Fedmemysteriet

De fleste nordmenn er nå overvektige. Hva er det som skjer med oss?

Laksemiddag

Forklaringen kan virke enkel: Vi spiser for mye og beveger oss for lite.

Men tallene tyder på at i samme periode som vekten økte spiste vi mindre og trente mer. Vi halverte sukkerinntaket, doblet mengden grønnsaker, og spiste litt mer frukt og fisk.

Katt stirrer opp i kamera

Nesten alle land i verden opplever at BMI-en øker.

Vi har kanskje fått mer stillesittende jobber, men også dyrene eser ut. Hunder, katter, rotter og aper som lever tett på oss, har også lagt på seg.

Graf Forsvarets helseregister

Noe har skjedd i Norge de siste tiårene.

Vekten til vernepliktige 18-åringer har gjort to kraftige byks, på midten av 80-tallet og rundt årtusenskiftet.

Verdens fremste fedmeforskere har gått sammen og sagt at fedme handler om mer enn bare kalorier inn og kalorier ut.
Så hva handler det egentlig om?

Fire overvektige personer

Vi har dykket ned i haugen av teorier som kan være med å forklare det som skjer.

Vi skal fortelle om det gjennom folk som kjenner fedmeepidemien på kroppen.

Del 1 av 6
Arven fra mamma

Sonja Iren viser mageflesket

Sonja Iren Ebbesen Johnsen (22) vil vise at store kropper er naturlig.

Etter at hun begynte å poste på Instagram og TikTok, har hun fått mange positive tilbakemeldinger.

Det er likevel de negative hun legger mest merke til.

Jeg blir ikke såret, men jeg synes det er skremmende at noen føler de har rett til å kommentere utseende og helsa mi på den måten.
Sonja Iren Ebbesen Johnsen
Kommentarer Sonja Iren får

Hun får oppfordringer fra folk hun ikke kjenner om å spise mindre og trene mer.

Egg på brødskive

Men hun spiser ikke mye.

Dette er lunsjen hennes. Hun forteller at i venninnegjengen er det aldri hun som spiser mest.

Sonja Iren Ebbesen Johnsen trener på tredemølle

Sonja trener allerede tre ganger i uka og går ofte turer.

Trening får gjennomsnittspersonen til å gå ned rundt to kilo, ifølge flere studier.

Sonja Iren og Stine Ebbsen Johsen på tur

Fallende aktivitetsnivå er en av de mest omtalte årsakene til fedmeepidemien.

Fem av tolv oppsummerende forskningsartikler har det som årsak. Mens sju av tolv har andre årsaker eller kan ikke konkludere, ifølge en stor samlestudie.

Enkelte studier peker faktisk på at fedmen kommer først og så blir man inaktiv.

Skrittmåling

Selv om Sonja går 10.000 skritt hver dag og spiser moderat, går hun ikke ned i vekt.

Fedmeforskere begynner å forstå at trening, selv om det er sunt for kroppen, ikke trenger å være avgjørende for vektnedgang. Det er også omdiskutert om det har betydning for å stoppe vektøkning.

Sonja som liten

Sonja har vært stor siden hun var liten, til tross for at hun har holdt på med idrett og spist lite.

Kanskje forklaringen ligger hos mammaen hennes.

Fedmemysteriet bakgrunn desktop

Når vi blir født har vi større sjanse for å bli overvektige dersom:

  • Vi har høy fødselsvekt.
  • Vi har lav fødselsvekt.
  • Mor har høyt blodsukker.
  • Vi eller mor får antibiotika seks måneder før eller etter fødsel.
  • Vi blir født med keisersnitt.
  • Vi ikke blir ammet.
Sonja og mamma ser i fotoalbum

Flere studier tyder på at vi kan bli overvektige hvis vi ikke får med oss de riktige bakteriene i starten av livet.

Sonja tror forklaringen på hennes vekt er en arvelig sykdom. Både moren og søsteren har fått diagnosen lavt stoffskifte.

Dette rammer 7 prosent av kvinner i Norge.

