge, har det vært en viss vekst det siste året – spesielt i aktivitetsnivået. Flere politikilder sier til NRK at de er bekymret over at organisasjonen rekrutterer til dels svært unge personer.

– Vi frykter generelt en rekruttering til ekstreme miljøer, og det er klart at en del unge mennesker og en del personer som er utenfor fellesskapet er sårbare for denne typen rekruttering og kan la seg påvirke, sier Jørn Presterudstuen i PST.

I fjor sommer registrerte den nordiske motstandsbevegelsen seg i Brønnøysundregistrene som en kamporganisasjon med ambisjoner om å stifte et politisk parti. I Sverige er en av organisasjonens ledere innvalgt kommunestyrerepresentant på et mandat fra partiet Sverigedemokraterna. En annen av lederne er vararepresentant i et annet kommunestyre.

Fra venstresiden til ytre høyre

I Norge er ennå ikke nazistorganisasjonen registrert som politisk parti.

Under kartleggingen av organisasjonen i Norge avdekket NRK at en norsk kommunestyrerepresentant innvalgt for et parti på venstresiden i perioden 2011-2015, senere i hemmelighet har hatt en sentral lederposisjon i den norske delen av den nazistiske motstandsbevegelsen.

Mannen skal nå være utmeldt av partiet, og ikke lenger ha en fremskutt posisjon i den nordiske motstandsbevegelsen, men han er fremdeles aktiv på organisasjonens nettsider.

Der skriver han blant annet antisemittiske kommentarer, og hyller aksjoner som motstandsbevegelsen gjennomfører.

Den tidligere politikeren på venstresiden er svært ordknapp når NRK tar kontakt med ham.

– Jeg har ingen kommentar til dette, sier han, og avslutter samtalen.

Eks-politikeren har brukt mye energi på å holde identiteten sin hemmelig. På motstandsbevegelsens hjemmeside og på Facebook kommenterer han under dekknavnene «Credo» og «Credo ad arma».

Men motstandsbevegelsen oppfordrer generelt medlemmene sine til å stå fram med både ansikt og navn. En del av organisasjonens medlemmer gjør dette – noen viser bare ansikt uten å bruke navn, og de fleste velger fremdeles å bedrive den politiske virksomheten i det skjulte.

NRK har valgt å navngi en del av de mest sentrale aktivistene og støttespillerne i den norske delen av Den nordiske motstandsbevegelsen:

Leder: Haakon Forwald

Haakon Forwald (og Simon Lindberg) i demo i Borlänge

Leder Haakon Forwald for Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Øverste leder for den norske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen er Haakon Forwald (38). Han er oppvokst i Drammen og Røyken, men utvandret til Sverige i 2013. Der har han bosatt seg i Dalarne – i samme område som flere av lederne i den betydelig sterkere svenske grenen av organisasjonen.

Forwald har tidligere uttalt at Adolf Hitler var en bra leder, og at han ikke anser at Holocaust, som beskrevet i historiebøkene, fant sted. I en artikkel skriver han at innvandringen til den vestlige verden er et våpen for å ødelegge den hvite sivilisasjon – og at det er et styrt angrep som har pågått i generasjoner.

Nestleder: Tommy Olsen

Tommy Olsen i nazi-tog i Borlänge

Nestleder Tommy Olsen.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Forwalds nestkommanderende i Norge er sørlendingen Tommy Olsen (38), bosatt i Vennesla utenfor Kristiansand. Olsen har en fortid i en høyreekstrem organisasjon, som opererte i Norge på 1990- og 2000-tallet. I 2002 ble han dømt til fengsel i ett år og to måneder etter å ha knivstukket to innvandrere.

Som koordinator for redesjefene er han ansvarlig for å lede motstandsbevegelsens ulike aksjoner over hele landet. Han er i tillegg et av fire medlemmer av den såkalte riksledelsen i Norge.

Olsen har skrevet følgende på motstandsbevegelsens hjemmesider: «Holocaust»-forkjempere har ingen bevis for sine absurde påstander. Her er det kun fantasifulle skrøner man har festet sin tiltro til».

Om Adolf Hitler har han skrevet at han var «en tidenes mann for sitt folk og rase. Og denne mann har blitt urettmessig demonifisert av virkelighetsfjerne anklagelser fra fiender av nasjonalsosialismen».

Redesjef: Tommy Nyberg

Tommy Nyberg i Borlänge

Tommy Nyberg under en nazidemonstrasjon i Borlänge i mai 2016.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Lederen for motstandsbevegelsens «Rede 1» – som dekker Østlandet – er svenske Tommy Nyberg (48). Han er bosatt i Sandvika i Bærum, og innvandret fra Sollefteå i Sverige til Norge i 2009.

Nyberg er også medlem av riksledelsen til motstandsbevegelsen i Norge.

Om rasespørsmålet har Nyberg blant annet skrevet: «Av alle raser på jorden er det den hvite jeg elsker mest. Dermed ikke sagt at jeg hater andre. Ingen krever av storken at den skal foretrekke pingviner».

Om homofili: «Utskifting av folket, ekstrem fattigdom og boligmangel er kanskje en liten pris å betale for at en liten minoritet skal få paradere i gatene hånd i hånd med den politiske eliten som om det var viktig for oss? Det er ekstremt provoserende at det overhode går an å bruke tid, penger og energi på homofiles rettigheter, satt i den konteksten. Ditt frie demokrati kan dra til helvete med sin nasjonsutslettende agenda».

Redesjef: Jan-Christopher Pedersen

Nordfront under Pride

Jan-Christopher Pedersen deltok i en motaksjon mot «Skeive sørlandsdager» i Kristiansand i 2016.

Foto: Liv-Eva Welhaven Løchen / NRK

Jan-Christopher Pedersen er en sentral aktivist på Sørlandet – der han leder det såkalte «Rede 2». Han sitter i riksledelsen, som er det øverste lederorganet i den norske delen av motstandsbevegelsen.

I fjor sommer deltok han i en motaksjon som motstandsbevegelsen gjennomførte i forbindelse med homofestivalen «Skeive sørlandsdager» i Kristiansand. Her ble det blant annet revet ned og brent flere regnbueflagg – et symbol for rettighetene til homofile og lesbiske.

I forbindelse med dette arrangementet skrev Pedersen blant annet:

«Homolobbyen er en generell betegnelse for dem som jobber for å normalisere dette griseriet».

Aktivister og støttespillere:

Ida Gislingrud fra Trøgstad, Martin Steigedal fra Kristiansund, Thomas W. Mosveen fra Elverum og Ronny Bårdsen fra Tønsberg er blant motstandsbevegelsens mest aktive medlemmer og støttespillere.

Montasje: Gislingrud, Mosveen, Steigedal

Fra venstre: Ida Gislingrud, Thomas Mosveen, Martin Steigedal.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Martin Steigedal, som leder motstandsbevegelsens lokale «kampgruppe» i Kristiansund, har sammen med Ida Gislingrud fortalt i et lengre intervju i motstandsbevegelsens podkast hvordan de opplevde å bli kontaktet av PST i forbindelse med aktivitetene deres.

Thomas Mosveen er svært aktiv, både i nettdebatter og i aksjoner. I nettdebattene omtaler han innvandrere nesten konsekvent som «rotter». I kommentarfeltet under en artikkel om en mann som ble dømt for dobbeltdrap i Sverige skrev han at «en god svarting er en død svarting når han oppfører seg slik som denne har gjort. Billigere i lengden er det også».

Ronny Bårdsen er en veteran i det norske høyreekstreme miljøet. På motstandsbevegelsens hjemmeside har han blant annet skrevet følgende i en debatt om byggingen av en ny moske:

«Hvorfor i svarte helvete skal hvite kristne skattebetalere betale for tilholdssted for Ali og apekattene sine? Sett dere på en kamel å dra til helvete! Det er bare folkeforræderne som vil ha dere her, ingen andre!»

Montasje: Norske nazister

Fra venstre: Ronny Bårdsen, mann i 20-årene bosatt i Lier, mann i 30-årene fra Asker.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Blant de andre sentrale aktivistene er en mann i 20-årene bosatt i Lier, en kvinne i 30-årene fra Elverum, en mann i 30-årene fra Eidsvoll og en mann i 30-årene fra Asker.

NRK har kontaktet alle aktivistene, men de har enten ikke besvart henvendelsene eller henviser til den norske lederen Haakon Forwald. Ingen av dem ønsker å la seg intervjue i denne saken.

Ekstremistforsker Jakob Ravndal advarer mot å gjøre motstandsbevegelsen til et større problem enn de er.

– De må tas seriøst, men samtidig må vi ikke overdrive betydningen deres – hverken politisk eller voldsmessig. Det er snakk om en svært, svært liten gruppe personer med en ideologi som vil ha store problemer med å få fotfeste her i landet, sier han.