Advarte mot lusegift – føler seg presset av oppdrettsnæringen

Tre uker etter at NRK fortalte at lusegiften hydrogenperoksid er farligere enn antatt, velger forskningsinstituttet IRIS i Stavanger å publisere en presisering på sine nettsider – hvor de påpeker at denne studien alene ikke viser om hydrogenperoksid skader reker i sjøen.

Seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, mener at instituttledelsen åpenbart er presset til å gå ut med denne meldingen.

– Jeg beklager at ledelsen føler seg presset av industrien til å skrive en slik pressemelding. Det forandrer imidlertid ikke mitt syn på saken. Jeg står fast ved alle mine tidligere uttalelser, sier Bechmann til NRK.

Hun leder det internasjonale forskningsprosjektet som undersøker hvor store skader reker får av hydrogenperoksid, gjennom ulike tester i et spesialbygd laboratorium i Stavanger. Studien startet i 2017 og avsluttes i 2019.

Hardt kritisert av oppdrettsnæringen

Miljøforskeren Bechmann har vært i hardt vær siden hun 10. september uttalte til NRK at myndighetene burde forby bruken av lusekjemikalier:

– Vi har testet flere typer lusemidler. Både hydrogenperoksid og deltametrin gir jo betydelig skade ved fortynninger som er relevante i forhold til det du kan finne i felt. I tillegg har vi jo rekefiskernes bekymringsmeldinger, og med alt dette satt i sammenheng, så synes jeg det er grunn til at myndighetene nå bør sette en stopper for bruken av disse kjemikaliene mot lus.

Flere næringsaktører svarte med å kritisere både Bechmann og laboratorieforsøkene.

120.000 tonn dumpet i havet: Nå viser forskning at lusegiften tar knekken på rekene

Funnene er alarmerende, mener forskere ved IRIS i Stavanger

Mener kjemikalier kan være farlig for reker i sjøen

NRK er kjent med at flere fra oppdrettsnæringen er forarget over hvordan disse funnene er presentert og debattert i media.

De mener forsøkene ikke er overførbare til hvordan hydrogenperoksid virker ute i naturen, og at det er kritikkverdig av Bechmann å gå ut og konkludere før studien i sin helhet er publisert – noe som skjer tidligst i 2019.

Men Bechmann mener fortsatt det er grunnlag for å slå alarm om kjemikaliebruken, på grunn av de overraskende funnene om dødelige langtidseffekter på rekene.

– Labforsøk og spredningsmodeller viser at bruken av kjemikalier mot lakselus er en risiko for reker som lever i områder med mye oppdrett. Jeg anbefaler at myndighetene tar i bruk føre-var-prinsippet for å beskytte kystøkosystemet, sier Bechmann til NRK.

Og nå har hun langt på vei fått gehør av regjeringen.

Vil forby dumping av lusekjemikalier i reke- og gytefelt

I forrige uke varslet fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) at regjeringen nå ønsker å stramme inn reglene.

Tirsdag denne uka sendte Nærings- og fiskeridepartementet ut et høringsbrev, der de foreslår å midlertidig totalforby dumping av lusekjemikalier i nærheten av reke- og gytefelt.

– Det er viktig at vi har et føre-var-perspektiv. Vi ser at det er flere utfordringer knyttet til bruk av hydrogenperoksid og lusebehandling, sier Nesvik.

Regjeringen snur: Vil stramme inn reglene for utslipp av lusegift

Fiskeriministeren vil nå totalforby kjemikalieutslipp i reke- og gytefelt

Vil verken bekrefte eller avkrefte press

Ledelsen ved forskningsinstituttet IRIS forklarer at de hadde et behov for å klargjøre hva studien faktisk handler om – i lys av all oppmerksomhet forskningsprosjektet har fått.

– Men vi understreker samtidig at resultatene fra forskningsstudien ikke er endret, og at dette er en viktig studie knyttet til et svært aktuelt tema, sier IRIS-leder, Kristin Flornes, til NRK.

Hun vil verken bekrefte eller avkrefte at de har blitt presset av ulike aktører til å publisere denne presiseringen nå.

– Vi har valgt å komme med en presisering. Vi har selvsagt dialog med samarbeidspartnere og oppdragsgivere, sier Flornes.

Forskningsprosjektet startet i 2017 og varer ut 2019, og er finansiert av både Forskningsrådet og EU, samt kjemikaliegiganten Solvay. Ved siden av hydrogenperoksid, ble også lusekjemikaliene deltametrin og azametifos testet på reker.