Sonja Iren og mamma lager mat

Flere forskjellige sykdommer kan forklare en del av fedmetilfellene, men ikke hele fedmemysteriet.

Vitenskapen er også uklar på om alle sykdommene forårsaker fedme, eller om fedme er årsaken til sykdommene.

Forklaringen på vektøkningen kan også ligge lenger tilbake i tid.

Del 2 av 6
Tvillingforklaringen

Alexandra og Mia (18) er eneggede tvillinger, men har vokst opp på hver sin side av jorda.

De ble adoptert fra Kina da de var babyer. Alexandra (t.v.) vokste opp i Fresvik langt inn i Sognefjorden, mens Mia har vokst opp i byen Sacramento i USA.

Mia Hansen trener roing i Sacramento. Tvillingsøsteren Alexandra til høyre

Mia Hansen har alltid drevet med flere idretter og trener roing hver dag i Sacramento.

Fresvikingen Alexandra Hauglum har drevet lite med idrett, men har den siste tiden begynt å trene på treningssenter.

Alexandra og Mia på restaurant

Til tross for helt forskjellige foreldre, barndom og oppvekstmiljø, har de fått ganske lik personlighet og samme kroppsfasong. De er begge normalvektige.

Forskning på tvillinger som vokser opp hver for seg, viser at de får kroppsform som er mer lik de biologiske foreldrene enn fosterforeldrene.

Alexandra Hauglum

Genene kan være opp mot 80 prosent av forklaringen på hvorfor noen mennesker blir tynne og andre tjukke, viser tvillingstudier.

Resten av forskjellen forklares med hva slags samfunn vi vokser opp i. Familiemiljøet har mindre å si.

Genene har ikke endret seg de siste tiårene, men noe kan likevel ha påvirket dem.

Slektstre

Gener som styrer appetitten kan nemlig skrus av og på, avhengig av spisevanene til både mor og far, trolig også besteforeldrene.

Det de spiste, og miljøgiftene de ble utsatt for, kan kanskje påvirke forbrenningen og sultfølelsen vår.

Overvekt sprer seg ikke bare i familier, men også i sosiale grupper. Forskere tror det er en smitteeffekt på flere og overraskende måter.

Del 3 av 6
Den smittsomme fedmen

Jan-Erik Undseth ser ut vinduet sitt på Ila

Jan-Erik Undseth (33) bor i Trondheim, men er vokst opp på bygda. Der følte han seg alltid som den feite gutten i klassen.

For seks år siden var han gjennom en tøff slankekur og gikk fra 130 til 112 kilo. Så økte vekta igjen.

Jan-Erik Undseth foran datamaskinen

Fedme er sosialt smittsomt, og slankepress kan ha motsatt effekt. Ifølge flere studier går folk mer opp i vekt dersom de tror kroppen er unormalt stor, eller de prøver å slanke seg gjentatte ganger.

Slankekurer kan få kroppen til å skru ned forbrenningen, eller tulle med hormonene og hodet vårt.

Jan-Erik foran dataskjermen

Forskning viser at gutter som gamer ikke er mer overvektige enn andre gutter. Men det er flere overvektige jenter blant gamere.

Blir jenter overvektige av å spille, men ikke gutter? Eller er det flere overvektige jenter som starter å game?

Det var i et spill Jan-Erik fant kjærligheten.

Maj ser på bilde på mobilen

Han møtte Maj i spillet Destiny. De flyttet sammen i Trondheim.

På flyttelasset tok hun med seg noen vaner, blant annet å spise middag foran TV-en.

I tillegg endret kostholdet seg, og hun fikk et mer stillesittende liv.

Maj sitter foran dataskjermen
Vi hadde TV på kjøkkenet, i stua, på de to brødrene mine sine rom og på mitt rom. Fem TV-er.
Maj Badran (31)
Maj Badran og Jan-Erik Undseth

Da de ble samboere, skjøt begges vekt i været. Det ble mer TV-kos med søtsaker og snacks.

Nå veier Jan-Erik 150 kilo.

Maj tror stress med masteroppgave og hormoner fra prevensjon kan ha påvirket kroppsstørrelsen hennes.
Hun har tatt noen grep, går langt hver dag og har kuttet hormonpillene.

Jan-Erik lager middag

Fra foreldrene har Jan-Erik lært at man skal spise opp det man har forsynt seg med.

Denne tradisjonen er en av måtene fedme kan smitte sosialt på. I stedet for å kjenne om vi er mette, lærer vi å spise til det er tomt.

To middagstallerkener med ris, grønnsaker og laks

Han har begynt å bruke små tallerkener til middag.

Dagens tallerkener er flere centimeter bredere enn de var før fedmeepidemien. Større tallerkener kan føre til større porsjoner.

Spiser foran TVen

Forskere ser en sammenheng mellom fedme og folk som enten ser mer enn to timer TV per dag, eller spiser foran TV-en.

Det trenger ikke være at vi sitter mye som gjør at vi går opp i vekt. Det handler mer om hva og hvor mye vi spiser foran skjermen. Skjermtid kan også påvirke nattesøvnen.

Jan-Erik har ofte spist bare ett måltid, gjerne midt på natta.

Jan-Erik og samboeren ser på TV

Spisevaner kan påvirke på flere måter:

  • Få og store måltider kan gi overspising.
  • Småspising kan hindre fettforbrenning.
  • Snacksing kan øke kalorimengden.
  • Kalorier på kvelden gjør oss tjukkere enn like mange kalorier tidligere på dagen.

Reklame for Big One GIANTS

Reklame for mindre sunn mat omgir oss hele tiden. Kroppsstørrelsen kan bli påvirket av hvor nært folk bor kiosker eller fastfood-restauranter, ifølge enkelte beregninger fra USA.

I Norge er det derimot på bygda, der tilbudet av fastfood og utkjøring er minst, at det er mest fedme.

Forskere er også på sporet av virus som kan gi fedme.

Adneovirus
Foto: Dr. G. William Gary, Jr.

Enkelte forkjølelsesvirus er mer utbredt blant overvektige enn normalvektige.

Da slike virus ble gitt til forsøksdyr som aper, mus og kylling, ble de også overvektige. Dyrene ble fetere selv om de beveget seg som før og spiste akkurat like mye.

Fedmemysteriet bakgrunn desktop

Minst ti forskjellige virus er mistenkte. I tillegg er det bakterier og sopp i tarmen som kan knyttes til fedme.

På mus ser vi at bakterier og sopp kan føre til vektøkning, men på mennesker kan man bare si at det har en sammenheng.

Det finnes også mer skremmende måter vi får i oss potensielt fedmefremmende stoffer.

Del 4 av 6
Jakten i hjemmemiljøet

Forsker samler støv

Pernilla Bohlin Nizzetto fra Norsk institutt for luftforskning jakter etter støv. Hun vil finne ut hva slags kjemikalier vi får i oss i hjemmet.

Internasjonalt prøver forskere nå å finne ut om miljøgifter fra kosmetikk, tekstiler og mat gjør oss tjukkere. Mest bekymret er de for påvirkning under svangerskapet.

Støv

I USA har forskere funnet ut at husstøvet hos folk med fedme er annerledes enn støvet fra hjemmene til de tynne.

Forskerne skilte ut stoffene fra støvet og puttet dem inn i fettceller. De så flere tegn til fettlagring i cellene som kom fra hjem med fedme, enn fra hjem uten fedme.

Hermetikk

Også norske forskere har sett en sammenheng mellom miljøgifter og overvekt.

Vi vet at hormonlignende stoffer i belegget på innsiden av hermetikk har påvirket kroppene våre.

Lignende stoffer har vært brukt i møbler, elektronikk, klær, drikkeflasker...

Teflonpanne

...kvitteringer, matemballasje, sprøytemidler, leker, kosmetikk og belegget i stekepanner.

Enkelte hormonlignende stoffer fases ut, men nye kommer inn med lignende egenskaper.

Flere stoffer står på lista over potensielt fedmefremmende kjemikalier.

