1,8 prosent av dosen av hydrogenperoksid som oppdrettslaksen blir badet i, tok livet av halvparten av raudåtene i laboratorieforsøkene.
De som overlevde, mistet i stor grad evnen til å stikke av fra rovdyr, skriver Havforskningsinstituttet (HI).
– Raudåten er viktig føde for småfisk langs kysten der oppdrettsanleggene ligger. Den formerer seg om våren, når bruken av lusemiddel er på topp. Derfor må vi vite om den kan ta skade av hydrogenperoksid, sier doktorgradsstipendiat Rosa Escobar-Lux ved Havforskningsinstituttet.
FORSKER PÅ LAKSELUSEMIDLER: Doktorgradsstipendiat Rosa Escobar-Lux er hovedforfatter av den nye vitenskapelige artikkelen om hydrogenperoksid og raudåte.
Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet– Drepte all voksen raudåte
Målet var å finne de minste dødelige dosene. Forskerne badet raudåte i vann med ulike konsentrasjoner hydrogenperoksid i én time. Etter 24 timer i rent vann, så de på utfallet.
– Et bad med 10 prosent av den anbefalte avlusingsdosen for laks, drepte all voksen raudåte, sier Escobar-Lux.
Forskerne testet hvordan raudåten som overlevde de svakere dosene med hydrogenperoksid, oppførte seg i vannet. Dyreplanktonet spretter nemlig unna i et byks når den kjenner en plutselig og uventet turbulens i vannet – som når en fiskekjeft åpner seg.
LABORATORIEFORSØK: Her spretter raudåten unna turbulensen fra det svarte røret i sakte film. Med en liten og målrettet vannstrøm laget forskerne en turbulens – tilsvarende som når en fiskekjeft åpner seg. De filmet reaksjonene til vanlig raudåte, og raudåte som var eksponert for hydrogenperoksid.
Video: HavforskningsinstituttetSjømat Norge: Ikke særlig overraskende
Bransjeforeningen Sjømat Norge – som representerer 680 fiskeri- og havbruksbedrifter over hele landet – er ikke overrasket av forskningsresultatene.
– Det er ikke særlig overraskende at hydrogenperoksid er dødelig for raudåte under eksperimentelle forhold – siden både lakselus og raudåte er små krepsdyr, sier direktør for miljø og helse i Sjømat Norge, Henrik Stenwig, til NRK.
– For øvrig er det satt en fangstkvote på raudåte på 250.000 tonn. Med andre ord, dette er en art det finnes store mengder av, sier Stenwig.
Sjømat Norge mener de nye forskningsresultatene uansett ikke er direkte overførbare til hvordan hydrogenperoksid påvirker raudåte ute i sjøen.
– Disse nye resultatene fra Havforskningsinstituttet er ingen utfordring i seg selv, siden forsøkene er gjort i lab. Det er ikke det samme ute på oppdrettslokalitet – hvor det heller ikke er sikkert at det finnes omfattende forekomst av raudåte i nærliggende område, og som vil påvirkes av konsentrasjonene brukt i forsøket, påpeker Stenwig.
Forteller ikke hvordan det er i sjøen
I havet blir konsentrasjonen av hydrogenperoksid mer og mer fortynnet lenger vekk fra utslippspunktet. Strømforholdene avgjør hvor fort det går.
– Denne forskningen forteller ikke om vi kommer til å finne slike konsentrasjoner av hydrogenperoksid utenfor en merd. Den forteller at dersom det skjer, vil raudåte i området kunne ta skade av det, forklarer Escobar-Lux.
Det er stor forskjell på lakselusbehandling i en oppdrettsmerd og i en brønnbåt som laksen blir tatt om bord i. I brønnbåten skjer avlusingen i en tank, før båten slipper ut badebehandlingsvannet med lusekjemikalier over en avstand på flere kilometer.
– Hydrogenperoksiden vil da bli langt raskere fortynnet og mindre farlig. Samtidig er behandling i brønnbåt en større påkjenning for laksen enn behandling i merd, sier matematiker Pål Næverlid Sævik ved Havforskningsinstituttet.
Nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) som ble publisert i dag, viser at oppdrettsbransjens bruk av hydrogenperoksid har gått ned 90 prosent sammenlignet med toppåret 2015.
Regjeringen strammet inn reglene
I januar 2019, etter mye kritikk og debatt, bestemte daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) å forby utslipp av lusekjemikalier fra oppdrettsanlegg som ligger rett ved reke- og gytefelt.
– Det er stor usikkerhet knyttet til miljøeffekten av lusemidler i oppdrettsanlegg. Derfor strammer vi nå inn reglene for bruk av slike legemidler ut ifra et føre-var-hensyn, uttalte fiskeriministeren til NRK.
Sjømat Norge var svært kritisk til innstrammingen av regelverket.
De uttalte at de forventet at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ville evaluere effekten av innstrammingen allerede i slutten av 2019 – siden departementet i sitt høringsbrev presiserte at dette kun var midlertidige tiltak.
Men departementet har ikke hatt noen slik evaluering. NRK har sendt spørsmål til fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) om hvorvidt de nye forskningsresultatene fra Havforskningsinstituttet vil påvirke regelverket.
«Risikoen for negative miljøeffekter er liten»
Statssekretær Trine Danielsen (H) svarer følgende på e-post, via departementets kommunikasjonsavdeling:
«Jeg er kjent med den nye forskningen fra HI som viser at en viss konsentrasjon av hydrogenperoksid dreper det viktige dyreplanktonet raudåte.»
Danielsen påpeker at det lenge har vært kjent at utslipp av legemidler mot lakselus også kan ha negative effekter på andre arter.
«Dagens bruk av og kunnskap om negative miljøeffekter av legemidler mot lakselus tilsier ikke at risiko for negative miljøeffekter er endret siden de siste innstramninger av regelverket i januar 2019. Risikoen for negative miljøeffekter er liten og akseptabel gitt at gjeldende regelverk følges.»
NRK avdekket ulovlig dumping
13. august 2018 avslørte NRK at det har foregått ulovlig dumping av hydrogenperoksid i sjøen – uten at aktørene har blitt straffet for dette.
I etterkant fikk fiskeriministeren kraftig kritikk fra flere hold for å ta for lett på ny forskning som viste at lusemiddelet hydrogenperoksid var langt farligere for reker og miljø enn tidligere antatt.
21. september i 2018 ble oppdrettsnæringen kalt inn til et møte hos daværende fiskeriminister Nesvik – og 25. september varslet regjeringen at de ville innføre strengere regler for bruk av lusemidler.
