Hopp til innhold
Kronikk

Fransk kaos

Det eneste sikre i den franske presidentvalgkampen ser ut til å være at Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen går videre til annen runde. Motstanderen kan bli en sentrumskandidat som mangler både erfaring og et politisk program.

Far-right leader presidential candidate Marine Le Pen

Marine Le Pen i Høyrepartiet Front National har størst oppslutning av de franske presidentkandidatene, men har ikke rent flertall blant velgerne. Hun møter sterkere motstand i runde to, men det er likevel helt åpent hvem som blir Frankrikes neste president, skriver kronikkforfatteren. Her er Marine Le Pen på et folkemøte i Lyon 5. februar.

Foto: Michel Euler / AP

Alt er nå åpent i den franske presidentvalgkampen. Det som nesten alltid har vært en kamp mellom to etablerte kandidater fra de konservative og sosialistene, kan ende opp med å bli en kamp mellom ytre høyre og en uavhengig sentrumskandidat nesten uten politisk erfaring. Hvordan kom franskmennene dit?

Tillitsbrudd og mediekritikk

La oss ta de konservative først. Det som så ut til å være en sikker vinner, har blitt et synkende skip. François Fillon har gått fra å være «Mr. Clean» til å bli besudlet av en skandale som stadig øker i omfang. Fillons kone Penelope skal ha mottatt ca. 8 millioner kroner over en femtenårsperiode, angivelig for å ha utført sekretæroppgaver for sin folkevalgte mann og hans vararepresentant.

Dette er i utgangspunktet lovlig. Problemet er bare at ingen kan bevise at fru Fillon faktisk har jobbet for disse pengene, som er flere ganger så mye som en vanlig parlamentarikerassistent tjener.

Det som så ut til å være en sikker vinner, har blitt et synkende skip.

Mediene har kastet seg over Fillon-paret, mens partiet Les Républicains har reagert på skandalen med splittelse. Fillons allierte vil ikke gå med på at de trenger en plan B og holder fast ved plan «F for Fillon». Samtidig er stadig flere, ikke minst de som daglig møter velgernes skuffelse, som fastslår at løpet er kjørt for Fillon, fordi skandalen minsker sjansene for å vinne presidentvalget.

For mange er ikke saken først og fremst juridisk, men moralsk: Viser det seg at Fillon ikke har brutt loven, har han uansett mistet velgernes tillit. Denne tynnslitte tilliten forsøkte Fillon å gjenopprette på en pressekonferanse mandag, da han beklaget at han ikke hadde tatt høyde for at ansettelsen av hans nærmeste familie var i utakt med opinionen. Han holdt likevel fast ved at alt var lovlig og at han ikke hadde noe å skjule, samtidig som han gikk til frontalangrep på pressens «lynsjing». Var dette nok til å redde Fillons skinn?

Styrket ytre høyre

Uansett utfallet av denne saken, er det klart at Fillons favorittposisjon er svekket. De to som har mest å tjene på «Penelope-gate», er den høyrepopulistiske Marine Le Pen fra Nasjonal Front og den tidligere økonomiministeren Emmanuel Macron. Førstnevnte seiler i medvind og leder nå samtlige meningsmålinger.

Det ser derfor ut til at årets presidentvalg blir en reprise av «sjokkvalget» i 2002, da faren, Jean-Marie Le Pen, overraskende gikk til andre valgomgang. Gjentar hun bragden i år, blir det knapt noen overraskelse – spørsmålet alle stiller seg er om hun faktisk klarer å vinne. Med Trump-effekten i ryggen og drahjelp fra Fillon-skandalen, ser det ut som veien ligger åpen for henne. Eller?

Motstanden mot Le Pen er fortsatt så stor at en seier virker usannsynlig.

Selv om mye kan endre seg hvis Frankrike skulle bli utsatt for et nytt terrorangrep, er motstanden mot Le Pen fortsatt så stor at en seier virker usannsynlig. Hennes argeste motstander nå som Fillon møter motbør, er den 39-årige Macron, som nekter å innordne seg den tradisjonelle høyre/venstre-aksen.

En utradisjonell sentrumspolitiker

Den tidligere bankmannen, som er Frankrikes mest populære politiker, har profilert seg som den mest moderne kandidaten og har sterk appell, særlig blant yngre velgere: På rekordtid har bevegelsen hans, «En Marche!» (Fremad!), fått rundt 170.000 tilhengere. Foreløpig er oppmerksomheten og fascinasjonen i stor grad knyttet til hans person: Han har ennå ikke presentert sitt politiske program.

Macron står utenfor det etablerte partisystemet og er ikke politiker i tradisjonell forstand – han har for eksempel aldri vært folkevalgt. Dette synes å tale til hans fordel: Politikerforakten i Frankrike er stor, og skandaler som den Fillon er involvert i, hjelper ikke akkurat på inntrykket. Spørsmålet er om mangelen på en solid organisasjon vil felle ham.

Macron har satt i gang en åpen prosess frem mot valget til nasjonalforsamling i juni, der hvem som helst kan søke via nettsiden hans om å bli satt på listen han nå setter sammen. Han håper å få på plass kandidater i alle valgdistriktene, med mål om å ha 50 % kvinner, og 50 % nye ansikter. Det er forfriskende i et land der rundt 75 % av medlemmene i nasjonalforsamlingen er menn, og der snittalderen er 55 år.

Macron er ikke politiker i tradisjonell forstand. Det synes å tale til hans fordel.

En splittet venstreside

Til tross for at de har sittet i samme regjering, har Macron lite til felles med mannen som har blitt sosialistpartiets presidentkandidat, Benoît Hamon. Han tilhører venstresiden i partiet og har lenge kritisert president Hollandes høyredreining. Hamon ser ut til å stå i en umulig spagat: På den ene siden må han prøve å tekkes den delen av partiet som fortsatt er Hollande-lojale, og på den andre siden ønsker han å samle hele den franske venstresiden.

I den ene enden drar statsminister Cazeneuve, som kun støtter Hamon hvis sistnevnte slutter å kritisere regjeringens politikk. I den andre enden roper ytre venstres uavhengige kandidat Jean-Luc Mélenchon at han gjerne vil jobbe med Hamon, men bare hvis han bryter med «den gamle verden» – altså høyresiden i sosialistpartiet. Hvordan Hamon skal løse den floka, er foreløpig et åpent spørsmål.

Dette er valgkampen der alt kan skje.

Dette er valgkampen der alt kan skje, der det utenompolitiske ser ut til å veie vel så tungt som det politiske, og der utfordrerne danker ut favorittene.

Det eneste sikre er at Marine Le Pen kommer til andre valgomgang. Så spørs det da, om den største utfordreren av dem alle vinner til slutt.

FØLG DEBATTEN: Facebook OG Twitter