Pernilla Nizzetto Brolin
Forskning har vist at både hjemmene og kroppene våre er fulle av miljøgifter. Mer forskning trengs for å si om det er miljøgiftene som fører til fedme, eller om fettet i kroppene våre samler opp flere miljøgifter.
Pernilla Bohlin Nizzetto
Termometer

Hjemmene våre er også under mistanke på andre områder.

Vi har fått mer jevn og behagelig innetemperatur. Det betyr at kroppen ikke trenger å bruke like mye energi på å holde varmen eller kjøle seg ned.

Tradisjonelt var menneskekroppen over 37 grader. Måler man i dag, nærmer snittet seg 36,5.

Vi lever i et renere miljø. Det gjør at immunforsvaret kan slappe mer av og vi bruker mindre energi.

Hvitt og brunt fett
Foto: Berkshire College/Creative Commons

Når vi fryser, vil kroppen bruke energi på varmetap og skjelving. Fryser du mye, kan kroppen også omdanne noen vanlige fettceller til å bli varmeprodusenter.

Folk med stor andel slikt fett kan sitte stille og kvitte seg med betydelige mengder energi uten å bevege seg.

Del 5 av 6
Er det noe i maten vår?

Lege Øyvind Torp

Lege Øyvind Torp er akkurat gammel nok til å ha levd gjennom hele fedmeepidemien.

Han begynte gradvis å legge på seg i 20-årene, til tross for at han lyttet til rådene på legestudiene: Spis magert, beveg deg mer!

Var det noe i de offisielle rådene som ikke stemte?

Lege Øyvind trop med pasient

Som allmennlege gir Øyvind råd til pasientene om å kutte kraftig ned på sukker og stivelse. Stivelse fra brød, mais og potet kan brytes raskt ned til sukker i tarmen.

Selv spiser han mye grønnsaker, men også fisk, egg, kjøtt og kylling i begrensede mengder. Det er mat han mener spiller på lag med hormonene i kroppen, spesielt insulin.

Øyvind spiser lunsj
Insulin er et lagringshormon som sørger for at fettlageret bygges opp og spares til det virkelig er bruk for det. Derfor gir det mening å spise mat som ikke gir insulinstigning, slik at kroppen slipper å få signaler om å lagre overskuddsenergi.
Øyvind Torp, lege
Føtter på vekt

Øyvind har kuttet ut all ultraprosessert mat. Det vil si mat som er brutt ned eller kvernet for så å bli satt sammen igjen, slik som pølser, pizza, potetmos og pasta.

Forskerne tror det er flere årsaker til at så finmalt mat kan gjøre oss tjukkere:

  • Den trigger belønningssystemet.
  • Den er energitett og fører til overspising.
  • Blodsukkeret stiger raskt og kan sette kroppen i lagringsmodus
  • Den metter mindre
  • Inneholder lite som er bra for tarmfloraen.
Graf sukkerkonsum

I Norge stuper sukkerforbruket. Vi har mer enn halvert drikking av sukkerbrus. Lege Øyvind anbefaler å kutte all brus.

Også sukkerfri brus er koblet til fedme. Men om overvektige drikker mer brus generelt eller om også sukkererstatninger påvirker kroppen vår, forskes det fortsatt på.

Mel og smør

Andre ingredienser som kan føre til fedme:

  • Transfett som erstatter smør.
  • Mye omega 6 vs. omega 3 i oljer.
  • Høy andel fruktsukker.
  • Noen tilsetningsstoffer og sprøytemidler.
  • Enkelte mettede fettsyrer.
  • Enkelte amminosyrer (protein).

Smågodt

Er det sammensetningen av maten eller mengden det kommer an på?

Gjennom evolusjonen er vi tilpasset til å spise når det er overflod av mat, når frukten er moden eller byttet er tatt. Nå er det overflod hele tiden.

Det er fullt mulig å spise seg opp i vekt hvis man går inn for det.

Snacks

Men hvis ville dyr rundt oss og i laboratorier blir tjukkere, hvordan henger det sammen? De har fått den samme maten og lik mulighet til å bevege seg i alle år.

