Replikk

Å skifte sol og vind

NVEs oppgave er å veie fordeler mot ulemper for miljø og samfunn i vindkraftutbyggingen. Vi prioriterer prosjekter med lokal oppslutning, i dialog med kommunene.

Kjell-Børge Freiberg, Kjetil Lund og Ola Elvestuen

Føringene for NVEs arbeid legges av regjeringen og Stortinget, og direktoratet har skjerpet kravene til samarbeid mellom utbygger og kommuner, skriver NVE-direktør Kjetil Lund (midten). Bildet er fra NVEs presentasjon av nasjonal ramme for vindkraft på land, Lund er flankert av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)(t.h.) og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Inntil rammen er politisk behandlet vil NVE ikke behandle meldinger eller søknader om å etablere nye vindkraftverk.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Bystyrerepresentant i Flora for MDG, Martin Malkenes, kommer i et innlegg på NRK Ytring den 17. august med sterk kritikk av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), konsesjonsbehandlingen av vindkraft generelt, og av Guleslettene vindkraftverk i Flora kommune spesielt.

Malkenes skriver at NVE har som mål å bygge ut mer vindkraft. Det er ikke riktig. Vår oppgave er å konsesjonsbehandle søknader om å bygge vindkraftverk. Vi sier ja til konsesjon hvis vi mener fordelene er større enn ulempene for miljø og samfunn, og vi sier nei til konsesjon hvis vurderer ulempene som større enn fordelene.

Godt samarbeid mellom utbygger og lokale interesser er viktig for å dempe konfliktnivået.

Føringene for NVEs arbeid er lagt av regjeringen og Stortinget. Direktoratet har sagt nei til rundt 60 prosent av vindkraftverkene vindkraftselskapene har ønsket å bygge.

For tiden tar vi ikke meldinger eller søknader om etablering av vindkraftverk til behandling i det hele tatt.

Legger stor vekt på kommunenes mening

Det er heller ikke riktig at NVE «står opp mot små kommuner», slik Malkenes skriver. Med noen få unntak har NVE har alltid sagt nei til vindkraftverk hvis kommunestyret ikke ønsker anlegget i kommunen.

I Flora gikk kommunestyret inn for vindkraftutbyggingen på Guleslettene. Generelt er godt samarbeid mellom utbygger og lokale interesser viktig for å dempe konfliktnivået ved utbygginger.

Vi har praktisert noe fleksibilitet i konsesjonsregimet.

I sommer skjerpet NVE derfor kravene til hvordan utbyggerne skal involvere kommuner og andre lokale interessenter ved planlegging og bygging av vindkraftverk.

Politikerne avgjør

Malkenes skriver at «Det er NVE som bestemmer til slutt, uansett.» Det er heller ikke riktig. Så å si alle NVEs konsesjonsvedtak for vindkraftverk påklages til Olje- og energidepartementet.

Det gjaldt også konsesjonen til Guleslettene vindkraftanlegg i Flora.

Det er Regjeringen som bestemmer til slutt.

Mer strøm med færre turbiner

Det er også feil, slik Malkenes skriver, at det er mulig å fullstendig endre planene for vindkraftutbyggingen etter at konsesjonen er gitt. Det er derimot riktig at vi i Norge har praktisert noe fleksibilitet i konsesjonsregimet.

I praksis betyr det at NVE i behandlingen av detaljplaner og miljø- og transportplaner ofte har godkjent utbygginger med nyere typer vindturbiner, gitt at samlet produksjonskapasitet for hele vindparken er om lag uendret. I realiteten har det betydd større og mer effektive, men også færre turbiner. Ofte har behovet for ny vei da gått ned, og miljøinngrepene har blitt mindre.

NVE har skjerpet kravene til hvordan utbyggerne skal involvere kommuner og andre lokale interessenter.

Det fins gode argumenter for å praktisere slik fleksibilitet i forvaltningen. De siste års teknologiutvikling med mer effektive turbiner har bidratt sterkt til at vindkraft på land har gått fra å være en ulønnsom til å bli en lønnsom bransje.

Alternativet til fleksibilitet ville vært at store og langsiktige investeringer i vindkraft ikke ble basert på best tilgjengelig teknologi på investeringstidspunktet.

Positivt med bred debatt

Den 1. april la NVE fram sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft på land framover. Olje- og energidepartementet har sendt NVEs forslag på høring med frist 1. oktober.

Alle er invitert til å komme med innspill. Vindkraft debatteres nå i lokalaviser, i sosiale medier, rundt lunsjbord og i kommunestyrer i hele landet vårt.

Det er bra, for et levende demokrati trenger en engasjert offentlig debatt om viktige saker og veivalg. Samtidig har vi alle et ansvar for å holde debatten noenlunde saklig og nyansert.

Det fins gode og tunge argumenter mot vindkraft alle steder.

Skaper verdier

Det fins gode og tunge argumenter mot vindkraft alle steder. Men det fins også gode argumenter for vindkraft. Norge har topp vindressurser, og vi kan skape verdier på å produsere rimelig og klimavennlig kraft til husholdninger og industri, og slik bidra til trygghet for arbeidsplasser.

Norsk vindkraft kan også bidra til å kutte utslipp av klimagasser fordi vi utveksler strøm med Europa, der en stor del av kraftproduksjonen fortsatt kommer fra kull- og gasskraftverk med CO₂-utslipp.

Det fins også gode argumenter for vindkraft.

På den andre siden har vindkraftverk ofte negativ innvirkning på naturmiljø, på dyre- og fugleliv, og ikke minst på friluftsliv.

NVEs krevende oppgave er i hvert tilfelle å avveie ulempene mot fordelene, innenfor rammer fastsatt av våre politiske myndigheter.

Les kronikken fra Martin Malkenes: