Maja Kristine Jåma har aldri tvilt på om hun vil å ta over reindrifta etter faren. Nå kjenner hun på usikkerheten etter at dommen fra lagmannsretten varsler om drastiske endringer i dagens reindrift.
– Jeg har alltid tenkt at jeg har lyst til å ta over, men forholdene kommer til å endre seg veldig nå. Drifta blir en helt annen enn den man er oppvokst med og lært, sier hun til NRK.
Erstatningen er på nesten 90 millioner kroner. Det skal dekke kostnadene de nå møter når de må legge om drifta, for å bygge gjerdeanlegg og fôre reinsdyra store deler av vinteren for all fremtid.
«La fjella leve»: Maja Kristine Jåma har kjempet mot vindkraftutbyggingen på Fosen lenge, her fra en demonstrasjon i 2017.
Foto: Hilde Grande / NRKTiltaket er kulturelt sett svært problematisk fordi det er i strid med dagens reindrift som går ut på at dyra beiter fritt året rundt.
Landområder tapt for alltid
Reindriftssamene har i over 20 år kjempet mot vindkraftverk på Fosenhalvøya i Trøndelag.
Fosen Vind holder på å bygge en av Europas største vindparker, i Fovsen Njaarkes reinbeiteområder.
I fjor møttes partene i Trondheim tinghus, der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.
Avgjørelsen er nå klar. En enstemmig lagmannsrett var ikke i tvil om at store beitearealer, spesielt Roan- og Storheia-området har gått tapt for vindparkene.
Dermed ble reinbeitedistriktet tilkjent 89 millioner kroner i erstatning.
Denne summen blir fordelt mellom seks driftsenheter. De årlige utbetalingene til hver driftsenhet blir da ca. 300 000 kroner. Det blir også tildelt engansummer i form av utgifter, som oppstår da de blant annet må sette opp store gjerdeanlegg.
Ordløs og satt ut
Etter alle utbyggingene på Fosenhalvøya blir møtet med området alltid sterkt for Maja.
– Hver gang jeg er i Storheia og i Fosen generelt, blir jeg ganske ordløs og satt ut. At det faktisk er lov, sier Maja Kristine Jåma.
STØRSTE: Fosen Vind etablerer Europas største vindkraftprosjekt på land, seks store vindparker i Trøndelag. Storheia er den største av vindparkene med 80 vindturbiner.
Foto: VestasReineieren Arvid Jåma (70) har vært med kjempet mot utbygginger siden saken startet for ca. 20 år siden, også han har sine tvil om avgjørelsen.
– Dommen tilsier jo at vi skal drive med fôring store deler av vinterhalvåret, men er det reindrift da? Det er ikke reindrift etter min mening å fôre systematisk, sier Jåma.
Arvid Jåma har pensjonert seg og sønnen han har nå tatt over driften i Fovsen Njaarke.
Foto: Eivind Aabakken / NRKFovsen Njaarke reinbeitedistrikt er delt i to grupper, nord- og sørgruppen. Sør-gruppen alene har mistet totalt 130 km². Tapet av beiteareal for Sørgruppen er 46 ganger større enn tapt beiteareal i Alta-saken (2,8 km²).
NRK forklarer
Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?
Fosen Vind skal sette opp 188 vindmøller og bygge 181 km med vei, fordelt på fire vindkraftparker inne i beiteområdene til Fosen reinbeitedistrikt. Det blir et av Europas største vindpark på land. Det skaper en konflikt mellom vindkraftverk-utbyggere og blant annet reineiere i Trøndelag.
Hva betyr det for reindriften?
De mener at mye av beiteområdene går tapt til vindkraftverk, reineiere frykter derfor at to av seks familier må slutte med reindrift. Arbeidsoppgaver som samling, gjeting og merking av rein vil være samme mengde jobb, med med færre arbeidere.
Hva betyr det for Fosen Vind?
Fosen vind mener at driftsgrunnlaget i reindriften ikke blir borte og at vindparkene medfører ulemper for reindriften kun om vinteren. Saken innebærer ikke noen brudd på folkerettigheten og at det er mulig for vindparken og reindriften og sameksistere, mener de.
Hva skjer nå?
I desember 2019 møttes partene i Trondheim tinghus. Der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.
Hva sier dommen?
Frostating lagmannsrett kom 8. juni med en enstemmig avgjørelse at beiteområdene til reineierne er tapte. Fosen Vind er dømt til å betale ca. 89 milloner kroner i erstatning til Fovsen-Njaarke som et resultat at distriktet må legge om drifta og begynne med tilleggsforing om vinteren. Saken er anket og blir behandlet i Høyesterett i august 2021.
11. oktober 2021 konkluderer Høyesterett enstemmig at utbyggingen var i strid med urfolks rettigheter, i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett kom også fram til at Fosen vind må ut med flere millioner i erstatning til reinbeitedistriktet.
Historisk høy erstatning
Advokat Andreas Brønner har representert sør-gruppen i Fosen-saken.
– Erstatningen er historisk høy fordi reindriften tidligere alltid har fått relativt beskjedene erstatninger i lignende saker, sier han.
Han forklarer at dommen kan ha betydning i kommende vindkraftprosjekter. Den fastslår at vindkraftverk og reindrift ikke er forenlig å drive i samme område.
Advokat Andreas Brønner, representerte sør-gruppen i Fovsen Njaarke.
Foto: Erik Lieungh– Avgjørelsen kan bidra til å stenge for vindkraftutbygginger på 40 prosent av Norges landareal, det vil si hele det samiske reinbeiteområdet fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, forklarer Brønner.
- Les også: FN kan stoppe vindpark i Fosen
Fosen Vind: – Avgjørelsen er notert
– Vi noterer at lagmannsretten har konkludert med at konsesjonen er gyldig og ikke innebærer brudd med folkeretten. Nå vil vi sette oss grundig inn i kjennelsen, skriver kommunikasjonsrådgiver Torbjørn Steen i Fosen Vind i en e-post til NRK.
Fristen for å anke dommen fra Frostating lagmannsrett er 23. august 2020.
Reineierne er glad for at de vant frem med viktigheten av områdene som er tapte og at erstatnings summen økte betraktelig. Likevel vil en del av kulturen forsvinne.
– Verdien av reindriftskulturen som vi ikke lenger kan videreføre, kan ikke erstattes med penger, forklarer Maja Kristine Jåma.