Skuespillerne lyver for familie og venner

Den britiske dramaserien «Downton Abbey» vises på TV i 200 land, og har et anslått publikum på 120 millioner.

Da fjerde sesong av den populære serien hadde premiere på NRK1 forrige søndag, fulgte i underkant av 600.000 seere veien videre etter den dramatiske sesongavslutningen forrige vinter. I tillegg er episoden spilt av over 100.000 ganger i nett-TV.

Les også: Michelle Dockery planla å forlate Downton Abbey etter forrige sesong

Nett-TV: Se «Downton Abbey» i nett-TV

Diktet opp handlingen

Det kan imidlertid være utfordrende for skuespillerne å måtte holde på hemmeligheten om hva som skjer videre i serien i opptil ett år når ikke bare fremmede, men også familie og venner maser om å få vite den videre handlingen i en av verdens mest populære epokedramaserier.

– Vi stoler ikke på familien. Det blir som å avsløre et magisk triks, da forsvinner jo spenningen, påpeker Rob James-Collier, som spiller rollen som den ondskapsfulle under-butleren Thomas Barrow.

Les også: – Det var et enormt sjokk for alle

NRK.no møtte ham og flere av de andre skuespillerne i «Downton Abbey» under et arrangement i London tidligere i høst.

Heller ikke irske Allen Leech, som har rollen som lady Sybils enkemann Tom Branson, har stor tro på at familien klarer å holde på hemmeligheten. Faktisk diktet han opp en alternativ handling, som han fortalte til sin snakkesalige far før sesong tre.

– Jeg hevdet at Matthew ble blind og at Cora mistet et bein. Han fortalte dette selvfølgelig videre til folk, men ble ganske lang i masken da han på slutten av sesongen skjønte at ingenting av dette skjedde, forteller en leende Leech.

Les også: Slik takler Mary livet som mor og enke

Ødela julen for familien

Andre har fått merke familiens vrede når handlingen i serien ikke går som forventet. Sophie McShera, som i «Downton Abbey» spiller rollefiguren Daisy, minnes fortsatt den anstrengte stemningen under julemiddagen fordi hun ikke advarte dem om hva som skulle skje i den dramatiske julespesialen, som i Storbritannia ble sendt første juledag.

– Både familien og venner anklaget meg for å ha ødelagt julen! Jeg fikk sinte tekstmeldinger og skulende blikk resten av julefeiringen, det var ganske ille, avslører 28-åringen.

Faktisk vet ikke engang skuespillerne hvordan sesongen ender før halvveis inn i opptaksperioden.

– Når vi starter opptakene får vi manus frem til episode fem. Resten får vi ikke før senere, hovedsakelig fordi Julian fortsatt er opptatt med å skrive dem, forteller Rob James-Collier til NRK.no.

Les også: Dette kan vi forvente oss av sesong fire i «Downton Abbey»

Suksessoppskriften

Alle skuespillerne har sine teorier om hva det er som har gjort «Downton Abbey» til en så stor suksess verden over.

– Folk elsker jo historiske dramaserier, med sine fantastiske omgivelser og kostymer. Det er derfor jeg ser på sånne serier i alle fall, sier Sophie McShera.

Joanne Froggatt, som spiller husholdersken Anna Bates, mener det er manusforfatter Julian Fellowes som skal ha det meste av æren for «Downton Abbeys» popularitet.

– Julian gjør en fantastisk jobb med å skrive inn både komedie, drama, romanse og mystikk. I tillegg gjør han en god jobb med å fordele historiene ut over alle rollefigurene slik at alle får «sin» bit av kaken, mener skuespilleren.

Allen Leech synes det er fascinerende at «Downton Abbey» gir innsikt i alle samfunnsklasser som fantes i Storbritannia på 1920-tallet, mens Laura Carmichael (lady Edith) påpeker at handlingen flytter seg så fort mellom de forskjellige historiene at publikum ikke rekker å kjede seg.

– Det som er unikt med «Downton» er at du kan gråte i det ene øyeblikket, og le i det neste, mener hun.

Higet etter fortsettelsen

For hovedrolleinnehaver Hugh Bonneville (lord Grantham), var det avgjørende at han etter å ha lest manuset til første episode av sesong én higet etter å få vite hva som skjedde videre med familien.

– Det er nok det som er suksessoppskriften. Uansett om du liker rollefiguren eller ikke, vil du vite hva som skjer videre. Selv om seerne ikke identifiserer seg med tidsepoken, kan de kjenne seg igjen i oppførselen til rollefigurene. Det er seriens styrke, svarer Bonneville.