Hopp til innhold

Jurist: – Gir ikke gruveselskaper legitimitet ved å la de betale for forskning

UiT-jurist mener det er uproblematisk at urangruvegiganten Cameco betaler deler av utgiftene i et norsk-kanadisk masterprogram.

Mattias Åhren

Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø Mattias Åhrén.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg synes ikke at man skal dra noen sammenlikning av at det å dra nytte av godt samfunnsengasjement som selskaper bidrar til, at det på noen måte skulle bety at man godkjenner selskapets aktiviteter på andre områder, den koblingen synes jeg ikke at man kan og skal gjøre, sier førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, Mattias Åhrén.

Et samarbeide mellom Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og University of Saskatchewan i Canada,        der også to sametingstopper var studenter, har blitt gjenstand for diskusjoner. Masterstudiet som universitetene samarbeider om blir delvis betalt av urangruveselskapet Cameco.

Samepolitikerne har trukket seg fra studiene, og sametingets Kontrollutvalg har bestemt seg for å undersøke saken.

– En sak for USA og Canada

Cameco betaler studiestipend og reiseutgifter til de kanadiske studentene, og begge universitetene har poengtert at i Canada er utdanningsinstitusjoner i stor grad avhengig av finansiering fra private selskaper og organisasjoner.

Gruveselskapet     er i konflikt med urfolksgrupper i USA og Canada, som hevder at Cameco med sin gruvevirksomhet har forurenset blant annet drikkevannet i gruvenes nærområder.

Åhrén synes det er underlig at noen reagerer på den norske koblingen til dette selskapet gjennom masterprogramsamarbeidet.

– Hvis det er slik at dette selskapet har brutt urfolksrettigheter, så er det jo en sak som ligger hos statene USA og Canada, det er de som da ikke ser til at urfolksrettigheter respekteres, sier han.

– Kompenserer for sitt nærvær

Åhrén, som også har lang fartstid i Samerådet med ansvar for menneskerettighetsspørsmål, synes det er bra at gruveselskaper gjennom sponsing av utdanningsinstitusjoner også bidrar til utvikling av samfunnet.

– Jeg synes at dette i grunnen er bra, dette er jo også følge av at de har et ansvar i henhold til internasjonal lovgivning, og som vi normalt argumenterer for at de skal gjøre, vi vil jo at aktører som opererer i samiske og urfolksområder gjør rett for seg, og at man på en måte kompenserer for sitt nærvær, sier Åhrén.

Han viser til at i dette omtalte eksempelet med det norsk-kanadiske mastersamarbeidet får urfolksungdom utdanning.

– Det er jo veldig bra at vi får utdanning, sier han.

– Påvirkning av innhold er problematisk

Åhrén understreker at det selvfølgelig er viktig at de som mottar pengene fra gruveselskaper og andre sponsorer står fritt til å bruke pengene slik de selv ønsker.

– Så lenge ikke sponsorene, som gruveselskapet i dette tilfellet, på noen måte forventer seg og lykkes i å utøve innflytelse over på hvilken måte utdanningen foregår, da ser jeg ikke noe problemer med at de faktisk bidrar til dette, sier Åhrén.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK