– Det er stor usikkerhet knyttet til miljøeffekten av lusemidler i oppdrettsanlegg. Derfor strammer vi nå inn reglene for bruk av slike legemidler ut ifra et føre-var-hensyn, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til NRK.
De nye reglene innebærer at det nå blir forbudt å avluse oppdrettslaks med lusekjemikalier i såkalt badebehandling i merd med presenning. Dette gjelder hvis oppdrettsanlegget ligger i et reke- eller gytefelt, eller mindre enn 500 meter fra et slikt felt.
Det nye forbudet vil berøre rundt 430 oppdrettsanlegg i Norge som har fått tillatelse til å være plassert innenfor disse såkalte forbudssonene.
Avlusning av oppdrettsfisken fra disse anleggene er nå bare lov å gjøre i brønnbåter – som må dra ut av forbudssonene for å dumpe badebehandlingsvannet med lusegiften.
– Svært delte meninger
Forslaget til endringer ble sendt ut på høring i fjor høst. Nærings- og fiskeridepartementet mottok totalt 35 høringssvar fra mange ulike instanser, opplyser statsråden.
– Det som vi sendte ut på høring, innføres nå raskt, sier Nesvik til NRK.
– Har dere ikke gjort noen endringer etter høringsrunden?
– Nei. Vi mottok mange høringssvar i saken med svært delte meninger. Jeg har gjort en vurdering ut fra hva forslaget vil bety for miljøet, og for fiskehelse og fiskevelferd, sier Nesvik.
IKKE OVERRASKET: Fagsjef i bransjeforeningen Sjømat Norge, Ketil Rykhus.
Foto: Sjømat NorgeKan gå ut over fiskevelferden
Bransjeforeningen Sjømat Norge – som representerer 550 fiskeri- og havbruksbedrifter over hele landet – mener innstrammingen vil gi konsekvenser for en del bedrifter.
– Dette vil komplisere lusearbeidet for dem som frem til nå har behandlet oppdrettslaksen i merd. Disse må nå bruke brønnbåt til dette, sier fagsjef i Sjømat Norge, Ketil Rykhus, til NRK.
Rykhus sier regelendringene var som forventet. Han understreker at økt bruk av brønnbåter kan gå ut over fiskevelferden, siden man må håndtere fisken mer.
– Vi føler kanskje at det argumentet ikke har blitt vektlagt nok. Men når det er sagt, så presiserte departementet i sitt høringsbrev at dette kun er midlertidige tiltak.
Sjømat Norge forventer at departementet vil evaluere effekten av innstrammingen allerede i slutten av året.
Følger nøye med forskningsresultat
Fiskeriministeren understreker at det er viktig å få gjennomført forskningsprosjekt som undersøker både bruk og påvirking av hydrogenperoksid i oppdrettsnæringen.
– Vi bevilger blant annet midler til forskning på hvorvidt torskestammene blir påvirket av oppdrett. Vi følger nøye med på resultatene av all forskning, sier Nesvik.
– Men det er fortsatt lov å dumpe lusekjemikalier i gyteområder – i motsetning til i gytefelt. Hvorfor?
– For det første ville en slik regelendring ville ha påvirket rundt 660 oppdrettsanlegg, istedenfor 430. Dessuten er det slik at alle aktører uansett må handle ut fra et forsvarlighetshensyn som allerede er i regelverket. Det er ikke fritt frem. Å dumpe lusemidler i et slikt område, midt i gytesesongen, er åpenbart ikke forsvarlig, sier Nesvik til NRK.
SKUFFET: Generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Aschehoug Esmark.
Foto: Else Karine Archer / NRKMener dette ikke er føre-var
Generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Aschehoug Esmark, er skuffet over at regjeringen ikke kommer med større innstramminger.
– Det er i utgangspunktet helt håpløst at det er tillatt å slippe ut kjemikalier og medisiner rett ut i sjøen, sier Esmark til NRK.
Hun påpeker at det er mye kunnskap som tilser at lusekjemikaliene er skadelig for miljøet. Naturvernforbundet er skuffet over at departementet ser bort fra de faglige rådene om at gyteområder skulle ha vært skånet.
– Fiskeriministeren tar feil når han sier dette er å være føre-var. Hvis vi skulle ha brukt føre-var-prinsippet, så hadde vi hatt et totalforbud mot å slippe slike kjemikalier ut i sjøen, sier Esmark.
NRK avdekket ulovlig dumping
13. august 2018 avslørte NRK at det har foregått ulovlig dumping av hydrogenperoksid i sjøen – uten at aktørene har blitt straffet for dette.
I etterkant fikk fiskeriministeren kraftig kritikk fra flere hold for å ta for lett på ny forskning som viste at lusegiften hydrogenperoksid var langt farligere for reker og miljø enn tidligere antatt.
Både Fiskarlaget og Norges Kystfiskarlag – samt Naturvernforbundet, Miljøvernforbundet, Bellona og WWF – har tatt til orde for at regjeringen burde stramme inn reglene. MDG og SV tok opp spørsmålet flere ganger på Stortinget.
21. september ble oppdrettsnæringen kalt inn på et møte hos fiskeriminister Nesvik – og 25. september varslet regjeringen at de ville innføre strengere regler for bruk av lusemidler.
Forslaget om å blant annet forby utslipp av lusekjemikalier ved oppdrettsanlegg, ble sendt ut på høring 1. oktober av Nærings- og fiskeridepartementet.
Avslørte full forvirring rundt regelverket
I løpet av det siste halve året har NRK publisert en rekke artikler om bruken og konsekvensene av lusemidler i oppdrettsnæringen.
Vi har blant annet har avdekket at det har vært full forvirring rundt reglene – selv Fiskeridirektoratet har innrømmet feiltolkning av regelverket som de skal sørge for at næringen følger.
Næringen selv har pekt på at det har vært vanskelig å forholde seg til regelverket som har vært gjeldende siden 2017.
Det har vist seg at myndighetene ikke har hatt mulighet for å straffe eller bøtelegge selskaper som for eksempel har dumpet lusekjemikalier ulovlig.
– Nå forventer jeg at aktørene følger opp innstrammingene i regelverket som vi kommer med, sier fiskeriminister Nesvik til NRK.
Har fjernet «smutthull»
NRK har avdekket at det var et smutthull i regelverket som gjorde at det var helt i henhold til regelverket å dumpe lusemidler midt i forbudssonene, så lenge avlusningen ble gjort rett i merden eller hvis brønnbåtene var fortøyd ved oppdrettsanlegget som var plassert der.
Det var nemlig ulike utslippsregler som gjaldt for brønnbåtene og for oppdrettsanleggene.
– Er dette «smutthullet» nå borte?
– Ja, det er nå borte.
– Hva tenker du om det nå er blitt sånn?
– Jeg er klar over at det er ulike ståsted blant aktører om hvorvidt vi går langt nok. Samtidig er det andre som mener at vi ikke burde gjort disse regelendringene. Men jeg som statsråd må ta dette på alvor, derfor velger jeg å stramme inn og fjerne tvilen om hvordan disse tingene skal praktiseres.
De nye reglene vil tre i kraft så snart som mulig, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet.
