Når de unge våkner

– Hva tenker du når du ser et bilde av Joe Biden?

Det var lunsjtider. Dørene til kafeene og spisestedene fikk kjørt seg.

Gamle eiketrær lyste opp universitetsområdet i Nord-Carolinas nest største by.

Våren var kommet for fullt, men i dag var det ikke mye varme i solstrålene.

Mitt oppdrag var å få studenter i tale om det kommende presidentvalget.
Ta temperaturen, samle inntrykk, høre om det virkelig er like mørkt der ute, slik målingene spår.

En tur ut av Washington er ofte som en energipille. Oppkvikkende og inspirerende. Fjerne seg litt fra myggnettingen i de gamle vinduene her jeg bor.

De diskret insektfellene er en konstant påminnelse om at det virkelig var en våtmark i denne byen. Men ikke nødvendigvis en sump, som så mange politikere liker å si.

På denne tida av året er det bare politisk klegg som svever rundt.

De kan være plagsomme de og. Iallfall for de andre statistene.

En kompis, Jason, orket ikke å jobbe for kongressrepresentanter mer.

Han har vært tett på flere folkevalgte i årevis, men er nå ute av Kongressens lønningsliste. Fakturerer heller selskaper som konsulent.

Jason beskriver politikk som underholdning eller et langvarig teaterstykke.

– For å bryte gjennom lydmuren, få en overskrift, bli snakket om, må du bli lagt merke til.

Det blir en realitykonkurranse i å overgå hverandre i ville, lite gjennomtenkte uttalelser, forteller Jason.

All PR er god PR, fordi ved valgurnene, eller hos pengegiverne, er det lettere å velge folk en har hørt om. Hva du forbinder med navnet, blir ofte mindre viktig, er hans teori.

Nord-Carolina kan vippe

En 23-åring i collegegenser stanset.

Hun lot som hun var travel, men visste at jeg ikke skulle spørre om retningen.

Mulig hun var nysgjerrig på aksenten.

Sekken hang over skuldra, mobilen ble senket i en slags hvileposisjon. Den andre hånda viste henna eller tatoveringer da hun drakk fra et pappbeger med plastlokk.

Jeg kunne godt skru på kameraet for et par spørsmål.

– Jeg føler likegyldighet. Egentlig ingenting, svarte hun da jeg spurte om president Joe Biden. Sola traff flere av smykkene i ansiktet hennes.

Hun studerer i en delstat med mange unge velgere.

Reiseruta til høytstående politikere avslører at Nord-Carolina ses på som en mulig «vippestat».

Republikanerne har stort sett vunnet her de siste 45 åra. Bortsett fra da Barack Obama brakte håp og entusiasme første gang han stilte.

Ved forrige presidentvalg i 2020, vant Trump med drøyt 1,3 prosentpoeng over Biden i denne sørstaten. Marginene er blitt mindre.

– Hva med Donald Trump, da?

– Jeg ser et raseri, sa hun. Verken han eller Biden er representative for hva jeg tror på.
Ingen av dem har gjort noe for oss svarte, svarte studenten.

Hun heter Kenya og er blant de unge amerikanerne som er oppgitt over hva de blir servert.

Biden og Trump er de to eldste, og minst populære, presidentkandidatene i nyere tid.

Dessuten er det få synlige resultater fra Kongressen, og alle toppmøtene som skjer i hovedstaden. Bortsett fra fjell med policyerklæringer, som bidrar mer til global avskoging enn nye frø.

Stemmer i bevegelse

Unge og svarte, som Kenya, har gjerne blitt tatt for gitt av demokratene. Det kan fort endre seg.

– Presidenten er ikke den eneste som har noe å si for hvordan jeg har det.

Samtalen tok en overraskende vending. Kenya begynte å ramse opp hva hun er villig til å kjempe for og hvorfor hun selvfølgelig vil bruke retten til å stemme.

En glød og entusiasme som, for meg, var et sånn øyeåpner-øyeblikk.

• Skolepensum bestemmes her.
• Abortlover reguleres av delstaten.
• Tilgangen til stemmelokalene styres herfra.

Klart jeg skal stemme og få inn gode lokale kandidater, sier 23-åringen i Nord-Carolina.

Abortspørsmål er forresten på stemmeseddelen i en av fem delstater til høsten. Dette kan mobilisere grupper som ikke er så opptatt av annen politikk.

Siden forrige presidentvalg, har 16 millioner nye amerikanere blitt gamle nok til å stemme.

De unge ser de arver kaos. De savner ikke, eller rettere sagt, opplevde ikke, tidene da partiene ville samarbeide for USAs beste.

• De merket kanskje at foreldrene slet under bank- og finanskrisa her i 2008?
• Kanskje en langvarig koronapandemi kastet om på planene om å komme i gang med livet?
• USAs kriger i Irak og Afghanistan kan ha rammet familien eller noen i nær krets.
• Andre reagerer kanskje på hva Russland gjør i Ukraina eller hvordan Israel har svart på terrorangrepet i fjor høst?

De ferske velgerne virker å ha andre holdninger, prioriteringer og opplevelser enn de to mennene som kjemper om en andre periode i Det hvite hus.

Alarmen går høyere. Utålmodigheten er større.

Sak foran kandidat

Kenya forteller at hun er opptatt av totalpakka.

Det er sosiale medier som holder henne oppdatert.

Hennes verdensbilde akkurat nå er at

• Kunstig intelligens kan ta alle jobbene.
• Helseforsikring er svindyrt.
• Kloden har feber.
• Demokratiet er under press
• Republikanere vil bestemme over kroppen hennes.

Soundtracket fra feeden hennes kunne vært en lur. Ikke hvile eller snorking, men lyden fra det eldgamle varslingsinstrumentet som skal hindre at skip går på grunn i dårlig sikt.

Hun vil ha USA på rett kjøl. Jobben starter lokalt.

Klima for nye ledere

Jeg har et inntrykk av at målinger fanger opp misnøye, men det er sjelden jeg ser tall på aktiviteten og engasjementet rundt om i landet.

Det spirer og organiseres lokalt. Iallfall i Nord-Carolina.

Her har ikke langfingeren reist seg i protest eller motløshet.

Marihuanarøyken har heller ikke senket seg over universitetet. Stoffet er forresten fortsatt forbudt i denne delstaten.

Nye generasjoner er på vei ut av partiveteranenes skygge.
Langt fra fastgrodd i tradisjoner eller bastante oppfatninger.

Hva Kenya ender opp med å stemme på, vet jeg ikke.

Det er ikke sikkert hun vet det selv ennå, heller, før hun står i valglokalet.

Så på vei hjem tenkte jeg kanskje det kunne vært greit å kjøpe med litt mer myggspray.

For nå som presidentkandidatene er klare, intensiveres andre akt av 2024.

Unge som gamle skal smøres med løfter og argumenter.

Trolig vet partiene godt at det ikke holder å lokke de unge med de to gamle.

Har du hørt denne?