Maktspillet om Gaza

Fra Kina til New Zealand og fra Sør-Afrika til Russland diskuteres krigen som utspiller seg på Gazastripen.

Men tross stort engasjement er det få som har noen reell makt i Midtøsten. Med ett stort unntak:

USA, som holder en beskyttende hånd over Israel.

Det er nesten en naturlov i USA at Israel er landets nære allierte. Slik har det vært siden Israel ble til i 1948 – og slik vil det trolig være i lang tid framover.

– Det betyr militær, økonomisk og diplomatisk støtte. Alle disse tangentene spilles det på også i denne krigen, sier Marte Heian-Engdal.

Det er ikke bare fordi det bor litt over 5 millioner jøder i USA, som utgjør 2,4 prosent av USAs befolkning. Israel har også stor støtte blant landets mange evangelisk kristne og blant USAs politikere.

Israel og USA identifiserer seg veldig med hverandre, sier Jørgen Jensehaugen.

– I tillegg til Israel, er USA den aktøren i verden som virkelig kan gjøre noe for å stanse krigen, sier Jensehaugen.

USA er viktige for konflikten på tre nivåer:

På bakken forsyner USA Israel med penger og våpen. I regionen sender USA hangarskip og soldater for å avskrekke andre. Internasjonalt beskytter USA Israel i FNs sikkerhetsråd.

USA støtter Israel med rundt 3,8 milliarder dollar i året. Nesten alt dette er våpenstøtte.

Dagen etter at Hamas angrep Israel, satte verdens største hangarskip, amerikanske USS Gerald R. Ford, kursen for det østlige Middelhavet.

Det var en tydelig beskjed til Iran og gruppene de støtter om å holde seg unna krigen.

Israel er det eneste landet i regionen som har avanserte F35-fly – takket være USA.

USA vil stå last og brast med Israel. Det er alle ekspertene NRK har snakket med, enige om. Men tonen har endret seg noe.

– USA har en teoretisk mulighet til å si: Nå har det gått for langt, vi tar en pause i våpenleveransene. Men det kommer de neppe til å gjøre, sier Jensehaugen.

USA har sagt at de ønsker en humanitær «pause» i angrepene, for å få inn mer nødhjelp til Gaza.

Men selv om de er nære allierte, gjør ikke Israel alt USA ber om.

USA er ett av fem land med vetorett i FN. Der er det høy temperatur når de diskuterer de store sivile lidelsene i Gaza.

– FNs aller viktigste rolle i denne konflikten er det de gjør på bakken i Gaza.

Det sier Richard Gowan ved International Crisis Group, en organisasjon som forsker på globale kriser.

FN har i flere år jobbet med å levere nødhjelp og medisiner på Gazastripen, der de også driver skoler, helsehjelp og flyktningleirer.

Nå koordinerer de nødhjelpen som kommer inn fra Egypt.

Samtidig pågår det et «politisk teater» i FN i New York, sier Gowan.

Der viser både venner og fiender av Israel seg fram.

Så langt har det ført til et ikke-bindende vedtak om våpenhvile i FNs generalforsamling .

– Det er et tydelig signal, men betyr lite på bakken, sier Gowan.

For det er FNs sikkerhetsråd, med vetomaktene USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland, som bestemmer i FN.

Sikkerhetsrådet kan ha stor makt hvis de blir enige: De kan for eksempel kreve våpenhvile. FN har flere ganger sendt fredsbevarende styrker til regionen, blant annet etter krigene i 1967 og 1973.

Men selv om FN blir enige, kan Israel gjøre som de selv ønsker.

Det er uansett ikke i FN krigen stanses, sier Gowan. Deres jobb kommer etterpå.

– På et tidspunkt kan Israel og USA bli enige om at det er på tide å avslutte krigen. Og da kan FN spille en større rolle, sier han.

Israel har lenge kritisert FN for å være propalestinsk, og har blant annet krevd generalsekretæren António Guterres' avgang.

– Israels historie består av sju tiår med misnøye i retning FN og organets resolusjoner – og veldig liten vilje til å etterleve dem, påpeker Marte Heian-Engdal.

Likevel er spillet i FN viktig, fordi det kan føre til økt politisk press for en løsning.

Også i Brussel snakkes det mye om krigen. Men det er lenge siden Europa var viktige i Midtøsten.

Som åsted for Andre verdenskrig der 6 millioner jøder ble drept i holocaust, har Europa i stor grad støttet Israel siden landet ble etablert i 1948.

Europas historie som kolonimakt gjør at land som Frankrike og Storbritannia fortsatt engasjerer seg bredt i regionen.

I Europa i dag er det mange som er engasjert i konflikten – men få som har reell makt.

EU krever enighet i utenrikspolitikken: Alle medlemsland må stille seg bak uttalelser og politiske vedtak. Nå er de uenige.

– Derfor er det begrenset hva EU kan gjøre, sier Jørgen Jensehaugen.

Spesielt Tyskland og Østerrike stiller seg lojalt bak Israel, mens blant annet Spania og Irland tydelig kritiserer Israels bombing av Gaza.

Det gjør også Norge.

I etterkrigstiden var Norge, som de fleste europeiske land, svært Israel-vennlige.

Norge ledet Oslo-prosessen som skulle føre til en fredsavtale mellom Israel og Palestina i 1993. Avtalen førte ikke til fred, men Norge hadde lenge dialog med begge parter.

I 2006 var Norge blant svært få vestlige land som anerkjente Hamas da de vant valget i Gaza.

Siden da har Norge hatt kontakt med Hamas.

I dag leder Norge giverlandsgruppa for Palestina, som koordinerer bistand til Palestina. Palestinerne har vært blant de største mottakerne av norsk bistand de siste 30 årene.

Norge anerkjenner likevel ikke Palestina som selvstendig stat.

I den pågående krigen har Norge tydelig kritisert Israel for brudd på folkeretten, fordi så mange sivile i Gaza har blitt drept. Kritikken kan gjøre det vanskeligere for Norge å megle mellom partene, påpeker flere eksperter.

Også Norges nabo, Russland, kommer med kritikk av Israels krig.

Russland har brukt krigen mellom Hamas og Israel for å framheve det de kaller vestlig dobbeltmoral.

For mens USA kommer med krass kritikk av Russlands krig mot Ukraina, støtter USA Israel når de bomber Gaza, sier russiske diplomater.

Fra talerstolen i FN dyrker de splittelsen mellom USA og resten av verden.

Det gjør det vanskeligere å bli enige om noe som helst, sier Richard Gowan.

Han beskriver stemningen i Sikkerhetsrådet som giftig. Russland fremmer for eksempel forslag de vet ikke går gjennom.

– Russlands rolle i selve krigen ser jeg på som minimal, men som diplomatisk spoiler har Russland stort potensial, sier Marte Heian-Engdal.

Det politiske teateret i FN, USAs beskyttende hånd, EUs sprikende medlemsland og Irans mange tentakler er alle del av maktspillet om Gaza.

Om og når konflikten vil bli løst, vet ingen.

Og selv om hele verden er engasjert, skal vi tilbake til start:

Til et landområde og to folk som må leve side om side.