Hopp til innhold
Anmeldelse

Kvinnesakskvinne? Ja visst!

Magnhild Folkvord slår til med nok en grundig biografi om en sentral kvinne fra feminismens norske historie.

Omslaget til boka 'Gina Krog: feminist og tindeklivar' sammen med forfatter Magnhild Folkvord
Foto: SOLUM BOKVENNEN / BRIAN CLIFF OLUGIN
Bok

«Gina Krog – feminist og tindeklivar»

Magnhild Folkvord

Sakprosa

2022

Solum Bokvennen

Da Gina Krog døde i 1916, var hun den første kvinnen i Norge som ble begravet på statens bekostning. Den neste var Sigrid Undset i 1949. Det sier mye om Gina Krogs innflytelse og betydning.

Ingen pikante detaljer

Gina Krog har blitt omtalt som selve høvdingen i norsk kvinnebevegelse, og flere har gått med planer om å skrive biografi om henne. Men før denne utgivelsen har det blitt med tanken.

Kanskje er det fordi det finnes så få «juicy» detaljer fra livet hennes. De private brevene dreier seg stort sett om saksforhold, og det finnes ingen dagbøker eller lignende.

«Den som kunne ønska seg djupdykk i Gina sitt privatliv, blir skuffa.» skriver Folkvord i forordet.

Forfatteren tar derimot i bruk taler, debattinnlegg, møteprotokoller og ikke minst nesten 30 årganger av «Nylænde», tidsskriftet Krog var redaktør for.

Tidsskriftet Nylænde

NYLÆNDE: Et norsk feministisk tidsskrift utgitt fra 1887 til 1927. Gina Krog var redaktør fram til sin død i 1916.

Det saksorienterte kildematerialet passer godt til emnet, for Krog levde for saken. Som 33-åring sa hun opp jobben som lærer og viet resten av livet fullt og helt til kampen for kvinners rettigheter.

Kunsten å forandre verden

Magnhild Folkvord skriver frem et spennende første kapittel der Gina Krog som første kvinne i det moderne Norge taler offentlig i en debatt i 1884.

Krog uttaler om kvinnesakens innpass i Norge at spørsmålet er ikke om, men hvordan dette skal skje.

Fortellingen om Gina Krog er fortellingen om kvinners stemmerett i Norge.

Krog ville ikke gå inn for en stegvis prosess, slik enkelte i den tidlige kvinnebevegelsen ønsket, men gikk inn for full stemmerett helt fra begynnelsen.

Da Norge som ett av de første landene i verden, innførte full stemmerett på like vilkår med menn ved stortingsvalget i 1913, fortsatte Krog kampen videre for å få kvinner valgt inn på Stortinget. Det skulle ta lengre tid.

Les også anmeldelsen av biografien om Magnhild Haalke: Blekt forfatterportrett

Magnhild Folkvord, Der livet brenn
Magnhild Folkvord, Der livet brenn

Telefonistinner og frisøser

Fortellingen om Krog er også fortellingen om det feministiske tidsskriftet «Nylænde». For meg er dette et av høydepunktene i biografien.

Folkvord tar seg blant annet tid til å skrive om journalisten Anna Hvoslefs arbeidsreportasjer fra 1897 om kvinner i ulike arbeid, for eksempel telefonistinnene og frisøsene (kvinnelige frisører).

I arbeidet med tidsskriftet fremstår Krog som oppsiktsvekkende klarsynt og skriver på et tidspunkt:

Nylænde har, blant sine mange andre forpligtelser den, at være et slags ‘historisk’ værk.

Gina Krog

Som redaktør sørget Krog for eksempel for å dokumentere alle innlegg i stemmerettsdebatten på Stortinget på 1890-tallet.

På lignende måte gir Folkvords biografi innblikk i ulike holdninger og posisjoner i debattene.

For eksempel uttaler en av Krogs store motstandere, veterinærdirektøren Ole O. Malm, at kvinnebevegelsen var et symptom på samfunnets oppløsning og at stemmerett for kvinner ville være en voldshandling mot barna.

Gina Krog kalte ham for et «interessant fortidsmindesmerke».

Lite drama

Mangelen på tilgangen til det indre livet til Krog fører ofte til at forfatteren stiller spørsmål. For eksempel når Krog taler første gang:

Tenkte ho der og da på at inga kvinne til da hadde snakka frå ein offentleg talarstol i Noreg?

Fra boka «Gina Krog: feminist og tindeklivar»

Eller i spørsmålet om hvorfor Krog aldri giftet seg:

Var det eit medvite val, valde ho bort ekteskap fordi ho ville ofre seg for kvinnesaka?

Fra boka «Gina Krog: feminist og tindeklivar»

Folkvords spørsmål fungerer ansporende og tilfører en viss spenning til materialet.

Allikevel kunne jeg ønsket meg noe mer drama i boken.

Den lokker med undertittelen «feminist og tindeklivar», men tinderanglingen er ikke en spesielt sentral del av biografien.

I biografiene om Fredrikke Marie Qvam og Betzy Kjelsberg, som Folkvord ga ut i 2016, får hun godt frem hvordan Gina Krogs myndighet kunne virke trykkende.

Jeg lurer på om de mer trøblete sidene til Krog kunne vært gjort mer ut av i denne boken.

Magnhild Folkvord, forfatter

TRE BIOGRAFIER: Biografien om Gina Krog er den tredje i rekken fra Magnhild Folkvord om betydelige kvinnesakskvinner i Norge.

Foto: Klassekampen/Samlaget

Første bølge

Dette er altså den tredje biografien Folkvord har utgitt om en sentral kvinnesakskvinne fra feminismens såkalte første bølge i Norge.

Samlet sett er bøkene viktige referanseverk for feminismens første periode i Norge.

Biografien om Gina Krog gir innblikk i hva tidlige feminister mente om alt fra likelønn, prostitusjon, trafficking, kvinners usynlige arbeid i hjemmet, abort og arbeiderkvinnenes rettigheter.

Gina Krogs trygghet og klarhet blir stående som både bemerkelsesverdig og sentral i kvinnekampens begynnelse. Folkvords grundige og samtidig lettleste biografi formidler dette på en glimrende måte.

Les også: Ingen krans for Krog i jubileumsår

Gina Krog
Gina Krog

Hei!

Jeg er frilanser og anmelder bøker for NRK. Lurer du på hvilke bøker jeg anbefaler deg å lese, kan du se mine anmeldelser av «Fiskehuset» av Stein Torleif Bjella, «Kveldens ubehag» av Marieke Lucas Rijneveld og «Gutteboka» av Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl.