Norgeshistoriens største vindkraftprosjekt er satt i drift

Vindturbinene på Fosen vil produsere over fem ganger mer strøm enn det Altavassdraget i sin tid ble bygd ut for.

Det norske storsamfunnet kan bli forsynt med over tre tusen gigawattimer med energi i året fra Fosenutbyggingen. Det er det samme som 3 milliarder kilowattimer.

Ordføreren i Åfjord, landets største vindkraftkommune, etterspør at staten bestemmer seg for hvilken vei landet skal gå for energiproduksjon i framtida.

– Da vi sa ja til dette kom noen og klappet oss på skulderen og sa: «Bra Åfjord! Dere tar en for laget fordi Stortinget har bestemt at vi skal ha landbasert vindkraft». Du fikk litt skryt. De siste årene har det ikke vært så mye skryt, det har vært mer klaps på kinnet, og «hva har dere gjort egentlig?», sier ordfører i Åfjord kommune, Vibeke Stjern.

Utbyggingen er den største i Europa for landbasert vindkraft, og er gjort av selskapet Fosen Vind, som består av Statkraft, TrønderEnergi og det europeiske investorkonsortiet Nordic Wind Power DA.

Kommunestyret i Åfjord avgjorde at utbyggingen ble noe av.

Ti år senere sitter kommunen med en erfaring få kan vise til. De vet hvordan det er å leve med en utbygging. Og de vet hva det vil si å stå midt i en samfunnsdebatt som snur.

– Debatten har endret seg helt. Det er økt motstand, skepsis og engasjement rundt vindkraft på land. Det haster med en avklaring av hva landet ønsker, sier Stjern.

Fosen særlig omstridt

Anleggsarbeidet i fjellene på Fosen kom i gang i 2016. Utbyggingen har hele tiden vært i konflikt med reininteresser i området. Det er bygd i underkant av 200 kilometer totalt med anleggsveier.

Vill natur er ikke lengre like urørt.

Særlig har dette vært en utfordring for reindriftsnæringa i området Storheia.

Den langvarige striden skal behandles i høyesteretts storkammer. Storkammer brukes når en sak anses å være spesielt viktig.

– En kan ikke erstatte tapte naturområder med penger. Lagmannsretten slo fast at Storheia er tapt som reinbeite. Selv om man kommer fram til en økonomisk erstatning, så vil det aldri rette opp for de verdifulle beiteområdene for reindrifta som er borte for ettertida, sier pensjonert reineier Arvid Jåma.

– Det eneste vi ikke har lyktes med er å oppnå en minnelig avtale med reindriften om erstatningen for driftsfasen, men dette blir avgjort i retten senere i år, og vi ser fram til å gjøre opp for oss når erstatningen er fastsatt en gang for alle, sier kommunikasjonssjef i Fosen Vind, Torbjørn Steen.

Strøm til batterifabrikker

Norge har satt seg klimamål. Flere svært kraftkrevende batterifabrikker er under planlegging i Norge. Det jobbes med elektriske alternativer til fossilt drivstoff både på landjorda, til vanns, og i lufta.

Samfunnet er i ferd med å elektrifiseres. I Norge og i utlandet.

Stjern mener det er på tide man bestemmer seg for hvor strømmen til alt dette skal komme fra.

– Batterifabrikk og datalagringssenter ønskes utbygd, hydrogen og ammoniakk ønskes produsert. Det krever mye kraft å ha disse tingene på plass, og hvor skal den komme fra? Jeg håper debatten snur dit hen at man får denne diskusjonen og at staten bestemmer seg hvilken vei en skal gå, sier Stjern.

Produksjonskapasiteten i anleggene på Fosen tilsvarer en tredel av den totale produksjonen av fornybar energi fra vind i Norge i fjor.

– Fosen Vind er veldig tilfreds med at alt står ferdig i riktig tid og innenfor budsjett. Vi er veldig stolte av anlegget og at vi leverer store mengder fornybar energi på nettet, sier Steen.

Langsiktig avtale Hydro

Nordic Wind Power DA eier 40 prosent av selskapet og har inngått en langsiktig avtale med Hydro om levering av kraft. Statkraft er største eier, og de leverer sin andel inn på nettet, hvor markedet bestemmer hvor den til slutt ender.

– For Statkraft sin del så har vi ingen nye vindprosjekter vi er klare for å starte med i Norge nå. Vi har noen konsesjoner som vi fortsatt jobber med. Vi er engasjert i prosjekter i Scotland, Irland og Brasil, sier prosjektdirektør i Statkraft, Jan Petter Birkeland.

Steen mener det tette samarbeidet med lokalmiljøet i de ulike kommunene har vært helt avgjørende for å nå dit de er i dag på Fosen.

– Sett fra vårt ståsted fremstår den enorme endringen i holdningen til vindkraft i samfunnet som litt fremmed. Vi har bygd og driftet anlegg i positiv og tett dialog med naboer og berørte og hatt en veldig god kommunikasjon med lokalmiljøet. Vi hadde ikke greid dette uten et godt samarbeid med dem, sier Steen.

20 prosent tilbake til nærmiljøet

Åfjord kommune hadde som mål for utbyggingen at 20 prosent av beløpet som ble investert skulle tilbakeføres til kommunen og regionen i form av verdiskapning.

I Fosen Vind-prosjektet er det investert 11 milliarder kroner.

Over 2,5 milliarder kroner har gått til lokale og regionale leveranser, som for eksempel kontrakter med entreprenører.

– Folk hatt fordeler ved dette ved at veldig mange har hatt jobb her under utbygginga. Det er også ikke minst gjort veldig mye med infrastrukturen i området. Mange har jobbet hardt for at det skal bli lokal verdiskapning. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med utbyggerne, sier Stjern.

Eiendomsskatten til de fem vertskommunene er på totalt rundt 70 millioner kroner årlig.

Levetiden på vindmøllene på Fosen er beregnet til rundt 25 år.

Fosen Vind skal ikke bygge ut mer for vindkraft.

Ville gjort det på nytt

Stjern mener hun ville gått for vindkraftutbygging på nytt, hadde hun fått valget i dag.

– Hvis det ikke hadde vært store endringer i konsekvensutredninger eller det ikke hadde kommet fram noe nytt, hadde jeg det. Kommuner vegrer seg nå fordi debatten har vært stygg. Den er svart – hvit, og det er ikke forståelse for den andre siden. Jeg er fornøyd med utbyggingen, sier Stjern.

Hun sier kommunen føler seg liten i forhold til interessekonflikten som er mellom utbyggerne og den samiske drifta i fjellene.