– Det mest utfordrende jeg har gjort

Kostymeansvarlig Lise Sandberg i NRK hadde litt av en jobb foran seg da forberedelsene til storsatsingen startet allerede i 2009.

– Vi er tre personer som har jobbet med kostymene, like mange som vi er på en vanlig dramaserie. Utfordringen med «Erobreren» er at historien strekker seg gjennom fire tiår, forteller Sandberg til NRK.no.

Les også: Slutt etter 151 dager

Serien på seks episoder har premiere på NRK1 søndag 19. februar. I hovedrollene finner vi blant andre Kåre Conradi, Jakob Oftebro og Ellen Dorrit Petersen.

Enorm klesutfordring

Ikke bare måtte Sandberg og kollegene sette sammen antrekk fra 60-tallet og helt opp til slutten av 90-tallet – de måtte også ut på kostymejakt. NRKs velfylte kostymelager var på ingen måte velfylt nok til å dekke behovet man står overfor når 1200 statister og 80 skuespillere står på rollelisten.

– Jeg trålet loppemarkeder, bruktbutikker og restlagre etter nedlagte klesbutikker. I tillegg annonserte vi på nettet, og fikk tak i en god del klær via NRK-ansatte og våre egne familier, sier kostymedesigneren.

Les også: En dag som statist på «Erobreren»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I tillegg fikk NRK låne klær fra Maihaugen og byens teatre. Den største utfordringen var ifølge Sandberg å finne hverdagsklær fra 1960-tallet.

– Folk var jo mye flinkere til å forbruke klærne på den tiden. Enten gikk plaggene i arv til de var helt utslitt, eller så sydde man dem om til noe helt annet, forteller hun.

Største siden «Vestavind»

Til slutt var tre store rom fylt til randen med flere hundre meter med klesstativer. Over 2000 fullstendige statistantrekk, i tillegg til alle de forskjellige antrekkene som blir brukt av skuespillerne i serien.

– Det var flere netter jeg hadde vekkerklokken på 03.30 for å rekke å kle opp alle statistene før opptak. Ingen fikk bruke sine egne klær, vi kledde opp absolutt alle fra topp til tå.

Les også: God kjemi på settet

En annen utfordring for dem som jobbet bak kamera på «Erobreren», var at serien ikke er filmet kronologisk. Det er om å gjøre å holde tungen rett i munnen når 150 statister sitter i en gudstjeneste fra 1964 før lunsj, og den samme gjengen skal sitte samme sted, men i 1978, etter lunsj.

– Det er definitivt den mest utfordrende serien jeg noen gang har jobbet med. Samtidig er det en drøm å få være med på et sånt prosjekt, jeg tror ikke vi har gjort noe lignende i NRK siden «Vestavind» i 1994, sier Sandberg.

Reiste Norge rundt

Hele dramaserien er filmet i ett langt strekk uten pause, fra november 2010 til mai 2011. Før det gikk det med nesten ett år til prøver, planlegging og innsamling av kostymer og rekvisitter.

Sistnevnte var Jan Erik Gladtvet ansvarlig for. Sammen med rekvisitør Hege Ebeltoft reiste han land og strand rundt for å demontere tidsriktige kjøkken og møbler som de fikk kjøpt på Finn.no eller fra forskjellige dødsbo.

– Vi skaffet alt fra t-skjeer i kjøkkenskuffen, til biler, båter og tidsriktig emballasje. Det ligger mye research bak hvert enkelt objekt – kom for eksempel den aktuelle Solo-etiketten vi er ute etter i 1963 eller 1964?

For du kan være sikker på hvis NRKs rekvisitører bommer, sitter det en observant seer der ute og får det med seg. Og ganske sikkert ringer han publikumsservice for å påpeke nettopp dette.

Les også: Skal erobre norske seere

Tok over en hel blokk

I en serie som «Erobreren» er det ikke bare leiligheter og kontorer som skal innredes. Også høyblokker, biler og bymiljøer må ha riktig utseende. Blant annet fikk en rød telefonautomat fra NRKs rekvisittlager ben å gå på da scener i serien skulle filmes fra forskjellige gatehjørner i et mobiltelefonløst samfunn.

Når blokkene på Grorud, som i virkeligheten ligger på Hovseter siden Grorud-blokkene er blitt modernisert, filmes utenfra, har rekvisitørene fått komme inn i leilighetene for å bytte ut moderne gardiner og orkideer i vinduskarmene med 70-tallsgardiner og husfred.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi har også gjenskapt en hel Peppes Pizza-restaurant fra den gang folk sto i kø for å komme inn. Da lånte vi kjedens restaurant på Solli plass og ommøblerte slik at lokalet så ut som det gjorde på 70-tallet, forteller Jan Erik Gladtvet.

Som rekvisittansvarlig hadde han et budsjett på 100.000 kroner per episode. Det skulle blant annet dekke leie av biler, båter og dyr, samt innkjøp av mat og røyk som skuespillerne forbruker i serien.

– Det koster også litt å fjerne alle moderne biler fra bybildet og fylle opp med veteranbiler, eksemplifiserer Gladtvet.

Vil unngå feil

Men hvor starter man egentlig når man må bygge opp et helt nytt univers? Her kommer produksjonsdesigner Siri Langdalen inn. Hennes jobb er å tolke manuset visuelt, og bestemme hvilken fargepalett som gjelder for serien og hver enkelt scene. Slik vet kostyme-, sminke- og rekvisittansvarlige hva de skal forholde seg til når de skaper utseendet til hver rollefigur og hvert innspillingssted.

– Det er viktig at hver og en av oss har nøyaktige kunnskaper om de forskjellige epokene. Siden dette ligger så nært i tid, sitter mange av seerne og husker tilbake. Hvis vi gjør feil, mister de illusjonen og blir sittende og irritere seg over det i stedet for å følge handlingen, forteller Langdalen til NRK.no.

Hun viser frem såkalte «moodboards» som hun lagde for å hjelpe rekvisitørene og kostymefolkene å forstå hvilken stemning og uttrykk hun ønsket i de forskjellige rommene. Langdalen påpeker at det alltid ligger mye mer planlegging bak omgivelsene enn øyet kan se.

– Man kan ikke tenke som en interiørdesigner, det er viktig å se spor etter levd liv, mener produksjonsdesigneren.

Med det mener hun at et 80-tallshjem alltid vil ha spor etter gjenstander fra både 60- og 70-tallet, og at man som regel vil finne tilfeldig rot i rommet. Men ikke for tilfeldig heller.

– Vi kan ikke bare slenge ut tilfeldige blader, det må være ting som rollefiguren faktisk kunne brukt. Vi må rett og slett tenke som personen vi prøver å lage et hjem til.