NRK Meny
Normal

Ingen krans for Krog

Gina Krog var høvdingen i norsk kvinnebevegelse. Likevel blir hun ikke markert på 17. mai i jubileumsåret for stemmeretten.

– Skammelig, sier Kirsti Kolle Grøndahl.

Gina Krog

Gina Krog var en bauta i norsk kvinnebevegelse i 1880-årene. Hun blir ikke markert med krans på nasjonaldagen. Det gjør derimot både Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Foto: Eivind Enger/Nasjonalbiblioteket

Fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl

Kirsti Kolle Grøndahl.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

Gina Krog jobbet hele sitt voksne liv på heltid for kvinnesak. Hun er blitt kalt «stemmerettens mor» og høvdingen i norsk kvinnebevegelse. I jubileumsåret for stemmerett er hun valgt ut som en av «de fire store» kvinnesakspionerer som former jubileets historiske profil. Likevel har ikke 17. mai-komiteen planlagt noen krans på graven hennes på 17. mai.

– Skammelig, sier Kirsti Kolle Grøndahl, som er leder av Stemmerettskomiteen.

– Hun ble aldri nevnt, sier leder av 17. mai-komiteen, Shoaib M. Sultan.

Gina Krog er glemt

Shoaib M. Sultan

Shoaib M. Sultan

Foto: Privat

På nasjonaldagen arrangerer 17. mai-komiteen i Oslo hvert år en bekransning av, blant andre Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsens grav.

Lederen av 17. mai-komiteen Shoaib M. Sultan sier at komiteen ville markere stemmerettsjubileumsåret ved å øke kvinneandelen når det gjelder kransenedleggelse i år.

– De to forslagene som da kom opp var Betzy Kjelsberg og Fernanda Nissen. Stemmerettskomiteen tok kontakt med meg for en uke siden, det er i seneste laget. Dette blir planlagt lang tid i forkant av 17. mai, sier han.

Tok det som en selvfølge

Stemmerettskomiteen på sin side tok det som en selvfølge at også Gina Krogs grav ville bekranses i 2013 – året som feirer den kvinnelige stemmerettens tilblivelse, men der tok de feil.

De fire store kvinnene

«De fire store» som former stemmerettsjubileets profil. Fra venstre: Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, Camilla Collett og Fernanda Nissen.

Foto: Frederik Klem/L. Szacinski / Nasjonalbiblioteket

– Vi oppdaget til vår store forundring at Gina Krog rett og slett er glemt. Vi skulle kanskje sjekket dette tidligere, men tok det som en selvfølge at det ville ligge langt fremme i pannebrasken hos dem som arrangerer bekransning i et år som dette.

Betzy Kjelsbergs krav vil bli bekranset ved stortingsrepresentant Siv Jensen. Fernanda Nissens byste blir bekranset ved Kari Helene Partapuoli, leder i Antirasistisk Senter.

– All ære til 17. mai-komiteen for å ta med Betzy Kjelsberg, men når de velger å legge krans på hennes grav burde de kanskje tenkt seg om og hatt med Krog også.

Statuen av Camilla Collett bekranses hvert år, i år ved politisk redaktør Hanne Skartveit. Fredrikke Marie Quams grav blir bekranset i Steinkjer.

Stemmerettens mor

Gina Krog var helt sentral i organiseringen av den norske kvinnesaksbevegelsen i 1880-årene.

– Hvorfor er Gina Krog viktig?

– Hun var jo stemmerettens mor! Hun var ubøyelig i sitt krav om at kvinner skulle ha stemmerett uten betingelser, slik som menn hadde det. Hun var også den første kvinne i Norge som ble bisatt på statens bekostning, det er ikke noen smådame vi snakker om her.

Kirsti Kolle Grøndahl sier hun personlig skal sørge for at Krog får en krans på 17. mai.

– Vi skal lage vår egen seremoni på 17. mai, og jeg vil selv legge en krans på graven hennes.