Hopp til innhold

Får 90 millioner kroner – nå frykter Maja Kristine (26) for framtida

Vindkraftutbygger må betale gigant-erstatning til reineierne på Fosenhalvøya i Trøndelag. Samene mister store landområder for alltid.

Maja Kristine Jåma

SATT UT: – Dommen har vel ikke sunket helt inn enda, jeg er litt satt ut. Maja Kristine Jåma har hatt mange tanker og følelser de siste dagene etter dommen kom.

Foto: Máret Steinfjell / Sameradion & SVT Sápmi

Maja Kristine Jåma har aldri tvilt på om hun vil å ta over reindrifta etter faren. Nå kjenner hun på usikkerheten etter at dommen fra lagmannsretten varsler om drastiske endringer i dagens reindrift.

– Jeg har alltid tenkt at jeg har lyst til å ta over, men forholdene kommer til å endre seg veldig nå. Drifta blir en helt annen enn den man er oppvokst med og lært, sier hun til NRK.

Erstatningen er på nesten 90 millioner kroner. Det skal dekke kostnadene de nå møter når de må legge om drifta, for å bygge gjerdeanlegg og fôre reinsdyra store deler av vinteren for all fremtid.

Maja Kristine Jåma

«La fjella leve»: Maja Kristine Jåma har kjempet mot vindkraftutbyggingen på Fosen lenge, her fra en demonstrasjon i 2017.

Foto: Hilde Grande / NRK

Tiltaket er kulturelt sett svært problematisk fordi det er i strid med dagens reindrift som går ut på at dyra beiter fritt året rundt.

Landområder tapt for alltid

Reindriftssamene har i over 20 år kjempet mot vindkraftverk på Fosenhalvøya i Trøndelag.

Fosen Vind holder på å bygge en av Europas største vindparker, i Fovsen Njaarkes reinbeiteområder.

I fjor møttes partene i Trondheim tinghus, der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.

Avgjørelsen er nå klar. En enstemmig lagmannsrett var ikke i tvil om at store beitearealer, spesielt Roan- og Storheia-området har gått tapt for vindparkene.

Dermed ble reinbeitedistriktet tilkjent 89 millioner kroner i erstatning.

Denne summen blir fordelt mellom seks driftsenheter. De årlige utbetalingene til hver driftsenhet blir da ca. 300 000 kroner. Det blir også tildelt engansummer i form av utgifter, som oppstår da de blant annet må sette opp store gjerdeanlegg.

Ordløs og satt ut

Etter alle utbyggingene på Fosenhalvøya blir møtet med området alltid sterkt for Maja.

– Hver gang jeg er i Storheia og i Fosen generelt, blir jeg ganske ordløs og satt ut. At det faktisk er lov, sier Maja Kristine Jåma.

Utbygging av Roan vindpark

STØRSTE: Fosen Vind etablerer Europas største vindkraftprosjekt på land, seks store vindparker i Trøndelag. Storheia er den største av vindparkene med 80 vindturbiner.

Foto: Vestas

Reineieren Arvid Jåma (70) har vært med kjempet mot utbygginger siden saken startet for ca. 20 år siden, også han har sine tvil om avgjørelsen.

– Dommen tilsier jo at vi skal drive med fôring store deler av vinterhalvåret, men er det reindrift da? Det er ikke reindrift etter min mening å fôre systematisk, sier Jåma.

Arvid Jåma

Arvid Jåma har pensjonert seg og sønnen han har nå tatt over driften i Fovsen Njaarke.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt er delt i to grupper, nord- og sørgruppen. Sør-gruppen alene har mistet totalt 130 km². Tapet av beiteareal for Sørgruppen er 46 ganger større enn tapt beiteareal i Alta-saken (2,8 km²).

NRK forklarer

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Fosen Vind skal sette opp 188 vindmøller og bygge 181 km med vei, fordelt på fire vindkraftparker inne i beiteområdene til Fosen reinbeitedistrikt. Det blir et av Europas største vindpark på land. Det skaper en konflikt mellom vindkraftverk-utbyggere og blant annet reineiere i Trøndelag.

Hva betyr det for reindriften?

De mener at mye av beiteområdene går tapt til vindkraftverk, reineiere frykter derfor at to av seks familier må slutte med reindrift. Arbeidsoppgaver som samling, gjeting og merking av rein vil være samme mengde jobb, med med færre arbeidere.

Hva betyr det for Fosen Vind?

Fosen vind mener at driftsgrunnlaget i reindriften ikke blir borte og at vindparkene medfører ulemper for reindriften kun om vinteren. Saken innebærer ikke noen brudd på folkerettigheten og at det er mulig for vindparken og reindriften og sameksistere, mener de.

Hva skjer nå?

I desember 2019 møttes partene i Trondheim tinghus. Der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.

Hva sier dommen?

Frostating lagmannsrett kom 8. juni med en enstemmig avgjørelse at beiteområdene til reineierne er tapte. Fosen Vind er dømt til å betale ca. 89 milloner kroner i erstatning til Fovsen-Njaarke som et resultat at distriktet må legge om drifta og begynne med tilleggsforing om vinteren. Saken er anket og blir behandlet i Høyesterett i august 2021.

11. oktober 2021 konkluderer Høyesterett enstemmig at utbyggingen var i strid med urfolks rettigheter, i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett kom også fram til at Fosen vind må ut med flere millioner i erstatning til reinbeitedistriktet.

Historisk høy erstatning

Advokat Andreas Brønner har representert sør-gruppen i Fosen-saken.

– Erstatningen er historisk høy fordi reindriften tidligere alltid har fått relativt beskjedene erstatninger i lignende saker, sier han.

Han forklarer at dommen kan ha betydning i kommende vindkraftprosjekter. Den fastslår at vindkraftverk og reindrift ikke er forenlig å drive i samme område.

Advokat Andreas Brønner

Advokat Andreas Brønner, representerte sør-gruppen i Fovsen Njaarke.

Foto: Erik Lieungh

– Avgjørelsen kan bidra til å stenge for vindkraftutbygginger på 40 prosent av Norges landareal, det vil si hele det samiske reinbeiteområdet fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, forklarer Brønner.

Fosen Vind: – Avgjørelsen er notert

– Vi noterer at lagmannsretten har konkludert med at konsesjonen er gyldig og ikke innebærer brudd med folkeretten. Nå vil vi sette oss grundig inn i kjennelsen, skriver kommunikasjonsrådgiver Torbjørn Steen i Fosen Vind i en e-post til NRK.

Fristen for å anke dommen fra Frostating lagmannsrett er 23. august 2020.

Reineierne er glad for at de vant frem med viktigheten av områdene som er tapte og at erstatnings summen økte betraktelig. Likevel vil en del av kulturen forsvinne.

– Verdien av reindriftskulturen som vi ikke lenger kan videreføre, kan ikke erstattes med penger, forklarer Maja Kristine Jåma.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.