Gjennomsnittsmannen veier minst 7 kilo mer i dag enn på 80-tallet. Det gjør han selv om han spiser like mange kalorier og har samme aktivitetsnivå, viser amerikansk forskning.

Del 6 av 6
Sitter det i hodet?

Silje Melhus Tobiassen i Hasselvika

Langt ute i Trondheimsfjorden ligger et nedlagt kystfort.

På Helsefortet i Hasselvika kommer folk for å få hjelp til å gå ned i vekt.

Silje Melhus Tobiassen

Silje Melhus (26) har vært oppe i 150 kilo. Målet er å komme ned til tosifret og kanskje helt ned i 80 kilo. Det vet hun at hun ikke klarer uten en fedmeoperasjon.

Hun har nok å bale med om hun ikke også skal leve på et konstant slankekjør.

Silje Melhus Tobiassen spiser lunsj

Silje har lenge slitt med angst og depresjon.

Begge lidelsene kan føre til overspising. Silje kan fortsatt ha perioder der hun binger mat. Hun har overspisingslidelse.

Pasta og skinke
Mat er både trøst, belønning og straff.
Silje Melhus Tobiassen
Silje Melhus Tobiassen smiler

Silje sover dårlig om nettene. Hun har hatt en vanskelig barndom.

Som 17-åring begynte hun å engasjerte seg politisk.

Silje i Nettavisen
Faksimile: Nettavisen

Noe som i 2011 førte henne til AUFs sommerleir på Utøya.

Silje går gjennom pillesekene sine

Hun har fått påvist post-traumatisk stresslidelse (PTSD) og trenger piller for å sove. Og for psyken.

Forskere mistenker at PTSD kan føre til overvekt. Flere av medisinene mot psykiske problemer har også en kjent bivirkning: økt appetitt.

Fedmemysteriet bakgrunn desktop

Andre psykiske forklaringer på fedme kan være:

  • Nattarbeid og dårlig søvn
  • Langvarig støy
  • Stress
  • Skam rundt overvekt
Silje

Silje har nesten alle de psykologiske faktorene som hver for seg kan forklare hvorfor noen går opp i vekt.

Likevel er det vanskelig å finne hold for at psykiske problemer har økt så mye de siste tiårene at de kan forklare fedmeepidemien. Det er derimot tegn på at vi stresser mer, har mer søvnproblemer og har fått en annen døgnrytme.

Epilog
Så hva er løsningen?

Sonja Iren lager mat

Gjennom generasjoner har kroppen balansert forholdet mellom energibruk og matinntak ganske bra.

Men noe i miljøet de siste årene dytter de fleste av oss sakte i retning av å bli større enn vi ville blitt uten disse miljøfaktorene.

Jan-Erik på burgerrestaurant

Det er ikke mye tull med hormonsystemet, sultfølelsen, forbrenningen eller kalori-inntaket vs. aktivitetsnivået som skal til før fettet hoper seg opp.

Silje smiler

Mye av det vi tror er årsakene til fedmeepidemien vil vise seg å være blindspor.

Det kan være mange faktorer som har skjedd samtidig. Faktorer som har påvirket oss ulikt avhengig av gener, tarmflora og det som skjedde før vi ble født.

I dag mistenker forskere godt over 100 ulike årsaker til fedmeepidemien.

Ingen forskning vi har sett slår fast at den skyldes at vi har blitt latere eller grådigere.

Graf Helseundersøkelsen i Trøndelag

Er vi allerede på rett spor? Fedmeutviklingen ser ut til å flate ut. Tydeligst ser vi det hos gutter.

Kanskje vi allerede har gjort noen grep som på sikt får fedmeepidemien til å gå tilbake?

Les mer om «Fedmemysteriet» og kildene våre.

Fedmemysteriet bakgrunn desktop

Endring 12.05.21. Vi har presisert at økt trening og økt fiskeinntak har skjedd samtidig som vi så vektøkning i befolkningen. De siste 5-6 årene har treningsmengden og fiskeinntaket gått noe ned igjen, mens vektøkningen ser ut til å flate ut.