Hopp til innhold

Får 90 millioner kroner – nå frykter Maja Kristine (26) for framtida

Vindkraftutbygger må betale gigant-erstatning til reineierne på Fosenhalvøya i Trøndelag. Samene mister store landområder for alltid.

Maja Kristine Jåma

SATT UT: – Dommen har vel ikke sunket helt inn enda, jeg er litt satt ut. Maja Kristine Jåma har hatt mange tanker og følelser de siste dagene etter dommen kom.

Foto: Máret Steinfjell / Sameradion & SVT Sápmi

Maja Kristine Jåma har aldri tvilt på om hun vil å ta over reindrifta etter faren. Nå kjenner hun på usikkerheten etter at dommen fra lagmannsretten varsler om drastiske endringer i dagens reindrift.

– Jeg har alltid tenkt at jeg har lyst til å ta over, men forholdene kommer til å endre seg veldig nå. Drifta blir en helt annen enn den man er oppvokst med og lært, sier hun til NRK.

Erstatningen er på nesten 90 millioner kroner. Det skal dekke kostnadene de nå møter når de må legge om drifta, for å bygge gjerdeanlegg og fôre reinsdyra store deler av vinteren for all fremtid.

Maja Kristine Jåma

«La fjella leve»: Maja Kristine Jåma har kjempet mot vindkraftutbyggingen på Fosen lenge, her fra en demonstrasjon i 2017.

Foto: Hilde Grande / NRK

Tiltaket er kulturelt sett svært problematisk fordi det er i strid med dagens reindrift som går ut på at dyra beiter fritt året rundt.

Landområder tapt for alltid

Reindriftssamene har i over 20 år kjempet mot vindkraftverk på Fosenhalvøya i Trøndelag.

Fosen Vind holder på å bygge en av Europas største vindparker, i Fovsen Njaarkes reinbeiteområder.

I fjor møttes partene i Trondheim tinghus, der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.

Avgjørelsen er nå klar. En enstemmig lagmannsrett var ikke i tvil om at store beitearealer, spesielt Roan- og Storheia-området har gått tapt for vindparkene.

Dermed ble reinbeitedistriktet tilkjent 89 millioner kroner i erstatning.

Denne summen blir fordelt mellom seks driftsenheter. De årlige utbetalingene til hver driftsenhet blir da ca. 300 000 kroner. Det blir også tildelt engansummer i form av utgifter, som oppstår da de blant annet må sette opp store gjerdeanlegg.

Ordløs og satt ut

Etter alle utbyggingene på Fosenhalvøya blir møtet med området alltid sterkt for Maja.

– Hver gang jeg er i Storheia og i Fosen generelt, blir jeg ganske ordløs og satt ut. At det faktisk er lov, sier Maja Kristine Jåma.

Utbygging av Roan vindpark

STØRSTE: Fosen Vind etablerer Europas største vindkraftprosjekt på land, seks store vindparker i Trøndelag. Storheia er den største av vindparkene med 80 vindturbiner.

Foto: Vestas

Reineieren Arvid Jåma (70) har vært med kjempet mot utbygginger siden saken startet for ca. 20 år siden, også han har sine tvil om avgjørelsen.

– Dommen tilsier jo at vi skal drive med fôring store deler av vinterhalvåret, men er det reindrift da? Det er ikke reindrift etter min mening å fôre systematisk, sier Jåma.

Arvid Jåma

Arvid Jåma har pensjonert seg og sønnen han har nå tatt over driften i Fovsen Njaarke.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt er delt i to grupper, nord- og sørgruppen. Sør-gruppen alene har mistet totalt 130 km². Tapet av beiteareal for Sørgruppen er 46 ganger større enn tapt beiteareal i Alta-saken (2,8 km²).

NRK forklarer

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Fosen Vind skal sette opp 188 vindmøller og bygge 181 km med vei, fordelt på fire vindkraftparker inne i beiteområdene til Fosen reinbeitedistrikt. Det blir et av Europas største vindpark på land. Det skaper en konflikt mellom vindkraftverk-utbyggere og blant annet reineiere i Trøndelag.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva betyr det for reindriften?

De mener at mye av beiteområdene går tapt til vindkraftverk, reineiere frykter derfor at to av seks familier må slutte med reindrift. Arbeidsoppgaver som samling, gjeting og merking av rein vil være samme mengde jobb, med med færre arbeidere.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva betyr det for Fosen Vind?

Fosen vind mener at driftsgrunnlaget i reindriften ikke blir borte og at vindparkene medfører ulemper for reindriften kun om vinteren. Saken innebærer ikke noen brudd på folkerettigheten og at det er mulig for vindparken og reindriften og sameksistere, mener de.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva skjer nå?

I desember 2019 møttes partene i Trondheim tinghus. Der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva sier dommen?

Frostating lagmannsrett kom 8. juni med en enstemmig avgjørelse at beiteområdene til reineierne er tapte. Fosen Vind er dømt til å betale ca. 89 milloner kroner i erstatning til Fovsen-Njaarke som et resultat at distriktet må legge om drifta og begynne med tilleggsforing om vinteren. Saken er anket og blir behandlet i Høyesterett i august 2021.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

11. oktober 2021 konkluderer Høyesterett enstemmig at utbyggingen var i strid med urfolks rettigheter, i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett kom også fram til at Fosen vind må ut med flere millioner i erstatning til reinbeitedistriktet.

Historisk høy erstatning

Advokat Andreas Brønner har representert sør-gruppen i Fosen-saken.

– Erstatningen er historisk høy fordi reindriften tidligere alltid har fått relativt beskjedene erstatninger i lignende saker, sier han.

Han forklarer at dommen kan ha betydning i kommende vindkraftprosjekter. Den fastslår at vindkraftverk og reindrift ikke er forenlig å drive i samme område.

Advokat Andreas Brønner

Advokat Andreas Brønner, representerte sør-gruppen i Fovsen Njaarke.

Foto: Erik Lieungh

– Avgjørelsen kan bidra til å stenge for vindkraftutbygginger på 40 prosent av Norges landareal, det vil si hele det samiske reinbeiteområdet fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, forklarer Brønner.

Fosen Vind: – Avgjørelsen er notert

– Vi noterer at lagmannsretten har konkludert med at konsesjonen er gyldig og ikke innebærer brudd med folkeretten. Nå vil vi sette oss grundig inn i kjennelsen, skriver kommunikasjonsrådgiver Torbjørn Steen i Fosen Vind i en e-post til NRK.

Fristen for å anke dommen fra Frostating lagmannsrett er 23. august 2020.

Reineierne er glad for at de vant frem med viktigheten av områdene som er tapte og at erstatnings summen økte betraktelig. Likevel vil en del av kulturen forsvinne.

– Verdien av reindriftskulturen som vi ikke lenger kan videreføre, kan ikke erstattes med penger, forklarer Maja Kristine Jåma.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK