Dette bør du vite om det franske president­valget

Denne våren blir det klart om franskmennene tar et stort steg til høyre eller om en uavhengig kandidat flytter inn i Elyséespalasset.

Når er valget?

Det er 11 kandidater som stiller til valg i den første valgomgangen 23. april. Hvis ingen av dem får mer enn 50 prosent av stemmene, går de to med størst oppslutning videre til en ny runde 7. mai.

• Se Urix spesial om Le Pen og det franske valget her

Valglokalene er åpne fra åtte om morgenen og stenger klokka 19 noen steder, klokka 20 i de store byene. Franske borgere som er over 18 år gamle, og som har registrert seg, kan stemme.

Hvem er kandidatene?

De fem kandidatene som har størst oppslutning er:

• Marine Le Pen, Høyrepopulistiske Nasjonal Front
• Emmanuel Macron, Uavhengig kandidat, Fremad!
• Benoît Hamon, Sosialistpartiet
• Jean-Luc Mélenchon, det radikale partiet Venstrefronten
• François Fillon, det konservative republikanske partiet

De andre kandidatene er:
Nicolas Dupont-Aignan, Nathalie Arthaud, Philippe Poutou, Jacques Cheminade, Jean Lassalle, François Asselineau

Se oversikten over de 11 kandidatene her:

• Disse vil bli president i Frankrike

Historisk avgang

For første gang har en sittende president ikke stilt til gjenvalg. Sosialistenes François Hollande er tidenes mest upopulære president i Frankrike. Dette ser ut til å ha smittet over på arvtageren, Benoît Hamon.

• Les også: Fornøyde med at François Hollande ikke tar gjenvalg

Hvordan er valgordningen?

Republikanske François Fillon var en soleklar favoritt, før han ble anklaget for underslag og misbruk av offentlige ordninger. Nå leder Marine Le Pen fra det ytre høyre og den uavhengige kandidaten Emmanuel Macron på meningsmålingene.

Le Pen ligger an til å få flest stemmer i første omgang, rundt 26 prosents oppslutning. Men siden hun neppe får over halvparten av stemmene, går valget videre i en ny omgang. Der viser målingene at hun blir slått uansett, enten hun møter Macron eller Fillon.

Men det viktig å huske at over 40 prosent av velgerne sier at de ikke har bestemt seg, dermed er det vanskelig å vite hvilken vei det går.

Hva er de viktigste sakene?

Ifølge meningsmålingene er dette de tre sakene velgerne er mest opptatt av:

Arbeidsledighet
Tall fra Eurostat viser at ledigheten i landet var på 9,6 prosent ved utgangen av 2016.
På samme tid var ledigheten blant dem under 25 år på 26,2 prosent.

Kjøpekraft
Ifølge offentlig statistikk lever 14 prosent, 8,8 millioner, i fattigdom. Antall fattige økte i løpet av 2015.

Sikkerhet
Flere terrorangrep på fransk jord har gjort franskmenn utrygge og har ført til en langvarig unntakstilstand. Myndighetene har også innført ekstra sikkerhetstiltak.

• Les også: Slik vil Frankrike bekjempe terroren

Går Frankrike til høyre?

Mye tyder på det, ikke minst på grunn av økt oppslutning om Nasjonal Front. Partiet ligger an til å gjøre et godt valg samtidig som Sosialistene sliter. Etter at Marine Le Pen overtok ledervervet i Nasjonal Front har oppslutningen økt – ikke bare blant fremmedfiendtlige nasjonalister, men også hos frustrerte konservative og sosialistiske velgere.

Hvor lenge sitter de folkevalgte?

Han eller hun blir valgt for fem år av gangen. Det samme året er det valg på nasjonalforsamlingen. Det skjer i juni i år og representantene blir valgt for fem år av gangen.

I september er det valg på det andre kammeret i Parlamentet, nemlig Senatet. Senatorene blir valgt for seks år av gangen.

Hvordan har valgkampen vært så langt?

Mediene har skrevet mer om beskyldninger om lovbrudd og underslag enn om politikk de siste par månedene. Og venstresiden strever med splittelse.

• Les Ytring: Fransk kaos

François Fillon er siktet for grovt bedrageri og forfalskning. Han er beskyldt for å ha brukt offentlige midler til å lønne familiemedlemmer som parlamentariske assistenter, uten at de har gjort en reell jobb. Nå er også kona hans siktet i denne saken.

• Les også: François Fillon: – Jeg har ingenting å skjule

Marine Le Pen er anklaget for å ha brukt midler fra EU-parlamentet på ulovlig vis. Korrupsjonsorganet OLAF mistenker henne for å ha brukt penger fra EU-parlamentet til å lønne partiansatte som ikke arbeidet der.

Benoît Hamon opplever at stadig flere i hans eget parti snur ryggen til ham. Sosialistenes tidligere statsminister, Manuel Valls, sier han vil støtte den uavhengige Macron. Det samme har forsvarsminister Jean-Yves Le Drian gjort. Flere representanter fra Sosialistpartiet mener de som støtter Macron er forrædere og en skam for partiet.