Hopp til innhold

Sparebank 1 selger seg ut av omstridte «Black Snake»

Flere banker i SpareBank 1 har investert via ODIN-fond i selskapene som bygger den omstridte oljerørledningen «The Black Snake». Nå trekker de seg.

DAPL sett fra hovedveien, byggeområde

Gjennom diverse ODIN-fond er norske sparebanker inne i den kontroversielle oljerørledningen i Nord-Dakota med til sammen 243 millioner kroner.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK Sápmi

Til sammen har SpareBank 1 vært inne med minst 243 millioner kroner via ODIN-fond i Dakota Access Pipeline, ifølge tall og utregninger som organisasjonen Framtiden i våre hender har gjort.

Mens NRK Sápmi har jobbet og stilt spørsmål om fondsinvesteringene over flere dager, har ODIN solgt seg ut av firmaene som bygger oljerørledningen.

Stein-Vidar Loftås

Stein-Vidar Loftås, kommunikasjonssjef for SpareBank 1 Nord-Norge.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Det bekrefter Stein-Vidar Loftås, kommunikasjonssjef for SpareBank 1 Nord-Norge til NRK.

– Inntil helt nylig har ODIN-fondet, som vi formidler fond ifra, hatt en eierpost i Marathon Petrolium som er involvert i Dakota Access pipeline.

– Hvorfor har fondet solgt seg ut?

– Det har vært mye snakk om oljerørledningen i det siste. Uten at jeg skal bekrefte dette så vil jeg tro at det har vært en vesentlig årsak beslutningen deres.

Flere banker involvert

De siste døgnene har det vært harde sammenstøt mellom politi og demonstranter i Standing Rock i USA som følge av bråket rundt en omstridt oljerørledning. Rundt 300 mennesker er skadet, 26 av dem alvorlig og én kvinne må trolig amputere en arm.

Det viser seg at også SpareBank 1 Hedmark, SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SR og SpareBank 1 SMN har vært knyttet opp mot Dakota Access Pipeline-prosjektet i Nord-Dakota.

– Når man går inn i eiersiden på selskap, så går man god for etikken som et slikt selskap har. I dette tilfellet her, så vet vi at selskapet ikke opptrer på en god måte. Og da bør bankene sørge for at de selger seg ut, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

NRK Sápmi har tidligere fortalt hvordan både oljefondet og DNB har investert nærmere 15 milliarder kroner i oljerørledningen eller i selskaper som bygger den:

Gjennom diverse ODIN-fond har SpareBank 1 vært inne med rundt 243 millioner kroner, som er investert i selskaper som er sentrale i byggingen av den omstridte oljerørledningen i Nord-Dakota.

ODIN-fond er aksjefond, der bankkunder kan bli medeiere i børsnoterte selskaper. Aksjene velges, kjøpes og forvaltes av fondet for kunden.

– Utfordrende prosjekt

I en e-post som SpareBank 1 Nord-Norge har utlevert til NRK Sápmi skriver ODIN Forvaltning dette:

«Som følge av opplysninger i pressen den senere tid har ODIN Forvaltning gjennomgått analyser av selskaper som er tyngre involvert i den aktuelle rørledningen. Vi ser da at dette prosjektet isolert sett er utfordrende med hensyn til samfunnsansvar. Av den grunn har vi valgt å avhende fondets aksjer i Marathon Petroleum.»

Investert i utbygger

ODIN-fondene har investert i ett selskap, Marathon Petroleum Corp, som er med på å bygge det som urfolkene kaller «Den svarte slange».

Kristin Vetleseter

Kommunikasjonsdirektør Kristin Vetleseter.

Foto: Pressebilde / Sparabank 1

Mens NRK jobbet med saken uttalte Sparebank 1-gruppen dette:

– Det er riktig at SpareBank 1-bankene tilbyr disse fondene til sine kunder, bekrefter kommunikasjonsdirektør Kristin Vetleseter i Sparebank 1-gruppen til NRK.

Den nesten 1900 kilometer lange oljerørledningen bygges i Nord-Dakota i USA og skal gå videre gjennom statene Sør-Dakota, Illionois til Iowa.

Omdiskuterte investeringer

Prosjektet er kostnadsberegnet til 30 milliarder kroner og skal pumpe ut rundt en halv million fat råolje per døgn.

Oljerørledningen er omdiskutert, blant annet fordi den skal føres gjennom urfolks hellige områder og eneste drikkevannskilde.

Flere banker som opererer i Norge bidrar til finansieringen: DNB, Nordea, KLP og Storebrand.

Oljefondet har investert over 10 milliarder kroner i flere selskaper som står bak rørprosjektet.

Også påtroppende president Donald Trump har investert i prosjektet.

Standing Rock, vanns sprøytes mot demonstranter

Volden har eskalert i Standing Rock denne uka. Sheriffen i området beskylder demonstrantene for å ha startet bråket, mens demonstrantene hevder at det er politiet som begynte.

Foto: Salina Manson / Privat

Prosjektet ble lansert i juli 2014, og protestene startet umiddelbart. I april begynte det som nå har vokst til å bli den største urfolksprotesten i USA på 100 år.

Denne uka har konflikten i Standing Rock eskalert. Mer enn 300 demonstranter er blitt skadet etter at politiet brukte vannkanoner, tåregass og gummikuler mot demonstrantene.

Setter skylda på selskapene

Kommunikasjonsdirektøren i Sparebank 1-gruppen understreker at det stilles store etiske krav til gruppens investeringer, og dette prøver de å etterfølge så godt de kan.

– At et av selskapene ODIN har investert i, i ettertid har foretatt en disponering som knytter selskapet til Dakota Access Pipeline, er beklagelig og ikke i tråd med det bankene står for, sier Vetleseter.

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, er ikke imponert over sparebankenes svar.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK