Skjult nynazist-nettverk bekymrer PST

I fjor sommer begynte en ny type høyreekstreme grupper å etablere seg i Norge. De kaller seg «Active Clubs», eller «Aktivklubber».

På sosiale medier fremstiller gruppene seg som kompisgjenger som trener kampsport, går turer i skog og mark og møtes for å spille sjakk.

Men bak de tilsynelatende harmløse aktivitetene og de sladdede ansiktene skjuler det seg et helt annet mål, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– De ønsker et autoritært nynazistisk, nasjonalsosialistisk regime hvor den hvite mann er på topp. Du kan glemme inkludering, likestilling, feminisme og mangfold. Dette er ren høyre­ekstremisme pakket inn i en litt ny innpakning, sier Siv Sørensen.

Hun er kriminolog og strategisk rådgiver i PST, og sier de er fullt klar over at slike grupperinger har blitt startet i Norge.

Sørensen forteller at aktivklubbene gjemmer sitt ekstreme budskap bak at man skal bli en bedre versjon av seg selv.

– Dette er elementer som vi for eksempel så at IS brukte ganske aktivt i sin periode da de var på toppen fra 2014 og fremover.

Konfronteres i ny serie

I P3-dokumentaren «Sønner av Norden» undersøker programleder Martha Antonette Solli de høyreekstreme miljøene i Norden.

Hun møter blant annet en ung mann som har tilknytning til aktivklubb-miljøet i Norge. Han har gått med på å snakke med henne, med en forutsetning: Han må være anonym. I serien blir han derfor kalt «Magnus».

– Er det noe annet som gir mer mening enn å ta vare på sitt eget folk? spør han i serien.

NRK er kjent med Magnus' identitet. Han har tidligere vært aktiv i den nazistiske organisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen.

Magnus sier selv at han driver med «selvforbedring fra et nasjonalistisk perspektiv», men nekter å forklare hva det innebærer.

Han vil heller ikke bekrefte at han selv er en del av en aktivklubb i Norge.

– Om jeg er med der? Jeg har kontakter der, det har jeg.

– Men er det flere som ser ut som deg, og har samme shorts og samme sko?

– Det kan ha vært meg på det bildet der, det kan det ha vært.

– Hvorfor er du så hemmelighetsfull?

– Det er fordi folk prøver å drepe meg.

Radikaliseres på nett

I sin nasjonale trusselvurdering for 2024 skriver PST at ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes å utgjøre de største terrortruslene mot Norge.

– Når det gjelder høyreekstremisme, vil trusselen i stor grad preges av unge voksne og mindreårige som blir radikalisert via høyreekstreme digitale arenaer. Erfaringer fra Norge og andre land viser at enkelte av disse personene kan utvikle en intensjon om å begå terror.

Likevel mener ikke PST at de nyetablerte aktivklubbene utgjør noen konkret terrortrussel i dag.

– Men vi er bekymret for at de kan bidra med å spre et ekstremt ideologisk budskap mer eller mindre fordekt, sier strategisk rådgiver Siv Sørensen.

– Raskt voksende nettverk

Journalist og forfatter Lasse Josephsen følger de høyreekstreme miljøene i Norge tett. Han sier de aktivklubbene her til lands en del av et spredt nettverk.

– Først og fremst så skal de danne et stort, globalt nettverk av små celler som er tilknyttet uten å egentlig være tilknyttet.

– Det gjør det mye vanskeligere å stoppe dette. Foreløpig så er det ikke mange, men det er et veldig raskt voksende nettverk, sier Josephsen.

Den amerikanske nynazisten Robert Rundo er mannen bak aktivklubb-bevegelsen. Han beskriver klubbene som en lederløs motstandsbevegelse.

Målet er å ha en opptrent styrke som er klar til kamp når tiden er inne for handling.

Ved å unngå truende oppførsel og droppe bruk av nazisymboler i offentligheten forsøker de å unngå oppmerksomhet fra myndighetene, ifølge organisasjonen Counter Extremism Project (CEP).

Over 100 klubber globalt

I Norge har minst tre aktivklubber blitt etablert på sosiale medier siden i fjor sommer.

På verdensbasis har det blitt opprettet over 100 ulike klubber fra oppstarten i 2020 til august i fjor.

Det viser en kartlegging CEP har gjennomført.

Hvor mange medlemmer hver aktivklubb har, er vanskelig å slå fast. CEP anslår at hver klubb normalt har mellom 5 og 25 medlemmer.

I Sverige kan det være mellom 50 og 100 medlemmer i ulike aktivklubber, ifølge koordinator for voldelig ekstremisme i Agera Värmland Lars Stiernelöf.

– Det finnes ingen medlemslister som man kan lese. Men si at vi har et titalls grupper. Så er det kanskje fem til ti medlemmer i hver gruppe, sier Stiernelöf.

– Har gått mer under jorden

Både 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik og Philip Manshaus, som sto bak terrorangrepet i Bærum, handlet på egen hånd.

– Det trengs bare én enkelt person som har blitt radikalisert for å utføre en terrorhandling, konstaterer professor Katrine Fangen.

Hun forsker blant annet på ytre høyre-miljøene, og har tidligere skrevet boken «En bok om nynazister».

Det er få nordmenn som i dag er aktive i slike organisasjoner som viser seg åpent frem i gatene, ifølge Fangen. På nettplattformer der deltagerne er anonyme er antallet aktive høyreekstreme derimot større.

– De har gått mer under jorden. Det er vanskeligere å følge med på og fange opp. Men samtidig er det bra at bevegelsen ikke er like organisert som tidligere, sier Fangen.

Vanskelig å fange opp

Etter terrorangrepet mot pride i Oslo sommeren 2022 satte regjeringen ned en egen ekstremismekommisjon.

Tidligere i mars la kommisjonen frem 40 anbefalinger til hvordan radikalisering og fremvekst av ekstremisme kan forebygges.

Kommisjonen konstaterte også at flere aktivklubber har dukket opp i Norge.

I sin rapport skriver kommisjonen at det er vanskelig å fange opp små celler, som aktivklubbene, fordi nettverkene har få sentrale ledere.

– Flere av disse hvit-makt-aktivistene begynner sin radikalisering på nett og søker seg deretter til fellesskap og handling IRL, in real life.