Lusegift farligere enn antatt – over 120.000 tonn dumpet i havet de siste årene

Rekene forsvinner. Det har fiskere langs hele norskekysten fortalt i årevis nå. Flere har hevdet at det kan ha sammenheng med den voksende oppdrettsnæringen – og tilhørende bruk av ulike lusemidler som dumpes i havet.

Det desidert mest brukte middelet mot lakselus er hydrogenperoksid (H₂O₂).

Norges Fiskarlag er bekymret for utviklingen, og de har nylig sendt et brev til Fiskeridirektoratet.

Lusegiften hydrogenperoksid blir imidlertid omtalt som nærmest ufarlig for miljøet av bransjeforeningen Sjømat Norge: «Hydrogenperoksid krever store volumer for hver behandling. Ved bruk brytes det imidlertid raskt ned til vann og oksygen.»

Forskere med oppsiktsvekkende funn

Men nå viser helt ny forskning at hydrogenperoksid skader og dreper reker – selv når kjemikalien er veldig fortynnet.

– Halvparten av rekene døde da de fikk to timer eksponering av 100 ganger fortynnet oppløsning i forhold til det som brukes i oppdrett, altså 15 mg per liter, sier seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, til NRK.

Bechmann har sammen med en rekke andre forskere ved IRIS, et uavhengig og internasjonalt forskningsinstitutt i Stavanger, sett nærmere på miljøeffekter av kjemikalier brukt mot lakselus.

Hun leder et pågående forskningsprosjekt som startet i 2017 og som varer ut 2019. Prosjektet er finansiert av både Forskningsrådet og EU, samt kjemikaliegiganten Solvay. Ved siden av hydrogenperoksid, blir også deltametrin og azametifos testet på reker.

• Sølvtrans innrømmer ulovlig dumping av hydrogenperoksid

De første som tester lusegiften på reker

Fra før av finnes ingen tilsvarende forskning internasjonalt, opplyser Bechmann.

– Det finnes ingen forskning på effekter av disse kjemikaliene på dypvannsreker, men det finnes forskning på andre arter. På grunn av rekefiskernes bekymringsmeldinger er det viktig å finne ut om Pandalus boreales er spesielt følsom for disse kjemikaliene, sier forskeren.

Det har nemlig manglet dokumentasjon på det som rekefiskere lenge har hevdet – at kjemikaliebruken fra oppdrettsnæringen tar knekken på krepsdyr og reker i områder der de brukes.

Senest januar 2017 skrev Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), som finansieres av næringen selv, at det fremdeles er et «kunnskapshull om mulige effekter på det nærliggende miljøet, og det er et stort behov for å evaluere dette.»

Døde først etter tre dager

– Krepsdyr finnes jo ikke bare i rekefelt, men over alt i havet. Det er alle mulige former for krepsdyr langs kysten, og de er viktige deler av økosystemet. Det er selvfølgelig viktig å ta hensyn til at de ikke blir utsatt for stoffer som har høy giftighet for dem, sier Bechmann.

Bechmann forteller om urovekkende funn da de utsatte rekene for hydrogenperoksid over flere dager.

– Ingen døde den første dagen, ingen døde den andre dagen, men på den tredje begynte rekene å dø. Så da vi fulgte dem i rent vann etterpå så kunne vi se at de fleste døde da de ble eksponert for en 100 ganger fortynnet løsning i forhold til det laksen får i oppdrettsanlegget, forklarer forskeren.

Prøver å etterligne fjordmiljø

IRIS har lokaler som er spesialbygd for denne typen forskning. De har pumpesystemer som tar inn sjøvann fra 80 meters dyp, slik at vannet blir fordelt utover i mange tanker som inneholder reker og rekelarver.

Vannet kan stå og renne gjennom disse tankene konstant, slik at miljøet blir svært nært det opprinnelige nede i fjorden. Rekene lever i dette vannet i flere uker før forsøkene starter.

