Reineierne kjemper mot vindkrafta – klare for historiske forhandlinger i Høyesterett

– Det viktigste for oss er å få kjent konsesjonen ugyldig. Vi mener konsesjonen til Fosen Vind på Storheia i Trøndelag er gitt på feil grunnlag, og at konsekvensene for oss ikke er godt nok belyst.

Det sier Leif Arne Jåma i Fosen reinbeitedistrikt.

Han og flere representanter fra reinbeitedistriktet skal være til stede i Høyesterett, når de historiske forhandlingene starter i storkammeret onsdag morgen.

Det er saker av stor prinsipiell betydning som ender i storkammer, og det er satt av fem dager til saken.

Byggingen av Storheia vindpark i Åfjord kommune på Fosen startet i 2016. Siste turbin var på plass høsten 2019.

Med sine totalt 80 turbiner er vindkraftanlegget Norges største.

Reineierne i området har lenge kjempet mot anlegget, som nå har vært i full drift i et drøyt halvår.

De mener utbyggingen er i strid med urfolks rettigheter nedfelt i artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

90 millioner i erstatning

Da saken ble behandlet i Frostating lagmannsrett i fjor, fikk reindrifta en historisk høy erstatning på om lag 90 millioner kroner.

De fikk medhold i at Storheia er tapt som beiteområde på senvinteren, og at reineierne derfor må gå over til vinterfôring.

Sørgruppen i Fosen reinbeitedistrikt vil heller ha beiteområdet i behold for fremtidige generasjoner enn en stor økonomisk erstatning, og anket derfor saken til Høyesterett.

Alle parter anket

Reineierne var ikke de eneste som anket avgjørelsen i lagmannsretten. Alle parter anket, og på ulikt grunnlag.

Fosen Vind anket da de mener erstatningen er altfor høy, og at det ikke ble brukt riktig lovanvendelse ved fastsettelsen av erstatningsbeløpet.

Lagmannsretten har nemlig inkludert kostnadene knyttet til etablering av et fôringsanlegg for nær halvparten av reinflokken.

Fosen Vind mener erstatningen kun skal knyttes til det økonomiske tapet.

– Vi mener avgjørelsen i lagmannsretten er i strid med prinsippet om at erstatningen skal knyttes konkret til det økonomiske tapet som vindparken påfører reindrifta.

Det sier Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef i Fosen Vind.

– Vi mener også at omfanget av virkningene er mindre enn det som er beskrevet i kjennelsen.

Ser frem til avklaring

Steen sier videre at de ser frem til å få en endelig avklaring på erstatningsspørsmålet, så partene kan se fremover.

– Vi er de første til å erkjenne at denne vindparken medfører ulemper for reindrifta, og ønsker å gjøre opp for de tapene som reindrifta blir påført.

Statnett har også anket kjennelsen, da de i lagmannsretten ble holdt solidarisk ansvarlig med Fosen Vind.

Statnett har ikke bygget vindkraftverk, og har heller ikke ekspropriert grunn for å bygge vindkraft. De mener kjennelsen bygger på feil lovanvendelse.

Staten støtter Fosen Vind

Olje- og energidepartementet støtter Fosen Vinds anke og trer inn som partshjelper når saken tas opp i Høyesterett.

Departementet står fast på at konsesjonen er gyldig, og at vedtaket ikke diskriminerer eller nekter noen å fortsette reindriftsvirksomhet eller samisk kulturutøvelse.

Regjeringsadvokaten mener lagmannsretten har hatt en uriktig forståelse av erstatningsreglene.

– Viktigste sak siden Alta-saken

11 dommere deltar når Høyesterett starter ankeforhandlingene i storkammer.

De fleste saker blir behandlet av fem dommere. Storkammer blir brukt når saker er spesielt viktige. Forhandlinger i storkammer skjer normalt et par ganger i året.

– Dette er den viktigste saken som berører samiske interesser siden Alta-saken, sier Leif Arne Jåma.

– Staten skal støtte den samiske befolkning og reindrifta. De gjør ikke det når de velger å ta parti med Fosen Vind mot oss. Vi føler oss ikke inkludert som borgere i det norske samfunnet når staten velger å gjøre det sånn.