Hopp til innhold

Keskitalo: – Klokt av Muotka og Myrnes Balto å trekke seg fra masterstudiet

Sametingspresidenten mener det var riktig av sametingsråd og politisk rådgiver å slutte i omdiskutert masterstudie.

Aili Keskitalo og Silje KArine Muotka

President Aili Keskitalo (t.v.) støtter sametingsråd Silje Karine Muotka (t.h.) og sametingsrådets politiske rådgiver Runar Myrnes Balto sin beslutning om å slutte i studiet.

Foto: Marte Lindi

– Slik denne saken har utviklet seg var det en klok beslutning av dem å å trekke seg fra studiet, men det skal ikke forhindre Sametinget i å diskutere hva vi i fremtiden skal gjøre med slike dilemmaer. For dette er et skikkelig dilemma, understreker sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

NRK Sápmi fortalte i forrige uke om det omdiskuterte masterstudiet som Universitetet i Tromsø og University of Saskatchewan i Canada samarbeider om. Blant studentene var sametingsråd Silje Karine Muotka og sametingsrådets politiske rådgiver Runar Myrnes Balto.

Keskitalo har i hele forrige uke ikke vært tilgjengelig for kommentar om denne saken, men nå kommer hun med sitt syn.

Deltagelsen til de kanadiske studentente sponses av av urangiganten Cameco, og dette har ført til debatt i det samiske samfunnet.

– Saken ble større enn de hadde trodd

Kritikken og debatten rundt mastergradtudiet førte til at sametingsråd Silje Karine Muotka og sametingsrådets politiske rådgiver Runar Myrnes Balto valgte å trekke seg fra studiet.

– De har også kommet med en forklaring på hvorfor de valgte å slutte, og det var fordi denne saken ble større enn de hadde trodd, forklarer Keskitalo.

Sametingspresidenten sier at beslutningen ble tatt ene og alene av Muotka og Myrnes Balto selv, og hun vil ikke si noe om deres deltagelse i masterstudiet bryter med Sametingets etiske retningslinjer.

– Det er ikke opp til meg å vurdere og bestemme. Jeg vet at Runar Myrnes Balto og Silje Muotka ikke så disse sidene ved saken, da de fikk informasjon om finansieringen av de kanadiske studentenes deltagelse, forklarer Keskitalo.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP