Vindkraftutbygging Sørmarkfjellet
Foto: Wenche Dahle

Motstands­bevegelsen

FLATANGER (NRK): Vinden har snudd i flere lokalsamfunn. Noen gjør nå alt de kan for å sabotere vindkraft­utbyggingen som foregår.

– Det er jo surrealistisk. Det er så mye jeg ikke skjønner!

Aksjonsleder Torbjørn Lindseth (62) tar opp en svart tollekniv mens han ser på de fire politibetjentene som står foran ham.

Han står ved myra i skogen på Sørmarkfjellet. Han nærmest freser mens han vifter med kniven og stirrer på politibetjent Tore Strøm som står foran ham, i blåskjorta og politicaps.

Det ryker fra bålet. En svart kaffekjele står på bakken, rett foran skoene til de fire politibetjentene som har kommet. Stemningen veksler mellom å være lett og ledig, til å være amper og konfronterende.

Aksjonslederen tar sats. Skjenneprekenen som kommer ut av munnen er en blanding av ramsalt kritikk og oppramsing.

I grove trekk handler den om anmeldelser som aksjonistene har levert. De mener vindkraftutbyggerne bryter både lover og konvensjoner. Men det stopper ikke der. Ingen av anmeldelsene har blitt behandlet av politiet. Ikke engang journalført. Og de ble levert i april.

Nå får Lindseth og gruppa hans attpåtil beskjed om å fjerne seg fra anleggsområdet. Av lovens lange arm – som ikke engang har sett på anmeldelsene som er levert inn av aksjonistene.

– Men da lurer jeg på: Hvorfor går det så faens kjapt å få lovens håndhevere ut hit, hver helvetes gang vi gjør noe her i Hestdalen ved Sørmarkfjellet? Det er merkelig, Tore!

Aksjonslederen er på fornavn med politiet. Flatanger er en liten bygd. Lindseth trekker pusten og peker hardt ned i bakken.

Torbjørn Lindseth

SÅRET: Utbyggingen her i Sørmarkfjellet har gått skikkelig inn på Torbjørn Lindseth. Anleggsveien skjærer som et åpent sår i naturen her, mener Lindseth. Han har bestemt seg for å aldri gi opp kampen mot vindkraftutbyggingen i Norge.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Klagesangen fra skogen

Det graves, sprenges og bygges for fullt i anleggsområdet. Grove drønn høres fra de store gule maskinene som spiser seg oppover fjellsiden på Sørmarkfjellet i Trøndelag.

25 kilometer med vei skal bygges i det tidligere uberørte naturområdet ved kysten. Deretter skal 31 vindturbiner fraktes opp på fjellet for å monteres.

Får utbyggerne det som de vil, skal alt stå ferdig om to år.

Men noen vil det annerledes.

Nå prøver aksjonistene nok en gang å hindre arbeidet med vindkraftanlegget. De har slått opp teltleir midt i anleggsområdet. Bare noen meter fra der gravemaskinene arbeider.

– Men er det noen flere enn dere som er her? spør politibetjent Strøm.

Det er helt stille. Aksjonistene svarer ikke. Politibetjenten prøver igjen.

– Men er det flere enn dere som har telt her?

– Det vet vi ikke, svarer en av aksjonistene.

Med myk stemme gir politibetjent Strøm beskjed om at de må forlate området. Hvis ikke kan de bli arrestert og kjørt til politihuset i Namsos.

Aksjonslederen står rolig og hører på. Han tar opp svartkjelen og heller kaffe i koppen sin.

– Kaffe? spør Lindseth rolig og ser på aksjonistene som sitter lenger oppi skråningen.

Anleggsarbeid ved Sørmarkfjellet

GRAVER SEG FREM: Trønderenergi skal bygge 31 vindkraftturbiner på Sørmarkfjellet. Men først må de bygge en vei innover fjellet som de kan frakte alle turbinene på.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Tidligere uberørt natur

Han liker ikke å omtale seg selv som det – men Lindseth anses som leder for aksjonsgruppen av vindkraftmotstandere i området. En gruppe som har gjort alt de kan for å sabotere og forsinke utbyggingen på fjellet.