– Ikke kritikk av Bechmanns uttalelser

– Flere aktører fra oppdrettsnæringen har tatt kontakt med NRK i etterkant av presiseringen som dere har publisert. De tolker utspillet fra dere som et dementi. Stiller IRIS seg bak Bechmanns tidligere uttalelser til NRK?

– Dette er en viktig forskningsstudie, og vi stiller oss selvsagt bak resultatene. Vi har presisert at det i en endelig konklusjon også må sees på flere spredningsmodeller og feltforsøk, sier Flornes.

– Men mener dere at Bechmann, som har ledet disse studiene, har opptrådt kritikkverdig når hun har kommunisert funnene?

– I vårt samfunnsoppdrag ligger det at våre forskere skal bidra med uavhengig forskning, og de står fritt til å kommunisere resultatene. Vi har ikke rettet kritikk mot vår medarbeider, sier Flornes.

Lusegiftprodusent har tatt kontakt

Kjemikaliegiganten Solvay, som produserer hydrogenperoksid-middelet Paramove, finansierte ett av tre forsøk i IRIS-studien hvor rekene ble utsatt for Paramove.

Veterinær og forsker i Solvay, Stian Mørch Aaen, bekrefter at de har hatt kontakt med IRIS – men han avviser at de har presset frem noe som helst.

– Som samarbeidspartner i denne studien er det naturlig at vi har møtt IRIS og diskutert dette med dem. IRIS har selv valgt å publisere denne presiseringen, sier Aaen til NRK.

Han påpeker at Solvay er opptatt av at fakta kommer frem, og at det som konkluderes fra studien er korrekt. Han opplever at IRIS nå presiserer forskjellen mellom en laboratoriestudie og en feltstudie.

– Denne viktige forskjellen har ikke har kommet tydelig nok frem i mediedekningen, og vi ser at det er trukket feilaktige konklusjoner som studien ikke gir grunnlag for. Dette er uheldig, også fordi studien ikke er publisert, sier Aaen.

Bransjen frykter tiltak basert på feil premisser

Bransjeforeningen Sjømat Norge – som representerer 550 fiskeri- og havbruksbedrifter over hele landet – mener det er uheldig dersom uttalelser fra forskere om foreløpige funn kan legge feilaktige premisser.

I verste fall kan det gjøre mer skade enn nytte, opplyser fagsjef i Sjømat Norge, Ketil Rykhus.

– Mener Sjømat Norge at fiskeriministerens forslag til tiltak er forhastede?

– I lys av usikkerheten som har blitt skapt i denne saken, så forstår vi fiskeriministerens reaksjon, og initiativet han har tatt. Den videre prosessen nå blir viktig, spesielt når høringsfristen er allerede 15. november, sier Rykhus til NRK.

Vil ikke ha regelverk som er for strengt

– Fiskeriministeren har begrunnet tiltakene med at det er viktig med et føre-var-perspektiv før mer kunnskap er på plass. Er ikke Sjømat Norge enig med fiskeriministeren?

– Vi er enig i at føre-var-prinsippet skal benyttes der det er usikkerhet rundt eksisterende kunnskap. En rekke utspill den siste tiden har skapt usikkerhet knyttet til den kunnskapen vi allerede har om hydrogenperoksid og hvordan stoffet virker i naturen, sier Rykhus og påpeker:

– Alle og enhver bør nå benytte høringstiden til å sette minst en fot i bakken slik at de ekstra føre-var-tiltakene som måtte komme, og som kan bli gjeldende for alle lusemidler, blir proporsjonale – altså at de står i forhold til den miljørisikoen som skal håndteres.

MDG tar opp dumpingforbud i Stortinget

Stortinget åpnet denne uka, og under trontalen la stortingsrepresentant og nasjonal talsperson for MDG, Une Bastholm, frem et forslag der hun ber regjeringen forby uregulert dumping av lusekjemikalier i hav og fjorder.

Hun ber også om en gjennomgang av «den skaden oppdrettsvirksomheten har gjort på havmiljøet, og hva som kan gjøres for å gjenoppbygge reduserte rekebestander langs kysten.»

– Oppdrettsnæringa, slik som alle andre, må ta ansvar for avfallet sitt om vi skal ta vare på naturmangfoldet og dyrelivet i havet, sier Bastholm til NRK.

• Les hele høringsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet
• Havforskningsinstituttet: Lusemiddel hindra hummaryngel i å skjule seg

​