Keskitalo og Vars tar gjerne en etikkdebatt om sponsormidler fra gruveselskaper

Direktør for Gáldu, Laila susanne Vars, mener at Sametinget bør ha etiske diskusjoner om konsekvensene av at urfolk må ty til støtte fra gruveselskaper for å få høyere utdanning.

Vars er også representant i Sametinget for partiet Árja.

– Situasjonen nå er at mineral- og gruveselskaper i større grad er en del av samfunnsdebatten, de er oftere med og finansierer forskjellige typer utdanning, og dette skjer ikke bare i canada , men dette skjer også i andre urfolksområder i verden, påpeker hun.

Det er i forbindelse med debatten om at sametingstopper deltar i masterprogram som omstridt gruvegigant støtter.

Kritikken og debatten rundt mastergradtudiet førte til at sametingsråd Silje Karine Muotka og sametingsrådets politiske rådgiver Runar Myrnes Balto valgte å trekke seg fra studiet.

• Les også: Muotka: – Bra at kontrollutvalget ser på saken
• Les også: Frp: – Kontrollutvalget bør se på saken
• Les også: Reagerer på kobling til omstridt gruvegigant i norsk-kanadisk prosjekt

Keskitalo: – Vi tar gjerne en etikkdebatt

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sier at hun absolutt ikke har noe imot en slik debatt.

– Jeg er veldig åpen for at vi i Sametinget med jevne mellomrom må evaluere og diskutere etiske sider ved vårt virke. Heldigvis er det slik at Sametinget har har etiske retningslinjer både for politisk nivå og for det administrative nivået. Retningslinjene for det politiske nivået blir tatt opp til diskusjon minst èn gang i hver sametingsperiode. Formålet med det er å fornye reglementet og å bevisstgjøre politikerne om det etiske ved sin aktivitet, forklarer Keskitalo.

• Her finner du Sametingets etiske retningslinjer for politikere

Selv om situasjonen i dette nevnte samarbeidet er den at gruveselskapet Cameco ikke har betalt utdanningen til samepolitikerne og de norske studentene, så mener direktør for Gáldu - Laila Susanne Vars at det er etiske og moralske sider ved dette som Sametinget bør debattere.

– Det bør være åpenhet om hvordan våre samiske ledere representerer samene og samiske interesser. Det er de etiske og moralske sidene ved dette som sametinget også bør diskutere åpent , sier Vars.

Hun mener også at det forventes mer av samene i urfolkssammenheng.

– Man må spørre seg hva slags utfordringer og hva slags rolle setter dette oss som samer i. , fordi samene har en svært spesiell rolle i urfolkssammenheng, fordi samene har spesiell rolle internasjonalt å vise solidaritet overfor andre urfolk, sier hun.

Vars frykter at det i verste fall kan danne seg en oppfatning utad at samer ikke anser andre urfolks rettigheter og rettighetskamp som viktig, når vi deltar i programmer som internasjonale gruveselskaper er med på å finansiere deler av.

• Les også: University of Saskatchewan beklager at Sametingsråd sluttet som student
• Les også: University of Saskatchewan: – Gruveselskapet betaler reiser til Norge

Advarer Sametinget

Vars mener at sametinget bør være forsiktige med å involvere seg i samarbeidsprogrammer der internasjonale gruveselskaper som Cameco også er med på en eller annen måte,

– Jeg vill råde sametinget til å være ytterst forsiktige med å bli med på arenaer som kan gjøre at det oppstår uklarheter i forhold til hva sametinget egentlig mener.

– Finansiering av utdanningen i Canada er totalt forskjellig fra norden, der offentlige instanser bidrar i stor grad, er det ikke da bra at urfolk får ta utdanning ved hjelp av støtte fra gruveselskaper ?

– Jeg synes at sametinget heller bør sette fokus på det at mange urfolk har dårlige økonomiske vilkår og at dette også gjør det vanskelig for mange å ta høyere utdanning,

Reaksjoner fra urfolk taler for seg

Urfolk som på en eller annen måte er berørt av urangruveselskapet camecos aktivitieter har oppfordret samene til å vise solidaritet i forhold til den kampen de fører mot Cameco.

Vars mener at dette er et signal som sametinget bør ta alvorlig.

– Jeg synes at reaksjonene fra urfolk som er berørt av denne saken viser at i denne saken har våre ledere trådt over en grense, at det ikke var lurt å delta i dette utdanmningsprogrammet, spesielt når man er folkevalgt representant og at man også sskal representere sametingsrådet

Finne finasiering i Norden

Sametinget burde legge vekt på å hjelpe andre urfolk med å finne alternative måter å finansiere utdanning på, og på denne måten styrke muligehetr for høyere utdanning blant urfolk, mener Gáldu-direktør Laila susanne Vars

– En mulighet kunne være å arbeide for at de nordiske landene bidrar med penger til stipendordninger og studiereiser fra sine hjemland til skandinavia , slik at de ikke behøver å be om penger fra gruveselskapene for å få penger til å finansiere høyere utdanning, sier Vars

Her er Keskitalos svar til Vars` forslag:

– I prinsippet er dette mulig. Jeg kan opplyse om at det vi nå holder på med i blant annet Samisk parlamentarisk råd er å få etablert et globalt urfolksfond. Formålet med et slikt fond er at urfolksrepresentanter skal kunne følge internasjonale prosesser i FN og andre internasjonale organer. Vi vet at dette er en utfordring og at mange urfolksgrupper ikke har de samme finansieringsmulighetene som vi har. Dette gjelder selvsagt også utdanning. Jeg kan ikke love at noe slikt kommer nå, men ideen er god, mener Keskitalo.