Hopp til innhold

Vil ha din mening om omstridte vindkraftplaner

Inngrepsplanene ble i begynnelsen forsøkt hemmeligholdt – men da planene kom for dagen, ble det reaksjoner. Nå inviterer vassdrags- og energimyndighetene til folkemøter.

Hamnfjell vindpark, Båtsfjord

GIR STRØM, MEN VEKKER PROTESTER: Vindkraftturbiner à la disse bekymrer ofte friluftsinteresser og reindriftsnæringen. Disse er fotograferte ved Hamnefjell vindpark i Båtsfjord på Varangerhalvøya, og er ikke nødvendigvis identiske med dem som planlegges bygget i Rásttigáisá-området.

Foto: Knut Sverre Horn / NRK

«Målet med meldingene er å gi en tidlig varsling av tiltaket», skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i et brev til en rekke instanser.

I brevet inviterer NVE til folkemøter om de omstridte vindkraftutbyggingsplanene nær det populære fjellet Rásttigáisá, i grenseområdet mellom Tana og Lebesby kommuner.

Et av selskapene bak prosjektet ønsket planene hemmeligholdt i begynnelsen, og planene har vekket sterke protester både fra reindriftsnæringen, Sametinget og deler av lokalbefolkningen.

«Gjennom høring av meldingene ønsker NVE å få innspill til hvilke utredninger som bør gjennomføres før utarbeidelse av konsesjonssøknad om bygging og drift av anleggene.», heter det i invitasjonen.

Rásttigáisá

UTSIKT MOT VINDKRAFT?: Dette er Rásttigáisás høyeste punkt, 1066 meter over havet. Herfra vil man i nordlig retning i fremtiden kunne se store deler av vindkraftparken, dersom parken blir en realitet. Selve Rásttigáisá vil imidlertid ikke bli innlemmet i anleggsområdet, men utkikkspunktet er et svært populært utfartsområde for turgåere.

Foto: Stian Strøm

God vindkvalitet og positive ordførere

Prosjektleder Geir Skoglund i Vindkraft Nord har tidligere uttalt at det fra vindkraftperspektiv er god vindkvalitet i området.

– Det er lite turbulens, slik man gjerne får der det er høye fjell. Dette viddeområdet er derfor veldig godt egnet, har Skoglund tidligere uttalt til NRK.

Både Lebesbys og Tanas ordførere har uttalt seg positive til utbyggingsplanene.

– Dette er kjærkomne arbeidsplasser, har tanaordfører Frank Ingilæ (Ap) sagt.

Lebesbyordfører Stine Akselsen (Ap) har, i tillegg til nye arbeidsplasser, pekt på de potensielle skatteinntektene.

– Vindparken vil tilføre titallsmillioner kroner i eiendomsskatt til de to kommunene, har Akselsen uttalt.

Davvi Vindkraftpark

ANLEGGSOMRÅDE: «Grenselandet vindpark» er navnet på vindparken som ønskes bygget innenfor den blåe og røde inntegningen. Ifølge opplysningene fra NVE, vil vindkraftverket nord for Rásttigáisá bestå av mellom 100 til 267 vindturbiner, og legge beslag på cirka 78 kvadratkilometer. Begge utbyggingene vil først og fremst berøre Reinbeitedistrikt 13 – Lágesduottar, men også til dels Reinbeitedistrikt 9 – Polmak-Nordkyn.

Foto: Skjermdump fra Vindkraft Nords kart

Si din mening

Myndighetene anmoder nå de som måtte ha interesse og meninger om vindkraftutbyggingsplanene, om delta på folkemøtene som er åpne for publikum.

«NVE holder offentlige møter om saken på Kunes skole mandag 18. september kl. 18.00 og på Sirma grendehus tirsdag 19 september kl. 19.00.»

– NVE vil orientere om saksbehandlingen av meldingene. Tiltakshaver vil være representert og orientere om prosjektet og forslag til utredningsprogram, skriver NVE.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK