Hopp til innhold

Tingenes tilstand

Odd Klippenvåg kan i år feire 30-årsjubileum som forfatter. Det kan han gjøre i visshet om at han har levert fra seg en velkomponert og stram liten roman, som samtidig viser frem et helt liv.

Odd Klippenvåg: Tingenes tilstand
Foto: John Locher / AP

Odd Klippenvåg: Tingenes tilstand

Odd Klippenvåg: Tingenes tilstand. Cappelen 2008

Foto: Cappelen Damm

"Tingenes tilstand" beskriver én dag og et helt liv. Ja, gjennom 150 sider turnerer Odd Klippenvåg faktisk tre ulike tidsplan, og det gjør han utmerket.

Suveren komposisjon

Nåtidsplanet er en konkret søndag på et pleiehjem. Den aldrende Simon har fått slag, og nå venter han på at samboeren gjennom 40 år, Annar, skal komme på besøk. Hele dagen venter Simon, tvers gjennom alle de små gjøremålene blant demente pasienter og vaktskiftende sykepleiere. Disse er nitid og rørende skildret.

Mens han venter ser Simon tilbake på livet med Annar. Han tenker på da de traff hverandre første gang og Annar bare var guttungen, han ser for seg skiturer i fjellet, hjemmekos foran peisen, alle årene de har arbeidet sammen.

Homofilt samliv

Men det er noe som tærer på Simon. Det siste året er det kommet et uvennskap mellom dem. Den 17 år yngre Annar blir bedt om å være biologisk far for et lesbisk par som vil ha barn. Dette setter Simon seg sterkt imot. Selv har han aldri ønsket seg barn, og hvorfor skal ikke deres samliv og deres kjærlighet være nok? Denne diskusjonen er det tredje tidsplanet - og disse ulike nivåene alternerer mens teksten vekselvis er en jeg-fortelling, vekselvis en tredjepersonsfortelling. Det gjør at vi ser Simon både innenfra og fra siden.

"Noen ganger var anklagene til Annar helt uutholdelige. - Du tok ungdommen fra meg! kunne han skrike til meg. Da hadde jeg ingenting å stille opp. Ofte hadde vi ukentlige konfrontasjoner de første årene, og disse kranglene endte gjerne med at Annar i dagevis etterpå nektet å snakke, eller bare forsvant. Mer enn én gang måtte jeg stille spørsmålet: Elsker han meg virkelig? Eller har han bare en trygg og sikker nødhavn hos meg?" (s 129)

Presise beskrivelser

Nå, på sine gamle dager, er Simon usikkker på kjærligheten. Har Annar skjult sitt egentlige jeg for Simon? Er det bare Simon som mener de har hatt det så fint sammen?

Odd Klippenvåg er så nøyaktig og konkret, helt ned på små detaljer i sinnsstemning og forventninger, at leseren godt kan kjenne igjen usikkerheten og angsten over ikke å strekke til, uansett alder eller seksuell legning. Boken er jo også en diskusjon om hva det vil si å være homofil, og leve i et partnerskap gjennom et langt liv. Simon rømmer samlingssalen på sykehjemmet når to frelsesoffiserer kommer for å synge - for, som han sier, Frelsesarméen har aldri tolerert sånne som ham. Dessuten er han grunnleggende motstander av at homofile skal bli foreldre, det byr ham i mot at homofile skal ape etter den tradisjonelle kjernefamilien. Men hvor steilt skal han stå på sitt når spørsmålet om barn eller ikke står i fare for å velte et 40 års langt kjærlighetsforhold?

Hjerteskjærende forfall

I romanen "Tingenes tilstand" greier Odd Klippenvåg å skildre det å eldes. Han viser det nådeløse i å bli pleietrengende, å bli utdefinert, avhengig av andres velvilje. På få sider gir han et tydelig bilde av en mann i forfall, og skriver frem det hjerteskjærende i at det er umulig å forsone seg med tingenes tilstand.