Hopp til innhold

Marsjerte mot vindkraft: – La fjella leve

Dersom det blir vindkraftindustri på Stokkfjellet i Sør-Trøndelag vil det være svært negativt både for reinkalving og uberørt natur, mener de som protesterer mot utbyggingen.

Banner med skriften "La Fjella Leve", ved foten av Stokkfjellet

FLERE ENGASJERTE SEG: Marsjen gikk fra Kalvåa friluftsmuseum i Selbu til foten av Stokkfjellet. På venstre i bildet er Sandra Márjá West fra sametingspartiet NSR, og Inge Even Danielsen fra Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag.

Foto: Eva Maria Fjellheim

– Dette området er på mange måter unikt, ved at reinen stopper her av seg selv. Vi bruker området både før, under og etter kalvingstiden, forteller reindriftssamen Inge Even Danielsen, fra Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, til NRK.

Han har sammen med over 100 andre vært med på en markering mot den planlagte vindkraftutbyggingen på Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag.

Utendørsbilde av Hallgeir Opdal

FORNØYD: Sekretær for Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Hallgeir Opdal, er fornøyd med oppmøtet og håper Stokkfjellet vil forbli uberørt.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sammen med Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag har reindriftssamene i sørdelen av Sápmi arrangert Stokkfjellmarsjen. En marsj de håper skal skape blest om deres kamp.

– Vi er kjempe godt fornøyd med arrangementet. Det viser at det er stor protest mot å bygge vindkraft i samisk reinbeiteland, og inngrepsfri natur, sier Hallgeir Opdal fra Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag.

Internasjonal støtte

Reindriftssamen Danielsen sier at reinen unngår å bruke områder der den ser vindmølleturbiner.

– Vi må få et bedre kunnskapsgrunnlag på plass, for nå har det kommet rapporter som viser at reinen unngår områder med vindturbiner, sier han.

Marsjen får også internasjonal støtte. Både urfolk fra Colombia og Guatemala har kommet for å vise sin solidaritet.

– Samenes rettigheter må respekteres. Det er trist å se at våre urfolkssøstre og brødre her må slåss for sine områder på samme måte som vi må i Guatemala, sier mayakvinnen Maria Isabel Soc Carrilo fra organisasjonen CONAVIGUA til NRK.

Urfolk fra Sør- og Mellom-Amerika tenner lys i forbindelse med Stokkfjellmarsjen

STØTTE SEREMONI: Bondeorganisasjonen CNA fra Colombia, bondeorganisasjonen CUC og Urfolkskvinneorganisasjonen CONAVIGUA fra Guatemala var også kommet til Selbu. Til høyre på bildet er Maria Isabel Soc Carrilo fra CONAVIGUA, til venstre er Marlyn Martinez Rojas fra CNA.

Foto: Eva Maria Fjellheim

Fikk konsesjon – behandler klage

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i 2014 konsesjon til Trønderenergi Kraft AS til å bygge og drive Stokkfjellet vindkraftverk.

– Etter NVEs vurdering er de samlede fordelene ved anlegget større enn ulempene tiltaket medfører, skriver NVE i sin begrunnelse.

NVE mener også at Stokkfjellet vindkraftverk ikke direkte vil berøre beiteområdene til reinen, i tillegg mener NVE at inngrepet i liten grad reduserer inngrepsfrie naturområder, eller villmark.

NVE mottok til sammen syv klager på vedtaket, fra blant annet friluftslivsinteresser, reindriften og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men avviste i 2015 klagene.

Klagesaken ligger nå hos Olje- og energidepartementet (OED).

Strøm til 15 000 husstander

Trønderenergi som er både utbygger og driver, har tidligere sagt til NRK at de ønsker å bidra til norske myndigheters ønske om å øke produksjonen av fornybar energi.

Tidligere har Trønderenergis kommunikasjonsdirektør, Bengt Eidem, uttalt til NRK at NVEs konsesjonsbehandling viser at det har vært en grundig og flerårig prosess med utredninger og høringer. Han bekrefter i en SMS til NRK søndag kveld, at Trønderenergi står ved det samme nå også.

– Norske myndigheter bemerker i konsesjonsdokumentet at vindkraftverket vil kun ha indirekte virkninger på reinens arealbruk. Trønderenergi er opptatt av å ha en best mulig dialog med berørte parter i de områdene vi opererer i, sa Eidem til NRK i juli.

Stokkfjellmarsjen markering med folk på tribunene

MANGE OPPMØTTE: Omtrent 120 personer møtte opp, ifølge arrangørene.

Foto: Eva Maria Fjellheim

Korte nyheter

  • Ungára dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Ungárlaš nationálačoahkkin dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Dán mearrádusa ledje vuordán. Fidesz, ráđđehusbellodat, čujuhii jo ovdal jienasteami dan guvlui ahte bohtet dohkkehit Suoma ohcamuša.

    Nato-riikkat Durka ja Ungára leat leamaš eahpesihkkarat dohkkehitgo Suoma ja Ruoŧa Nato-miellahttuvuođa. Muhto maŋŋágo Suoma presideanta, Sauli Niinistö guossuhii Durka moadde vahkku dás ovdal, de lohpidii riikka presideanta, Recep Tayyip Erdogan dohkkehit Suoma.

    Dán maŋŋá, de dieđihii Ungára ahte sii maid dohkkehit Suoma miellahttuvuođa.

  • Guohtunroassu: Šaddet biebmat bohccuid vai eai ruoinna

    Njealji Nuorta-Finnmárkku orohagain vásihit guohtunroasu, duođašta Stáhtahálddašeaddji ovttas gearggosvuođalávdegottiin. Boazodoallit šaddet fas biebmat bohccuid, vai eai ruoinna.

    – Bohccuin lea vuoibmi dan láhkai ahte mii leat biebman ja leat nagodan nu ahte eai leat goarránan, muhto olu bargu leamaš. Mii leat dál jo addán birra jándoriid, muitala Sturin Áillu Jovnna, Spierttanjárgga orohaga boazodoalli. Dán rádjai leat mannan sullii 120 tonna suoidnespáppa.

    Meteorologalaš instituhta ođđa grafihkkamodeallat duođaštit dan maid Jovnna lea vásihan dálvvi. Norgga nannámis lea Finnmárku mii lieggana eanemusat boahttevaš 100 jagi. Šaddá lieggaset ja eambbo njuoskkadat.

    – Ii hal somá leat go jiekŋu guovlu. Bohccot galggašedje beassat guohtut ieža, ja dat čuohcá dieđusge maiddái dan go eai leat miesit šat olu ja dan birgejupmái, dadjá Jovnna.

    Statsforvalteren bekrefter at det er beitekrise i fire reinbeitedistrikter i Øst-Finnmark.
  • Moitet kommišuvnna go oaivvildit ahte eai leat doarvái sámit mielde

    Ruoŧabeale Sámedikki opposišuvdnabellodagat moitet sámi duohtavuođakommišuvnna bargojoavkko, go oaivvildit ahte bargojoavkkus eai leat doarvái sámit.

    Bargojoavkkus galget leat 13 lahttu oktiibuot. Dáin lea dál dušše okta sápmelaš, ja nuppi virgái eai leat vel fidnen olbmo. Opposišuvdnabellodagat leat sádden reivve Sámedikki stivrii ja kommišuvnna ságadoallái, ja gáibidit liigečoahkkima stivrenjoavkun.

    Reivvestis moitet maiddái ahte eanaš kommišuvdnaláhtuin lea akademalaš máhtu, ja ain váilot lahttut main lea sámi árbevirolaš máhttu.

    Kommišuvnna bargojoavkku ságadoalli, Maria Persson Njajta čállá son áigu sáddet čoahkkingohččosa ja sávvá dan bokte joatkit digaštallama buori vugiin, ja gávdnat oktasaš evttohasa. Nu dieđiha SVT Sápmi.