Hopp til innhold

Får 90 millioner kroner – nå frykter Maja Kristine (26) for framtida

Vindkraftutbygger må betale gigant-erstatning til reineierne på Fosenhalvøya i Trøndelag. Samene mister store landområder for alltid.

Maja Kristine Jåma

SATT UT: – Dommen har vel ikke sunket helt inn enda, jeg er litt satt ut. Maja Kristine Jåma har hatt mange tanker og følelser de siste dagene etter dommen kom.

Foto: Máret Steinfjell / Sameradion & SVT Sápmi

Maja Kristine Jåma har aldri tvilt på om hun vil å ta over reindrifta etter faren. Nå kjenner hun på usikkerheten etter at dommen fra lagmannsretten varsler om drastiske endringer i dagens reindrift.

– Jeg har alltid tenkt at jeg har lyst til å ta over, men forholdene kommer til å endre seg veldig nå. Drifta blir en helt annen enn den man er oppvokst med og lært, sier hun til NRK.

Erstatningen er på nesten 90 millioner kroner. Det skal dekke kostnadene de nå møter når de må legge om drifta, for å bygge gjerdeanlegg og fôre reinsdyra store deler av vinteren for all fremtid.

Maja Kristine Jåma

«La fjella leve»: Maja Kristine Jåma har kjempet mot vindkraftutbyggingen på Fosen lenge, her fra en demonstrasjon i 2017.

Foto: Hilde Grande / NRK

Tiltaket er kulturelt sett svært problematisk fordi det er i strid med dagens reindrift som går ut på at dyra beiter fritt året rundt.

Landområder tapt for alltid

Reindriftssamene har i over 20 år kjempet mot vindkraftverk på Fosenhalvøya i Trøndelag.

Fosen Vind holder på å bygge en av Europas største vindparker, i Fovsen Njaarkes reinbeiteområder.

I fjor møttes partene i Trondheim tinghus, der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.

Avgjørelsen er nå klar. En enstemmig lagmannsrett var ikke i tvil om at store beitearealer, spesielt Roan- og Storheia-området har gått tapt for vindparkene.

Dermed ble reinbeitedistriktet tilkjent 89 millioner kroner i erstatning.

Denne summen blir fordelt mellom seks driftsenheter. De årlige utbetalingene til hver driftsenhet blir da ca. 300 000 kroner. Det blir også tildelt engansummer i form av utgifter, som oppstår da de blant annet må sette opp store gjerdeanlegg.

Ordløs og satt ut

Etter alle utbyggingene på Fosenhalvøya blir møtet med området alltid sterkt for Maja.

– Hver gang jeg er i Storheia og i Fosen generelt, blir jeg ganske ordløs og satt ut. At det faktisk er lov, sier Maja Kristine Jåma.

Utbygging av Roan vindpark

STØRSTE: Fosen Vind etablerer Europas største vindkraftprosjekt på land, seks store vindparker i Trøndelag. Storheia er den største av vindparkene med 80 vindturbiner.

Foto: Vestas

Reineieren Arvid Jåma (70) har vært med kjempet mot utbygginger siden saken startet for ca. 20 år siden, også han har sine tvil om avgjørelsen.

– Dommen tilsier jo at vi skal drive med fôring store deler av vinterhalvåret, men er det reindrift da? Det er ikke reindrift etter min mening å fôre systematisk, sier Jåma.

Arvid Jåma

Arvid Jåma har pensjonert seg og sønnen han har nå tatt over driften i Fovsen Njaarke.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt er delt i to grupper, nord- og sørgruppen. Sør-gruppen alene har mistet totalt 130 km². Tapet av beiteareal for Sørgruppen er 46 ganger større enn tapt beiteareal i Alta-saken (2,8 km²).

NRK forklarer

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Fosen Vind skal sette opp 188 vindmøller og bygge 181 km med vei, fordelt på fire vindkraftparker inne i beiteområdene til Fosen reinbeitedistrikt. Det blir et av Europas største vindpark på land. Det skaper en konflikt mellom vindkraftverk-utbyggere og blant annet reineiere i Trøndelag.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva betyr det for reindriften?

De mener at mye av beiteområdene går tapt til vindkraftverk, reineiere frykter derfor at to av seks familier må slutte med reindrift. Arbeidsoppgaver som samling, gjeting og merking av rein vil være samme mengde jobb, med med færre arbeidere.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva betyr det for Fosen Vind?

Fosen vind mener at driftsgrunnlaget i reindriften ikke blir borte og at vindparkene medfører ulemper for reindriften kun om vinteren. Saken innebærer ikke noen brudd på folkerettigheten og at det er mulig for vindparken og reindriften og sameksistere, mener de.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva skjer nå?

I desember 2019 møttes partene i Trondheim tinghus. Der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva sier dommen?

