Nesten alle nye vindkraftanlegg er eid av utenlandske selskaper

Tirsdag ble Ånstadblåheia vindpark i Sortland offisielt åpnet.

De 14 vindmøllene produserer 150 gigawattimer i året, og eies av det finske energiselskapet Fortum.

Kritikere mener det eneste lokalsamfunnet får igjen for de store naturinngrepene, er noen få arbeidsplasser.

Hele 16 av 18 vindkraftanlegg som bygges fra 2018 – 2020, eies faktisk av utenlandske selskaper, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat.

Det mener Christoffer Ellingsen i Sortland Rødt blir feil.

– De selger ut en bit av Norge, vinden som vi eier i fellesskap. At andre internasjonale selskap skal komme hit og sko seg på den, mener vi blir feil.

• Les også: Trønderske politikere vil stoppe all ny vindkraft

Stor motstand andre steder

Sortland Rødt var ifølge Ellingsen det eneste partiet som var kritisk til byggingen av anlegget på Ånstadblåheia. Lokal motstand har det heller ikke vært spesielt mye av.

Det helt den motsatte reaksjonen som de møter på i Frøya i Trøndelag. Der har gravemaskiner blir påsmurt avføring og biler forsøkt presset av veien.

Dette mener professor ved NTNU, Knut Holtan Sørensen, har flere forklaringer.

– I Sortland opplever de antakelig at de får noe igjen av utbyggingen, i form av arbeidsplasser og inntekter til kommunen. Dette er forskjellig fra sted til sted.

I en kronikk han har skrevet til Adressa, gir Sørensen uttrykk for at det er mye mer motstand mot vindkraft nå, enn for 10–15 år siden.

Han lister opp fire grunner til dette:

1. Konsesjonsbehandlingen har blitt mindre grundig på grunn av flere søknader.
2. Det er bygget både flere og større anlegg siden 2010, noe som kan gi vesentlig mer erfaring med de negative sidene ved vindkraftanlegg.
3. De større vindkraftanleggene representerer et mye større naturinngrep enn tidligere.
4. Vindkraftutbyggingen kan oppleves sosialt urettferdig. Ulempene oppleves primært av folk som bor i utbyggingsområdene. Mange føler seg antakelig overkjørt av beslutninger som skjer langt unna, for eksempel i Oslo.

Han sier at utlendingene gjerne vil investere i Norge, fordi de vil ha tak i ren energi som de kan selge dyrt.

– Men jeg må understreke at det ikke er gitt at de norske energiselskapene har kapital til å gjennomføre dette. Det er snakk om flere milliarder kroner.

• Les også: Ingen hadde regnet ut hvor mye urørt natur vindkraften vil ta
• Les også: Nytt sykehjem, nytt bibliotek, nytt servicebygg og nye tunneler – takket være vindkraft

– Bra for lokal verdiskapning

Olje- og energiminister og vesteråling Kjell-Børge Freiberg ser ingen problemer med at det er utlendinger som driver vindmølleparker i Norge.

– Konsesjonen her ble gitt til lokale initiativtakere, og så er det de som har tatt valget om å selge. Fortum er et stort, nordisk selskap som har god kompetanse og som har bidratt til at denne parken har blitt realisert, sier han.

Verdiskapningen kommer også lokalsamfunnene til gode, mener ministeren.

– Strømmen fra denne parken går inn i nettet i Vesterålen. Vi kan da bruke den strømmen vi trenger, og så selger vi det som blir til overs. Det er ikke sånn som enkelte prøver å gi inntrykk av, at strømmen fanges i plastnett og bæres til Finland. Dette er bra også for lokal verdiskapning.

Og strøm trenger vi stadig mer av.

– Vesterålen har relativt lav strømproduksjon. Denne parken bidrar til strøm til 7500 boliger. Den bidrar også til en høyere selvproduksjon, som er viktig for forsyningssikkerheten. Vi bruker strøm på flere og flere områder, så vi har behov for mer fornybar kraft.