Vi krangler om vindkraft – men det er ikke den eneste fornybare energikilden vi kan satse på

Kampen mot nye vindkraftanlegg foregår flere steder i Norge. Samtidig er de fleste enige om at vi må satse mer på fornybar energi. Så hvilke flere muligheter har vi?

Fornybar energi

HVA SKAL VI SATSE PÅ?: Alle er enige om at vi bør satse på mer fornybar energi, men hvilke muligheter har vi.

Foto: Scanpix

De tre neste årene dobles antallet vindkraftverk i Norge. Miljøstiftelsen Zero kaller det en seier for klimaet.

Men lokalbefolkningen og miljø- og naturvernorganisasjonene er ikke helt enige.

12. juni valgte politikerne på Frøya å gi opp kampen mot vindkraftanlegget som bygges i kommunen. Det er bare ett av vindkraftprosjektene i Norge som har møtt motstand.

Samtidig har verden et mål om at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke skal øke med mer enn to grader. Da må vi gjøre noe med både energiforbruket vårt, og hvor vi får energien fra.

– Først og fremst må vi faktisk satse på fornybar energi på alle fronter. Ifølge New Climate Economy må verden investere rundt ett oljefond i året på fornybar infrastruktur for at vi skal nå klimamålene, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

NRK har snakket med flere klima- og miljøforkjempere, og forskere. De er enige om at vindkraft vil være viktig i arbeidet med å gå bort fra fossile energikilder i fremtiden. Vindkraft er både billig, effektiv og fornybart.

– Men det finnes ikke én løsning, vi må satse på mange forskjellige kilder som er tilpasset lokale forhold, sier Riise.

Og det finnes flere løsninger for hvordan vi kan unngå at energiforbruket vårt setter så store klimaavtrykk.

Risten Turi

LENKER: Risten Turi lenket seg fast til anleggsmaskinene da hun demonstrerte mot vindkraftutbyggingen på Kvitfjell i Tromsø i november i fjor.

Foto: Lisa Rypeng

1. Bli mer effektive

Ifølge professor Tobias Boström ved UiT – Norges arktiske universitet er bygninger, transport og industri de tre største energislukene i samfunnet i dag. Hver og én av dem står for cirka én tredjedel energiforbruket vår.

Dersom vi klarer å gjøre bygningene våre mer energieffektive, vil vi være på god vei mot målet.

– Noe regioner og land har allerede planlagt lover og anbefalinger som påbyr at nye bygninger fra 2020 må bli nært nullenergibygg. Dette gjelder for eksempel California, deler av Spania og Japan, sier Boström.

Han får støtte fra både Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom, og Silje Lundberg i Naturvernforbundet.

– All energiproduksjon medfører naturinngrep. Den mest miljøvennlige energien, er den vi ikke bruker. Derfor er det smarteste vi kan gjøre å utnytte Norges desidert største kraftverk: Energieffektivisering. I dag forbruker norske husholdninger nesten dobbelt så mye strøm som svenske husholdninger, og det er derfor også viktig å stimulere til å spare mer strøm, sier Lundberg.

– Tidligere rapporter viser at med en storsatsing på energieffektivisering så kan vi spare så mye som 40 TWh strøm, bare fra bygg, innen 2040. Dette utgjør om lag én tredjedel av Norges totale elektrisitetsproduksjon.

For å sette det i perspektiv: Drammen bruker omtrent en TWh (terawatt time) strøm på ett år.

Men én ting er å bruke mindre energi, én annen ting er hvor vi skal få energien vi trenger fra. Én av løsningene har vi for såvidt drevet med i mange år.

Silje Lundberg

SKÅNSOMT: – Ved ny strømproduksjon er det viktig å prioritere energiutbygging med minst mulig konflikt og som gjør aller minst skade på natur, sier Silje Lundberg i Naturvernforbundet.

Foto: Andreas Kalvig Anderson

2. Utnytte vannkraften bedre

99 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft, ifølge Statkraft. Ifølge forskningssenteret HydroCen utgjør vannkraft rundt halvparten av den fornybare energiproduksjonen i verden.

Men mange av de norske vannkraftverkene er fra 1950-1960-tallet.

– Ved å oppgradere vannkraftverkene våre, uten å legge nye elver i rør, kan vi øke produksjonen med opp mot 5 TWh i året, sier Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom.

Under et frokostseminar i regi av miljøorganisasjonen Zero, ble det konkludert med at utvidelser av vannkraftproduksjonen kan gi en økt produksjon på opp mot 20 TWh i året. Men det krever altså utvidelser av anleggene, som kan bety større konsekvenser for naturen.

Professor ved NTNU Leif Lia mener gevinsten kan bli enda høyere. Han tror at vi kan øke strømproduksjonen med mellom 20 og 30 TWh ved å ruste opp de nåværende vannkraftverkene våre.

Men i tillegg til vind og vann, har vi energikilden som mange andre land sverger til.

Reinforsdammen

VIKTIG: Reinforsdammen i Rana er et av de mange vannkraftverkene i Norge.

Foto: John Petter Reinertsen

3. Satse på solenergi

– Solenergi er den desidert største energiressursen på verdensbasis, sier professor Tobias Boström ved UiT-Norges arktiske universitet.

Ifølge forskning gjort av de amerikanske forskerne Richard Perez og Marc J. R. Perez, kan rett utnyttelse av sola gi 23 000 TWh i året. Betydelig mer enn kull- og oljereservene vi ikke har utnyttet ennå kan gi.

Flere steder i verden har de derfor blitt veldig flinke på solenergi. I Canada har de for eksempel gjort et av verdens største kullkraftverk om til et solkraftverk.

I Norge har produksjonen av solenergi har økt voldsomt de siste årene.

For vi kan faktisk utnytte sola i hele landet. Til tross for at Tromsø og Nord-Norge har mørketid om vinteren, har Tobias Boström og hans forskere funnet ut at det er fullt mulig å utnytte sola også her.

De har funnet ut to interessante ting:

  • Jo kaldere det er, desto mer effektive er solcellepanelene.
  • Og på grunn av midnattssola, kan de produsere like mye solenergi i Tromsø som i Bergen eller deler av Tyskland. Et land som har kommet langt når det gjelder solenergi.

Men det finnes en utfordring i arbeidet for å øke produksjon av fornybar energi og bli mer energieffektivie.

Solcellepanel i Tyskland

FLINKE: Tyskland har blitt flinke på solceller. Her på hustakene i Berlin.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / NTB scanpix

4. Legge til rette for utviklingen

– Teknologien for veldig mye av dette finnes allerede. Men vi mangler støtteordninger og andre virkemidler for å få tatt dette i bruk, sier Gaute Eiterjord i Natur og ungdom.

Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom

ÉN DEL AV LØSNINGEN: Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom mener vi må satse på flere kort når vi snakker om fornybar energi, ikke bare vindkraft eller vannkraft.

Foto: Anna Birkeland Olderud / Natur og Ungdom

– For eksempel mangler vi gode støtteordninger og insentiver for at folk faktisk skal gjennomføre tiltak i sin egen bolig, eller legge om vanene sine, sier Silje Lundberg i Naturvernforbundet.