– Området har vært totalt uberørt. Dette er et viktig stykke kystnatur i Trøndelag som nå blir ofret på kraftkapitalens alter, sier Lindseth.

– Denne utbyggingen skal altså være en del av det grønne skiftet. Men se på de store naturødeleggelsene som blir. Det er så synd at vindkraftbransjen går rundt og prøver å innbille folk at vi nå er med på å redde verden.

Forelegg

NEKTER Å BETALE: Torbjørn Lindseth har fått 10.000 kroner i forelegg fra politiet for å ha tatt seg inn på anleggsområdet. Han har ingen som helst planer om å betale dette, sier han til NRK.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Risikerer livet for å stoppe maskinene

Sagmuggen spruter rundt fjeset til Torbjørn Lindseth. Han vender kinnet til.

Siden anleggsarbeidet startet denne våren har det blitt veldig populært å gå «på tur». Gjerne midt i anleggsområdet.

Det er tidlig ettermiddag og nå er aksjonslederen ute på tur – igjen. Sammen med bikkja fotfølger han en av skogsarbeiderne som rydder. Motorsagen svinger i presise bevegelser. Lindseth står kun centimeter unna. Han later som ingenting.

Sprengingsarbeidet har også blitt sabotert: Byggskum har blitt brukt til å fylle borehull i bakken som egentlig var klargjort for salver.

Aksjonister har ignorert sperrebåndene som politiet til slutt måtte sette opp. Titusener av kroner i forelegg er blitt gitt ut til aksjonistene – uten at det har hjulpet nevneverdig.

Spiker / skrue inne i en tre

ØDELEGGER UTSTYR: Skruer og spiker har blitt satt inn i noen av trærne på anleggsområdet – sannsynligvis for at motorsagene og utstyret skal bli ødelagt.

Foto: Trønderenergi

Lindseth og gruppen hans har også fysisk klart å tvinge store anleggsmaskiner til å snu og legge ned arbeidet sitt. Det har dem gjort ved å stille seg opp foran maskinene og brukt seg selv om levende skjold – mens de har stått pal og drukket kaffe.

Slik har aksjonistene kunnet stoppe både graving, boring og sprenging i området.

– Dette er livsfarlig. Flere arbeidere har vært redd for at det kan gå liv i forbindelse med sprenging, siden flere aksjonister har tatt seg inn ulovlig på området uten at noen har merket det, sier byggeleder Bjørn Vatnan i Trønderenergi.

Overvåker aksjonistene

Alle aksjonister har nemlig fått klar beskjed fra politiet om å fjerne seg fra anleggsområdet. Men flere har likevel kommet tilbake. Nå har vindkraftutbyggerne begynt å overvåke aksjonistene for politiet, sier Vatnan.

– Vi har blitt bedt om å filme aksjonistene. Vi tar bilder av blant annet biler og nummerskilt. Jeg forstår det sånn at folk blir bøtelagt på bakgrunn av denne dokumentasjonen. Det er vel en måte å begrense pengebruken på for politiet. Det har jeg en forståelse for, sier byggelederen i Trønderenergi.

– Hvordan er det for dere å være en del av dette – blir det ikke mer tilspisset nå?

– Det vil jeg tro det blir. Men det er jo en slags gjensidig greie nå. Det startet jo med at aksjonistene tok bilder og filmet våre arbeidere – for deretter å henge ut dem på sosiale medier, hvor de ble kalt stygge ting, sier Vatnan.

Anleggsarbeider tar bilde i Sørmarkfjellet

OVERVÅKER HVERANDRE: Aksjonister tar bilder og filmer anleggsarbeidere som tar bilder og filmer aksjonister.

Foto: Aksjonistene i Sørmarkfjellet

Bruker mye politiressurser

Politiet sier derimot at de ikke har kommet med en direkte bestilling til Trønderenergi om å overvåke aksjonistene i området. Men tjenesteenhetsleder for politiet i Namdal, Svenn Viken, bekrefter at de bruker materialet de får tilsendt.

– Politiet skal i utgangspunktet undersøke alle forhold i saken. I denne saken har vel begge parter prøvd å innhente bevis, foto og video. Da bruker vi selvfølgelig det som er hensiktsmessig, slik det for øvrig gjøres i mange typer saker.

Viken innrømmer at saken er svært betent og at de bruker mye ressurser på konflikten på Sørmarkfjellet. Det er utfordrende. Politiet har også andre saker å løse.

– Så det er greit å spare litt penger på denne måten da?

– Ja, vi får jo til å bruke ressurser på andre områder og annen kriminalitet, som kanskje er viktigere for dem som blir berørt av det.

– Men er det juridisk betenkelig og holdbart dersom bøter ikke vedtas og dette kommer opp i retten?

– Hvis det er usikkerhet, er det retten som skal avgjøre om den er så stor at det ikke er grunnlag for å straffe noen for forholdet, sier Viken.

Fem politibiler ved Sørmarkfjellet

FEM POLITIBILER VED ANLEGGSOMRÅDET: Politiet har måttet rykke ut flere ganger og de innrømmer at det har blitt brukt mye mannskap og tid på vindkraftkonflikten i Sørmarkfjellet. Ressurser som kunne blitt brukt på andre politioppgaver og etterforskninger.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Voksende motstand

I dag er det 36 vindkraftverk i Norge. Innen 2021 skal det bli nesten dobbelt så mange.

1. april la NVE frem sin store vindkraftplan. Den peker på 13 områder som er best egnet for vindkraftutbygging – spredt over hele Norge.

Laster kart, vennligst vent...

VINDKRAFTPLAN: – Kartet skal ikke leses som at vi mener at det skal være fritt fram for vindkraft. Det er ikke en utbyggingsplan eller en tempoplan, det er en faglig vurdering av områdene som er best egnet for vindkraft, understreker NVE-direktør Kjetil Lund.

NVE understreker at de prioriterer prosjekter med lokal oppslutning. Samtidig ser det ut som at den lokale motstanden mot vindkraftverk har økt over hele landet.

I fjor mente et klart flertall i Norge at det var en god idé å bygge vindkraftverk på land. Men nå, ett år senere, er flere negative. Dette viser CICERO sin årlige klimaundersøkelse blant folk flest, skriver forskning.no.

I Trøndelag har frontene hardnet skikkelig til det siste halve året.

Trønderenergi, som også er i gang med å bygge vindkraftverk på Frøya, melder om mye hets og sjikane mot sine arbeidere der. Samtidig blir vindkraftmotstandere kastet på glattcelle.

Det har også skjedd ved Sørmarkfjellet.

– Det er litt rart å dra på tur i skogen, for så å ende dagen på glattcelle i Namsos. Jeg synes det var litt brutalt og unødvendig, sier vindkraftmotstander Trond Hansen.

Han forteller at han ble kjørt til politihuset i Namsos, to timer fra Sørmarkfjellet. Nå sitter han her i skogkanten, rett ved anleggsveien, sammen med en gruppe aksjonister. Eldre folk med flagg og kaffekopper.

– Likevel er du her igjen i dag. Hvorfor?

– Det er jo helt forferdelig, det de holder på med her. Totalt unødvendig, sier Hansen.

Nedtagget anleggsmaskin ved Sørmarkfjellet

HÆRVERK PÅ FLERE MASKINER: Ord som «vi raserer naturen på oppdrag for Trønderenergi» har blitt sprayet på flere av anleggsmaskinene til underentreprenører som arbeider med å bygge vindkraftverket på Sørmarkfjellet.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Å plutselig bli en miljøfiende

Vindkraftutbyggerne som frem til nå har trodd at de var miljøvennlige, har plutselig blitt en slags miljøfiende. Og det føles ikke bra.

– Vi har jo trodd at vi var med på å bygge landet, på en måte. Vi og våre kolleger har bygd alle veiene, kraftverkene og linjene i kongeriket.

Byggeleder Bjørn Vatnan i Trønderenergi ser nedover bakken på anleggsmaskinene som står stille. Veien de skal bygge innover fjellet er langt fra ferdig. Duskregnet treffer den hvite hjelmen hans.

– Plutselig er vi et problem, og vi blir hudflettet. Klart det er litt merkelig.

Byggeleder Bjørn Vatnan i Trønderenergi

OPPHETET SAMTALE VED SØRMARKFJELLET: Byggeleder i Trønderenergi, Bjørn Vatnan, står og hører på mens aksjonsleder Torbjørn Lindseth (til venstre) langer ut mot konsernsjef i Trønderenergi, Ståle Gjersvold.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

Redd for å bli hengt ut

Vatnan er en av mange arbeidere som virkelig får høre det fra vindkraftmotstandere i området. Det har blitt svært belastende å bygge kraftverket.

– Det er tungt. Det er helt legalt å demonstrere og være uenige i ting som blir gjort i samfunnet. Sånn skal det også være. Men aksjonene mot oss nå har gjort folk både forbannet og lei seg.

Det er nå såpass belastende at ingen av entreprenørene verken vil filmes eller intervjues av NRK. De vil ikke bli identifisert og hengt ut på nett. De er jo familiefedre- og mødre de også, påpeker byggeleder Vatnan.

– Når det får slike direkte konsekvenser, også økonomiske, for enkeltpersoner og firmaer som bare gjør jobben sin, da har det gått langt over streken.

Teltleir foran anleggsmaskinene i Sørmarkfjellet

BRUKER TELT MOT VINDKRAFT: Politiet måtte rykke ut og jage vekk Torbjørn Lindseth og andre aksjonister fra anleggsområdet tidligere i sommer. De hadde slått leir rett foran gravemaskinene før anleggsarbeiderne kom dit.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Har tapt slaget – vil vinne krigen

Kampen mot vindkraftutbyggingen har uten tvil blitt en svært personlig kamp for den gamle aksjonslederen.

– Jeg har oppdaget at dette har gjort noe med meg, med åndslivet mitt. Dette har forandret meg. Jeg lurer på om jeg har blitt bitter. Og det skremmer meg.

Nå står Torbjørn Lindseth hjemme på kjøkkenet på Vik i Flatanger. 62-åringen koker ripssaft fra bær han har plukket i egen hage. Det lukter som det gjorde for femti år siden, da han var ung.

– Det handler om å gå ned med flagget til topps, sier Lindseth mens han kikker ut et småruta glass på kjøkkenet og ruller en Tidemanns rød.

Der ute ligger åkeren, fjæra og kystfjella som han alltid har sett på som uforanderlige.

Torbjørn Lindseth

HAR BLITT FORANDRET: Torbjørn Lindseth bruker mye tid hjemme på kjøkkenet sitt for å holde seg oppdatert om vindkraft og utbygging i Norge.

Foto: Kjartan Trana / NRK

– Det handler om å protestere mot noe som er så vanvittig feil. På alle måter. Feil mot både folk og naturen. Tenk at det settes et klimastempel på dette svineriet!

Lindseth og aksjonistene er ikke dumme. De har for lengst innsett at det kommer vindturbiner på Sørmarkfjellet. De vil ikke klare stoppe prosjektet. Men det gjelder å vise motstand. Å si fra. Til siste slutt.

Derfor vil aksjonistene fortsette med å sabotere utbyggingen.

– Sørmarkfjellet har blitt et symbol på denne galskapen. Vi kommer til å stoppe utbyggingen så mange ganger som mulig. Vi gir oss ikke før den første vindturbinen står på fjellet, sier Lindseth.

Se hele TV-dokumentaren om den betente vindkraftutbyggingen på Sørmarkfjellet i Flatanger i Trøndelag:

Utbyggingen av vindmølleparker skaper store konflikter over hele landet. I Trøndelagsbygda Flatanger har lokale aksjonister hindret anleggsarbeidet. Politiet har kjørt sambygdinger på glattceclle. Utbyggerne som trodde de var miljøvennlige har blitt miljøfiende nummer 1.

KONFLIKTFYLT: Utbyggingen av vindkraftverk skaper store konflikter over hele landet. I Trøndelagsbygda Flatanger har lokale aksjonister hindret anleggsarbeidet. Politiet har kjørt sambygdinger på glattcelle. Utbyggerne som trodde de var miljøvennlige har blitt miljøfiende nummer ett.

Les også:

Det bør kunne bygges ut mer vind­kraft i Flat­an­ger i framtida.