Frostating lagmannsrett kom 8. juni med en enstemmig avgjørelse at beiteområdene til reineierne er tapte. Fosen Vind er dømt til å betale ca. 89 milloner kroner i erstatning til Fovsen-Njaarke som et resultat at distriktet må legge om drifta og begynne med tilleggsforing om vinteren. Saken er anket og blir behandlet i Høyesterett i august 2021.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

11. oktober 2021 konkluderer Høyesterett enstemmig at utbyggingen var i strid med urfolks rettigheter, i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett kom også fram til at Fosen vind må ut med flere millioner i erstatning til reinbeitedistriktet.

Historisk høy erstatning

Advokat Andreas Brønner har representert sør-gruppen i Fosen-saken.

– Erstatningen er historisk høy fordi reindriften tidligere alltid har fått relativt beskjedene erstatninger i lignende saker, sier han.

Han forklarer at dommen kan ha betydning i kommende vindkraftprosjekter. Den fastslår at vindkraftverk og reindrift ikke er forenlig å drive i samme område.

Advokat Andreas Brønner

Advokat Andreas Brønner, representerte sør-gruppen i Fovsen Njaarke.

Foto: Erik Lieungh

– Avgjørelsen kan bidra til å stenge for vindkraftutbygginger på 40 prosent av Norges landareal, det vil si hele det samiske reinbeiteområdet fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, forklarer Brønner.

Fosen Vind: – Avgjørelsen er notert

– Vi noterer at lagmannsretten har konkludert med at konsesjonen er gyldig og ikke innebærer brudd med folkeretten. Nå vil vi sette oss grundig inn i kjennelsen, skriver kommunikasjonsrådgiver Torbjørn Steen i Fosen Vind i en e-post til NRK.

Fristen for å anke dommen fra Frostating lagmannsrett er 23. august 2020.

Reineierne er glad for at de vant frem med viktigheten av områdene som er tapte og at erstatnings summen økte betraktelig. Likevel vil en del av kulturen forsvinne.

– Verdien av reindriftskulturen som vi ikke lenger kan videreføre, kan ikke erstattes med penger, forklarer Maja Kristine Jåma.

Korte nyheter

  • UiT:s eanemus guorus oahpposaji

    Les på norsk.

    UiT - Norgga árktalaš universitehtas (UiT) leat eanemus guorus oahpposajit iežaset oahpuin buot Norgga universitehtain ja allaskuvllain. UiT:s leat ain 72 oahpus guorus sajit.

    Nu čájehit logut Samordna opptak:as.

    51 dáid oahpuin gullet Romssa oahppobáikái. Eará oahput gullet oahppobáikkiide Álttás, Áhkkánjárggas, Bådådjos, Måefies ja Hársttákas.

    Lávvardaga suoidnemánu 20. beaivvi dii. 09.00 rahppo vejolašvuohta ohcat guoros oahpposajiid. Guoros sajiide besset dađistaga ohccit, ja danin berre ge ohcat árrat.

    Leat oktiibuot 501 guorus oahpposaji Norgga universitehtain ja allaskuvllain.

  • Verddečiekčamat álgán

    Dán vahkkoloahpa lágiduvvojit Verddečiekčamat Buvrovuonas.

    21 dievdojoavkku ja 4 nissonjoavkku galget bearjadaga ja lávvordaga čiekčat oktiibuot 76 čiekčama.

    Dát dievdojoavkkut gilvalit:

    Deatnogátte Searat

    Låvan IL

    MÁHKARÁVJU-SIIDA, Marbolon, Mauken

    Reisa JR

    Suolohasat_Joahkonjárga

    Ábborášša

    Fiettar_Sievju

    Hjemmeluft BK

    Lopphavet

    Mowi

    Spiertagáisá_Lágesduottar

    Fávrrosorda

    KOIF

    Kvænangen_Návuotna United

    Mælen Navuotna

    Skuohtanjárga

    Indre Kvænangen

    Lákkonjárga

    Langfjorden

    Rotsund Rangers

    Silvetnjárga

    Dát nissonjoavkkut gilvalit:

    Joahkohágat

    Lákkonieiddat

    Reisajentene

    Áidonat

    Amanda Karoline Jørgensen er med i Verddeturneringen
    Foto: Liv Inger Somby/NRK
  • UiT med flest ledige studier

    Det er ledige studieplasser ved 72 studier ved UiT – Norges arktiske universitet.

    UiT har med deg flest studier ved ledige plasser av samtlige universiteter og høgskoler i Norge.

    Det viser en oversikt fra Samordna opptak, som fredag ble publisert.

    Seks av studiene knyttes til studiested Alta, seks ved Alta/Narvik, ett studie i både Bodø og Mo i Rana, to ved studiested Harstad, fem ved studiestad Narvik og 51 ved studiested Tromsø.

    Lørdag 20. juli klokken 09.00 åpner muligheten for å søke på de ledige studieplassene. De ledige plassene har løpende opptak, som gjør at de første som søker blir vurdert for tilbud.

    Det er i alt ledige studieplasser på ved 501 studier på universitet og høgskoler i Norge.

    Oddmund Hoel på besøk på UiT - Norges arktiske universitet i Harstad
    Foto: Henrik Einangshaug / NRK