Arealendringer er en større trussel mot naturens overlevelse enn det klimaendringene er, kunngjorde FNs naturpanel (IPBES) da de nylig slapp sin første store hovedrapport.
Og Norge er intet unntak. En femtedel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur, ifølge Miljødirektoratet.
Og det er her vindkraften kommer inn. Den fornybare vindkraften som skal få ned klimagassutslippene, splitter naturvernerne og klimabevegelsen.
- Les også:
Hadde ikke regnet på urørt natur
– Vil FN-rapporten føre til omprioritering av norsk vindkraft?
– FN-rapporten stadfester bedre enn noen gang en utvikling vi er kjent med, og hensynet til naturmangfoldet skal avveies i alle saker om arealendringer, sier avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad i Miljødirektoratet.
Han påpeker at Nasjonal ramme for vindkraft ikke er en plan for utbygging, men en vurdering av hvilke områder som er mest egnet.
– Direktoratet har blant annet lagt vekt på å bevare sammenhengende natur i våre råd for vindkraft, sier Bjørnstad.
– Betyr dette at Miljødirektoratet allerede har regnet på hvor mye inngrepsfri natur som blir berørte av vindkraft, før NRK spurte om dette?
– Vi vurderer alltid hensynet til uberørt natur når vi gir uttalelser i vindkraftsaker. Dette har også vært med i vurderingene i arbeidet med Nasjonal ramme for vindkraft.
Da NRK så spurte direktoratet hvor mye urørt natur som kan komme til å bli beslaglagt av vindkraft, fikk vi beskjed om at dette måtte de sette seg ned å regne litt på. Først etter en ukes tid fikk NRK et anslag.
40 prosent vil beslaglegge urørt natur
Ifølge Miljødirektoratet regnes cirka 40 prosent av planområdene for vindkraftanlegg som er bygd eller gitt konsesjon, som inngrepsfri natur. Dette er samme andel som gjennomsnittet i de tretten områdene NVE har anbefalt som best egnet i Nasjonal ramme for vindkraft.
Totalt utgjør inngrepsfri natur 142.500 kvadratkilometer. Bygd, planlagt og potensiell vindkraft vil legge beslag på 630 kvadratkilometer av dette. Området tilsvarer omtrent halvannen gang arealet til Oslo. (Se faktaboks for utregning.)
– I Finnmark og Trøndelag er det flere planlagte anlegg som vil redusere arealet såkalt villmarkspreget natur – den strengeste kategorien urørt natur som er minst fem kilometer fra tekniske inngrep, forklarer Bjørnstad.
Vindkraftanlegget Davvi på Laksefjordvidda i Finnmark, som planlegges i Norges nest største urørte naturområde, er et eksempel på det.
Akkurat hvor store arealer villmarksnatur det dreier seg om, har NRK ikke lykkes å få svar på av Miljødirektoratet.
Flere naturvernorganisasjoner påpeker at mange konsesjoner ble gitt før vi fikk naturmangfoldloven som skal beskytte sårbar natur.
Dreper dyr
Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening forteller om Andmyran, en vindpark som planlegges i ei myr på Andøya i Nordland. Området er fullt av rødlistede arter og er et globalt viktig raste- og trekkområde for fugler.
– Dette er et av de grimmeste eksemplene på at vi ikke klarer å tenke helhetlig. Klima- og miljøministeren sier at bevaring av karbonholdig natur kan være opptil 30 prosent av klimaløsningen. Bygger man i myra på Andøya vil utslippene øke, spesielt dersom grunnvannsnivået synker, sier Eggen.
I dag er rundt en tredel av norske fuglearter truet. På Smøla har vindmøllene gjort innhogg i en av verdens største havørnbestander.
– Til nå er det funnet over 500 fugler som har dødd etter kollisjon med vindturbiner på Smøla. 96 av dem var havørner, 200 var liryper, sier Eggen.
Mange fuglebestander går ned fordi de mister leveområder, eller dør i møte med turbiner og tilhørende kraftlinjer.
Beslaglegger enorme arealer
NVE og Miljødirektoratet beregner at det totale planområdet for vindkraft, når man inkluderer det som i ytterste konsekvens kan komme i områdene i Nasjonal ramme for vindkraft, vil bli i underkant av 1600 kvadratkilometer.
En rekke natur- og friluftsorganisasjoner, blant dem Naturvernforbundet og Den Norske Turistforeningen, mener på sin side at vindkraften fram mot 2030 vil beslaglegge rundt 2000 kvadratkilometer – et område på størrelse med Vestfold. I tillegg kommer veier tilsvarende Norge to ganger på langs.
Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet forklarer forskjellen på estimatet med at det er vanskelig å regne nøyaktig på grunn av topografi og fordi framtidens turbiner antakelig vil produsere mer energi, og dermed kreves færre turbiner.
En liten pris å betale
Arealet virker stort når vi snakker halvannen gang Oslo. Men i forhold til den totale mengden urørt natur er det bare snakk om 0,44 prosent i ytterste konsekvens. Samtidig oppfordret nylig biomangfoldkonvensjonen verdenssamfunnet til å verne om all resterende urørt natur på kloden.
Olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (Frp) påpeker at nasjonal ramme for vindkraft, som er på høring frem til 1. oktober, ikke må ses på som en utbyggingsplan.
– Utbygging av lønnsom vindkraft skaper verdier og gir inntekter til fellesskapet. I tillegg gir det klimavennlig energi som kan erstatte bruk av fossil energi i flere sektorer.
- Les også:
Leder for Zero Norge, mener vindkraft er en liten pris å betale dersom vi skal nå FNs klimamål.
– Naturen står overfor flere trusler. Arealendringer er den største, mens klimaendringer til enorme naturtap. Her ligger avveiningen. Vindkraft står for en liten andel av arealinngrepene i Norge, men er en stor del av løsningen når fossil energi skal ut av energisystemet både i Norge og globalt, sier Marius Holm.