Tre år siden FN ba Norge om å stanse utbygging – uavklart hva de gjør med vindkraftsak

– Antakelig er det avgjørende hvordan regjering og utbygger håndterer dette, for hva som skjer videre, sier doktor i folkerett og menneskerettigheter, og rådgiver for Samerådet, Mattias Åhrén.

Allerede i 2018 ba FNs rasediskrimineringskomité (CERD) Norge om å stanse utbygginga av vindkraft på Storheia, til det var avklart om samiske rettigheter ble krenket.

Da var anleggsveiene under bygging.

Arbeidet ble stanset en kort stund. Men Olje- og energidepartementet mente FNs anmodning ikke var rettslig forpliktende for Norge, og gav klarsignal til at jobben kunne fortsette.

Samers rettigheter ble krenket da vindkraftanlegg ble bygget på Fosen

Denne uka falt dommen i Høyesterett, hvor det ble slått fast at konsesjonen til vindkraftutbygginga på Storheia er ugyldig.

Høyesteretts storkammer mener utbygginga krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

– Det er tida for å spørre hva som gikk galt, og hvordan dette kunne skje, sier leder for Sør-Fosen sijte og reineier, Leif Arne Jåma.

Har beitet siden 1500-tallet

80 turbiner er i drift og 59 kilometer med anleggsvei er bygd innover fjellet.

Sørsamer har siden 1500-tallet hatt fjellområdet som vinterbeite for rein.

Sør-Fosen Sijte gikk til sak mot utbygger og stat, hvor de stilte spørsmål ved lovligheten av utbygginga.

Sammen med Samerådet ba de også CERD om å se på utbygginga av Storheia.

NRK har prøvd å komme i kontakt med både Ola Borten Moe (Sp) som var olje- og energiminister i 2013 da konsesjonen ble gitt. Og også med nylig avtroppet minister, Tina Bru (H), uten å lykkes i å få noen kommentar om saken.

Olje- og energidepartementet ønsker tid til å sette seg grundig inn i dommen.

– Jeg har ikke satt meg i stolen ennå. Jeg vil gjerne komme tilbake til det når jeg har fått orientering om det fra departementet, sa fersk olje- og energiminister, Marte Mjøs Persen (Ap) til NRK tidligere denne uka.

Klagen som ble sendt til FNs rasediskrimineringskomite, ligger fortsatt til behandling.

– Hva som nå skjer med Sør-Fosen sijtes klagemål innenfor CERD, er et åpent spørsmål. Men antakelig vil det ikke være så stor grunn for Sør-Fosen sijte å fortsette saken i rasediskrimineringskomiteen hvis vindkraftanlegget blir tatt ned, sier Åhrén.

Storheia ble satt i drift i 2020. Utbygger er Fosen Vind, hvor Statkraft er største eier.

Norgeshistoriens største vindkraftprosjekt er satt i drift

Ler mer.

Hvis staten ikke tilbakefører anlegget til naturen, kan saken bli en annen.

– Skulle regjeringen og Fosen Vind opptre annerledes, vil kanskje Sør-Fosen sijtes holdning også bli en annen, sier Åhrén.

Tar femti år å tilbakeføre

Dommen fra Høyesterett gjelder også Roan vindpark, i tillegg til Storheia.

Totalt er det 151 turbiner i disse to anleggene.

Reindriftsnæringa på Fosen, Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Motvind Norge er blant dem som mener det er en selvfølge at turbinene skal fjernes, og landskapet føres tilbake til naturen.

– Det er opplagt. Høyesterett fokuserte på at reindrift ikke er bare næring, men kulturutøvelse som har vern i seg selv. At de sa det slik, har stor betydning for resten av reindriftsnorge, sier Jåma.

Turbiner er en ting, å tilbakeføre totalt 129 kilometer med anleggsveier i de to anleggene, er noe annet.

– Det er skjæringer, det er fyllinger. Det er enorme inngrep. Reinlav vokser 2–3 millimeter i året. Det vil sikkert ta 50 år før reinlaven har etablert seg igjen. Men dette må ordnes opp i og naturen må tilbakeføres, sier Leif Arne Jåma.

Norges største vindkraftanlegg har ødelagt viktige reinbeiteområder, mener reineierne.

Reineierne kjemper mot vindkrafta – klare for historiske forhandlinger i Høyesterett

Han viser blant annet til skytefeltet på Hjerkinn og jobben som er gjort der for å reetablere vegetasjon og natur.

Landets sydligste kystsamer

Sør-Fosen Sijte er landets sydligste kystbeitedistrikt.

Reinlav er reinsdyrenes viktigste matkilde om vinteren. Storheia er ett av tre veldig viktige vinterbeiteområder på Fosen.

Jåma viser til at det er helt avgjørende at dyra må ha ro til å beite skal de trives og reprodusere seg.

– Dommen i høyesterett gir mulighet for sterkere vern i også andre saker. Særlig hvis utbygginger går på bekostning av beiteroa til reinen og beiteområdene. Det er bra. Vi tok en seier for resten av reindriftsnorge. Også i Sverige og Finland. Denne dommen legges merke til, sier Jåma.

Norske Reindriftsamers Landsforbund skriver i en pressemelding at de vil stille krav om at hele saksprosessen, inkludert myndighets- og forvaltningsapparatet, må få en grundig og uavhengig gransking.

Fosen Vind har tidligere kommentert dommen med at de avventer hva Olje- og energidepartementet gjør i saken, og at de hele tiden har forholdt seg til en rettskraftig konsesjon.

Det er investert totalt 11 milliarder kroner i de seks anleggene i Fosen-utbyggingen.