Enkelte av tankene blir så eksponert for forskjellige oppløsninger av hydrogenperoksid. Flere av tankene blir beholdt med rent fjordvann for å kontrollere at de krepsdyrene som ikke blir utsatt for kjemikalier, oppfører seg normalt.

Sprer seg flere kilometer unna

Rekene ble kun utsatt for H2O2 i én eller to timer. Noen fikk en kort puls med hydrogenperoksid i tankene kun én gang – andre fikk tre slike pulser. Etterpå fikk rekene være i rent vann i omtrent en uke. Det ble gjort tre litt ulike forsøk med litt ulik lengde.

– Når vi var nede på 1000 ganger fortynnet løsning fant vi også signifikant økning i dødeligheten, etter tre korte pulser med eksponering, sier Bechmann.

Forskere ved Akvaplan-niva i Trondheim har i samarbeid med Havforskningsintituttet (HI) gjort laboratorieeksperimenter, økotoksikologiske- og oseanografiske modelleringer for å vurdere om konsentrasjoner av hydrogenperoksid ute i miljøet overskrider grenseverdi for effekt for ulike arter.

– Vi fant at hydrogenperoksid holder seg lenge nok i miljøet til å kunne gi effekt på de dyreartene som reagerer raskt på eksponering, som raudåte og dypvannsreke – mens vi ikke forventer effekt på de artene som reagerer langsomt, som rognkjeks og torskeegg. Vi vil understreke at det her kun er snakk om dødelighet, vi har ikke sjekket andre ikke-dødelige effekter som kan oppstå, sier forsker ved Akvaplan-niva, Gro Harlaug Refseth, til NRK.

Resultater fra modellering viser at lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid (1-10 mg/L) kan forekomme rundt tre kilometer unna utslippspunktet, avhengig av om det er sterk eller svak strøm i området.

Blir til luft og vann

Det er oppdrettsnæringen selv som har bedt NRK om å se nærmere på fakta rundt bruken av hydrogenperoksid, etter at vi har publisert en rekke saker om dumping av lusemidler i reke- og gytefelt.

Hydrogenperoksid har av både forskere, myndigheter og oppdrettsnæringen blitt oppfattet som det mest miljøvennlige stoffet som næringen bruker for å bekjempe lakselus.

Det har blitt forklart med at stoffet umiddelbart brytes ned i vannet når det tømmes ut i havet, siden det består av H2O2.

– Veldig kort fortalt så tar hydrogenperoksid livet av lakselusen. Etter at vi har hatt effekten i brønnbåt eller merder så blir hydrogenperoksid omdannet til luft og vann. Når denne reaksjonen går veldig fort, så vil jo effekten dette har i miljøet være av en veldig begrenset karakter, sier fagsjef i Sjømat Norge, Ketil Rykhus, til NRK.

– Men «veldig fort», hva legger dere i det?

– Det er snakk om noen få minutter, eller kanskje opp mot en halvtime, litt avhengig av sjøtemperaturer og strømforhold, sier Rykhus.

Men det finnes studier som peker på at halveringstiden for hydrogenperoksid i sjøvann er på mange dager – to av studiene konkluderer med hele 28 dager.

Tonnevis har blitt dumpet i havet

Selv om bruken av hydrogenperoksid har stupt de siste to årene, bruker oppdrettsselskapene hvert år flere milliarder kroner for å bekjempe lakselus.

I perioden 2009–2017 har over 120.000 tonn ren hydrogenperoksid blitt solgt til ulike oppdrettsselskap:

Selskapet Chemco er én av de norske distributørene som har tjent seg søkkrike på salget av hydrogenperoksid. Og de mener at denne lusegiften ikke er så ille for miljøet.

– Det er ikke en kjemikalie tilsvarende de vanlige legemidlene. Det er vann med et ekstra oksygenmolekyl, som er utrolig snilt, sier biolog Jan Rune Nordhagen i Chemco til iLaks.

Uopprettelige skader

Historien som fortelles av næringen er altså at hydrogenperoksid nærmest er ufarlig. Men forskningsresultatene fra IRIS viser at selv små konsentrasjonene er nok til å skade og drepe voksne reker.

– Det er ganske selvforklarende, du trenger bare å ta en kikk på kontrollbildene. Se på dette i forhold til den aller svakeste oppløsninga. Her er gjellene i ferd med å ødelegges, sier seniorforsker ved IRIS, Alessio Gomiero.

Vevsskadene i gjellene er irreversible, forklarer den italienske forskeren. Gomiero mener dette kan være en av årsakene til at det går lang tid før de dør.

– Myndighetene bør sette en stopper for kjemikaliene

Grunnen til at IRIS går ut med disse forskningsdataene nå, er at forskerne mener funnene er viktig for den pågående debatten om regelverket rundt dumping av lusemidler i havet.

Det kan ennå ta ett år før forskningen blir publisert – men både forvaltning og politikere har krav på den mest oppdaterte kunnskapen nå, mener forskerne.

– Denne langtidseffekten på rekene kom svært overraskende på oss, sier Bechmann.

Hun mener myndighetene nå må innse at alarmklokkene ringer.

– Vi har testet flere typer lusemidler. Både hydrogenperoksid og deltametrin gir jo betydelig skade ved fortynninger som er relevante i forhold til det du kan finne i felt. Det ser vi fordi det finnes strømmingsmodeller som viser at denne typen konsentrasjoner spres flere kilometer unna utslippet, forklarer Bechmann.

– I tillegg har vi jo rekefiskernes bekymringsmeldinger, og med alt dette satt i sammenheng, så synes jeg det er grunn til at myndighetene nå bør sette en stopper for bruken av disse kjemikaliene mot lus.

I en stortingsmelding i 2015 påpeker regjeringen at oppdrettsnæringen spiller en viktig rolle i Norges fremtid, og at det er «bred politisk enighet om at et visst avtrykk må aksepteres, men at produksjonen skal foregå innenfor miljømessige bærekraftige rammer».

– Vi må kanskje se på bruken på nytt

Bransjeforeningen Sjømat Norge er opptatt av at disse nye forskningsresultatene blir publisert så fort som mulig. Samtidig setter de spørsmålstegn ved hvor representativ funnene er.

– For meg er det for tidlig å kommentere disse funnene, siden forskningsrapporten fortsatt ikke er publisert. Men hvis det som kommer frem i disse forsøkene er riktig – og ikke minst representativt for hvordan miljøet og rekene påvirkes av hydrogenperoksid ute i felt – så må vi se på hele bruken av middelet på nytt. Vi er opptatt av å ta innover oss ny kunnskap, sier fagsjef i Sjømat Norge, Ketil Rykhus, til NRK.

Han påpeker samtidig at bruken av hydrogenperoksid i oppdrettsnæringen er vesentlig lavere enn for noen år siden.

– At middelet er dødelig på skalldyr er ikke overraskende i seg selv, siden hydrogenperoksid er dødelig på lakselus, og vil virke tilsvarende på reker. Det som er interessant her, er effekten og konsentrasjonen over tid, sier Rykhus.

Norge eksporterte sjømat til utlandet for 94 milliarder kroner i 2017 – oppdrettslaksen sto for størsteparten. Bransjeforeningen Sjømat Norge har som mål å doble eksporten fram mot 2040, uten at det skal gå utover reker og fiskere: «Havbruksvirksomhet skal ikke redusere potensialet for kystfiske gjennom påvirkning på marine bestander som for eksempel kysttorsk og reker.»

• Les også: «Sprengstoffet» i fjorden
• Les også: Jon Arne frykter å bli jaga vekk
• Les også: Henlagt fordi alle gjør det