Reagerer på kobling til omstridt gruvegigant i norsk-kanadisk prosjekt

– Jeg tenker jo at hadde dette selskapet støttet masterstudium i Norge, så tror jeg nok at rådsmedlemmet og politisk rådgiver ikke hadde vært med på dette programmet, sier høyres sametingsrepresentant Lars Filip Paulsen.

Politikerne han referer til er sametingsråd Silje Karine Muotka og sametingsrådets politiske rådgiver Runar Myrnes Balto , som begge deltar som studenter i et norsk-kanadisk masterstudium. Urangruveselskapet, Cameco, finansierer deler av utgiftene til kanadiske studenter ved University of Saskatchewan i forbindelse med studiet.

Cameco, som sponser forskjellige samfunnsaktiviteter i Canada, er også i konflikt med urfolksgrupper i USA og Canada, som hevder at gruveselskapet med sin gruvevirksomhet har forurenset blant annet drikkevannet i gruvenes nærområder.

– Lite solidarisk med andre urfolk

Muotka og Myrnes Balto har begge gitt uttrykk for at de synes det er uproblematisk å delta i masterprogrammet fordi de har fått forsikringer om at det kun er canadiske studenter som nyter godt av bevilgningen fra Cameco.

Paulsen mener at dette blir flisespikkeri for å gi inntrykk av at de ikke har noe med gruveselskapet å gjøre.

– Det blir litt sånn å feie for egen dør, så lenge vi ikke blir støttet, så er det ok, men her er det andre studenter i Canada som blir støttet av gruveselskapet, og da føler jeg at det blir manglende solidaritet i forhold til urfolk i Canada når de er med i dette programmet, sier Paulsen.

– Uproblematisk

På hjemmesiden til University of Saskatchewan ble lanseringen av det nye masterprogrammet og samarbeidet med Universitetet i Tromsø også behørig omtalt.

Der fremheves det at Cameco er viktig sponsor som blant annet skal betale stipender til kanadiske studenter og som også skal dekke reiseutgifter til de kanadiske studentene i forbindelse med dette norsk-canadiske samarbeidet.

Aud Martinsen, som er valgt inn for Fremskrittspartiet på Sametinget, synes Muotka og Myrnes Baltos deltakelse i masterprogrammet er uproblematisk.

– I utgangspunktet synes jeg at det er bra at de tar utdanning, og at de som utnytter samfunnet kanskje gir noe tilbake, jeg synes at NSR skal bare være glad og si tusen takk for at dere støtter oss i utdanningen, sier Martinsen.

Fastholder sin forklaring

Universitetet i Tromsø har også i dag publisert en kommentar om hva de mener er riktig forståelse av finansieringen av masterprogrammet . De tilbakeviser fortsatt at Camecos finansiering brukes til GENI-masterprogrammet, som samarbeidsstudiet kalles.

Både Silje Karine Muotka og Runar Myrnes Balto, som begge gjennom sin politiske virksomhet for Norske Samers Riksforbund er kritiske til gruvedrift, tilbakeviser kritikken vedrørende deres deltakelse i studiet.

– Jeg forholder meg til den avklaringen som Universitetet i Tromsø har om denne saken, og mener det er viktig å minne om at det er de kanadiske studentene selv som har bedt om finansiering fra gruveselskapet, fordi de ikke har de samme muligheter for offentlig finansiering av slike studier slik vi har i Norge, sier Muotka.

– Ingen kobling mellom meg og gruveselskapet

Muotka og Myrnes Balto mener begge at NRK Sápmi tabloidiserer og gir feilaktig bilde av saken.

– Det finnes ingen kobling mellom meg og dette gruveselskapet, jeg mottar ikke noe stipend, studiet er ikke sponset, og jeg samarbeider ikke med dem, sier sametingsrådets politiske rådgiver Runar Myrnes Balto.

Rett etter at masterprogrammet ble lansert i Canada i september, ble det norsk-kanadiske samarbeidet også omtalt i lokalavisene i Saskatchewan.

– Mister brodden i gruvedebatter

Førsteamanuensis ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø, Ánde Somby, er imidlertid kritisk til Muotka og Myrnes Baltos deltakelse i masterprogrammet.

Han minner om at mye av samepolitikken er tuftet på moralske og etiske spørsmål, der ærlighet og redelighet står sentralt.

– Gruvedrift har gjennom tidene blitt oppfattet som noe som motarbeider samisk kultur, og samepolitikken har ofte hatt som utgangspunkt at gruvedrift ikke er moralsk riktig, og da oppfattes det blant mange som noe problematisk når sentrale samepolitikere tilsynelatende plutselig får penger fra denne næringen, sier Somby.

Og legger til:

– Det er sikkert slik at pengene fra gruveselskapet ikke brukes på de norske studentene, men symbolsk vil dette i offentligheten oppfattes som underlig, og det kan også ta mye av brodden av urfolks argumentasjoner i saker der urfolkenes og mineralselskapenes interesser står mot hverandre, sier Somby.